Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Donegal (grevskap) og Irland
Donegal (grevskap) og Irland har 13 ting til felles (i Unionpedia): Belfastavtalen, Den irske fristaten, Euro, Gaeltacht, Golfstrømmen, Hungersnøden i Irland 1845–1849, Irlands grevskap, Irsk, Konflikten i Nord-Irland, Nord-Irland, Sinn Féin, Skotsk, Ulster.
Belfastavtalen
Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.
Belfastavtalen og Donegal (grevskap) · Belfastavtalen og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Donegal (grevskap) · Den irske fristaten og Irland ·
Euro
Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet.
Donegal (grevskap) og Euro · Euro og Irland ·
Gaeltacht
Gaeltachtaí Et gaeltacht (flertall gaeltachtaí) er et område i Irland hvor irsk er offisielt anerkjent som majoritetens førstespråk.
Donegal (grevskap) og Gaeltacht · Gaeltacht og Irland ·
Golfstrømmen
Vanntemperaturer i Golfstrømmen Etter Newfoundland fortsetter Golfstrømmen som Den nordatlantiske strømmen. Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet.
Donegal (grevskap) og Golfstrømmen · Golfstrømmen og Irland ·
Hungersnøden i Irland 1845–1849
type.
Donegal (grevskap) og Hungersnøden i Irland 1845–1849 · Hungersnøden i Irland 1845–1849 og Irland ·
Irlands grevskap
De 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Irlands grevskap er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter.
Donegal (grevskap) og Irlands grevskap · Irland og Irlands grevskap ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Donegal (grevskap) og Irsk · Irland og Irsk ·
Konflikten i Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland 1968–1998 (på engelsk kjent som The Troubles) betegner den mest intense perioden med indre konflikt i Nord-Irland, en del av Storbritannia.
Donegal (grevskap) og Konflikten i Nord-Irland · Irland og Konflikten i Nord-Irland ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Donegal (grevskap) og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Donegal (grevskap) og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin ·
Skotsk
Skotsk (Scots) er et språk som tales i Skottland og av en liten minoritet i Ulster, de fleste av disse i Nord-Irland men også noen i grenseområdet i Irland i sør.
Donegal (grevskap) og Skotsk · Irland og Skotsk ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Donegal (grevskap) og Irland
- Det de har til felles Donegal (grevskap) og Irland
- Likheter mellom Donegal (grevskap) og Irland
Sammenligning mellom Donegal (grevskap) og Irland
Donegal (grevskap) har 49 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 2.86% = 13 / (49 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Donegal (grevskap) og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
