Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Doktrine

Index Doktrine

En doktrine (fra latin) er en læresetning eller lære.

25 relasjoner: Aksiom, Bresjnev-doktrinen, Bush-doktrinen, Den kalde krigen, Dogme, Første verdenskrig, Gerasimovdoktrinen, Hallsteindoktrinen, Indoktrinering, Kirkesamfunn, Latin, Manifest, Militærdoktrine, Militærvesen, Monroedoktrinen, Nixon-doktrinen, Religion, Skyttergravskrig, Soldat, Taktikk, Terrorbalanse, Trosbekjennelse, Truman-doktrinen, Våpen, Wilson-doktrinen.

Aksiom

Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.

Ny!!: Doktrine og Aksiom · Se mer »

Bresjnev-doktrinen

Ulrich Kohls/Bundesarchiv (1967) Bresjnev-doktrinen var et sovjetisk utenrikspolitisk program oppkalt etter politikeren Leonid Bresjnev.

Ny!!: Doktrine og Bresjnev-doktrinen · Se mer »

Bush-doktrinen

Bush-doktrinen er en betegnelse for et sett retningslinjer for amerikansk utenrikspolitikk, som først ble fremført av USAs president George W. Bush i en tale 1. juni 2002.

Ny!!: Doktrine og Bush-doktrinen · Se mer »

Den kalde krigen

antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).

Ny!!: Doktrine og Den kalde krigen · Se mer »

Dogme

Dogme er det samme som læresetning.

Ny!!: Doktrine og Dogme · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Doktrine og Første verdenskrig · Se mer »

Gerasimovdoktrinen

Armégeneral Valerij Gerasimov Gerasimovdoktrinen (russisk:Доктрина Герасимова) et utenrikspolitisk program som tilskrives den russiske generalstabssjef armégeneral V.V. Gerasimov.

Ny!!: Doktrine og Gerasimovdoktrinen · Se mer »

Hallsteindoktrinen

Konrad Adenauer i Moskva i 1955.Walter Hallstein i 1969. Hallsteindoktrinen var fra 1955 en nøkkeldoktrine i Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) utenrikspolitikk.

Ny!!: Doktrine og Hallsteindoktrinen · Se mer »

Indoktrinering

Hitlers unge medlemmer viser frem nazihilsen i Lustgarten, Berlin, 1933. Jente som holder styreleder Maos sitater (1968) Indoktrinering kan bety dels opplæring, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask.

Ny!!: Doktrine og Indoktrinering · Se mer »

Kirkesamfunn

Et kirkesamfunn eller et kristent trossamfunn er et religiøs gruppering som er identifiserbar ved sitt navn, sin struktur og/eller sin lære.

Ny!!: Doktrine og Kirkesamfunn · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Doktrine og Latin · Se mer »

Manifest

Et manifest (fra Italiensk manifesto, igjen fra latin, manifestus) er en tekst som danner grunnlaget for en ideologi, en kunstnerisk retning eller en annen slags kulturell bevegelse, gjennom å gjøre rede for prinsippene og intensjonene som ligger til grunn.

Ny!!: Doktrine og Manifest · Se mer »

Militærdoktrine

Militærdoktrine er uttrykk for hvordan militære styrker bidrar til kampanjer, store operasjoner, kamper, og engasjementer.

Ny!!: Doktrine og Militærdoktrine · Se mer »

Militærvesen

Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.

Ny!!: Doktrine og Militærvesen · Se mer »

Monroedoktrinen

President James Monroe, hvis navn er knyttet til Monroedoktrinen Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner.

Ny!!: Doktrine og Monroedoktrinen · Se mer »

Nixon-doktrinen

Nixon-doktrinen (også kjent som Guam-doktrinen, siden den ble presentert av Richard Nixon under en pressekonferanse i Guam i juli 1969) innebærer at USA forventer at landets allierte tar ansvar for sitt eget militære forsvar, men at amerikanerne vil støtte sine allierte om nødvendig.

Ny!!: Doktrine og Nixon-doktrinen · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Doktrine og Religion · Se mer »

Skyttergravskrig

Skyttergravskrig er en form for krigføring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger.

Ny!!: Doktrine og Skyttergravskrig · Se mer »

Soldat

En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.

Ny!!: Doktrine og Soldat · Se mer »

Taktikk

Taktikk kommer fra gresk τακτική (taktike) og er opprinnelig militært vokabular i betydningen «å organisere og lede tropper».

Ny!!: Doktrine og Taktikk · Se mer »

Terrorbalanse

Terrorbalanse var det som forhindret atomkrig mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen gjennom ideen om garantert gjensidig ødeleggelse, at frykten mellom nasjonene ble balansert av frykten for en atomkrig som ville ramme det ene landet like mye som det andre.

Ny!!: Doktrine og Terrorbalanse · Se mer »

Trosbekjennelse

En trosbekjennelse er en tekst som uttrykker de grunnleggende og viktigste sidene ved en religion/religiøs tro.

Ny!!: Doktrine og Trosbekjennelse · Se mer »

Truman-doktrinen

President Truman i 1950 Truman-doktrinen var et utenrikspolitisk prinsipp som ble uttrykt av president Harry S. Truman i 1947 som et svar på Sovjetunionens, senere også Kinas, økende innflytelse i internasjonal politikk.

Ny!!: Doktrine og Truman-doktrinen · Se mer »

Våpen

Et våpen er et redskap som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.

Ny!!: Doktrine og Våpen · Se mer »

Wilson-doktrinen

Wilson-doktrinen er en regel i Storbritannia som forbyr politiet og etterretningstjenestene å avlytte telefonene til medlemmer av House of Commons og House of Lords.

Ny!!: Doktrine og Wilson-doktrinen · Se mer »

Omdirigeringer her:

Læresetning, Trossetning.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »