Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Diktatur og Første verdenskrig

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Diktatur og Første verdenskrig

Diktatur vs. Første verdenskrig

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer. Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Likheter mellom Diktatur og Første verdenskrig

Diktatur og Første verdenskrig har 8 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Demokrati, Diktatur, Josef Stalin, Julius Cæsar, Keiserdømme, Konstitusjonelt monarki, Polarisering (politikk og samfunn).

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Adolf Hitler og Diktatur · Adolf Hitler og Første verdenskrig · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Demokrati og Diktatur · Demokrati og Første verdenskrig · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Diktatur og Diktatur · Diktatur og Første verdenskrig · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Diktatur og Josef Stalin · Første verdenskrig og Josef Stalin · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Diktatur og Julius Cæsar · Første verdenskrig og Julius Cæsar · Se mer »

Keiserdømme

Et keiserdømme eller keiserrike er et monarki der statssjefen er en keiser eller keiserinne.

Diktatur og Keiserdømme · Første verdenskrig og Keiserdømme · Se mer »

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.

Diktatur og Konstitusjonelt monarki · Første verdenskrig og Konstitusjonelt monarki · Se mer »

Polarisering (politikk og samfunn)

Polarisering er i statsvitenskapen at synspunkter deler seg i to leire, to poler.

Diktatur og Polarisering (politikk og samfunn) · Første verdenskrig og Polarisering (politikk og samfunn) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Diktatur og Første verdenskrig

Diktatur har 50 relasjoner, mens Første verdenskrig har 852. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 0.89% = 8 / (50 + 852).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Diktatur og Første verdenskrig. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »