Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Deutsches Heer og Kriegsmarine

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Deutsches Heer og Kriegsmarine

Deutsches Heer vs. Kriegsmarine

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands. Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Karl Dönitz inspiserer ubåtbasen Saint-Nazaire i Frankrike, juni 1941 hitlerhilsinger i 1938, men ble aldri tatt i bruk under andre verdenskrig. Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.

Likheter mellom Deutsches Heer og Kriegsmarine

Deutsches Heer og Kriegsmarine har 8 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Jernkorset, Nationale Volksarmee, NATO, Tysklands historie (1918–1933), Vest-Tyskland, Wehrmacht.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Deutsches Heer · Andre verdenskrig og Kriegsmarine · Se mer »

Øst-Tyskland

Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Øst-Tyskland og Deutsches Heer · Øst-Tyskland og Kriegsmarine · Se mer »

Jernkorset

Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.

Deutsches Heer og Jernkorset · Jernkorset og Kriegsmarine · Se mer »

Nationale Volksarmee

Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.

Deutsches Heer og Nationale Volksarmee · Kriegsmarine og Nationale Volksarmee · Se mer »

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.

Deutsches Heer og NATO · Kriegsmarine og NATO · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.

Deutsches Heer og Tysklands historie (1918–1933) · Kriegsmarine og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Deutsches Heer og Vest-Tyskland · Kriegsmarine og Vest-Tyskland · Se mer »

Wehrmacht

Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Deutsches Heer og Wehrmacht · Kriegsmarine og Wehrmacht · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Deutsches Heer og Kriegsmarine

Deutsches Heer har 65 relasjoner, mens Kriegsmarine har 151. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 3.70% = 8 / (65 + 151).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Deutsches Heer og Kriegsmarine. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »