Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Drivhuseffekt og Karbondioksid

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Drivhuseffekt og Karbondioksid

Drivhuseffekt vs. Karbondioksid

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten. Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Likheter mellom Drivhuseffekt og Karbondioksid

Drivhuseffekt og Karbondioksid har 30 ting til felles (i Unionpedia): Andeler per million, Antarktis, Arktis, Boreal barskog, Charles David Keeling, Den industrielle revolusjon, Drivhus, Elektromagnetisk stråling, Energikilde, Fossilt brensel, Gass, Global oppvarming, Havforsuring, Infrarød stråling, Karbonsluk, Keeling-kurven, Klimaendring, Klimagass, Mars (planet), Mauna Loa-observatoriet, Metan, NASA, National Oceanic and Atmospheric Administration, Ozon, Solen, Tetthet, Trykk, Vanndamp, Venus, Watt.

Andeler per million

Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.

Andeler per million og Drivhuseffekt · Andeler per million og Karbondioksid · Se mer »

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Antarktis og Drivhuseffekt · Antarktis og Karbondioksid · Se mer »

Arktis

10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.

Arktis og Drivhuseffekt · Arktis og Karbondioksid · Se mer »

Boreal barskog

Utsrekning av '''boreal barskog'''. Taigaskog i USA Boreal barskog eller taiga er ett av de store biomene på landjorda.

Boreal barskog og Drivhuseffekt · Boreal barskog og Karbondioksid · Se mer »

Charles David Keeling

Charles David Keeling (født 20. april 1928, død 20. juni 2005) var en amerikansk professor i oseanografi, særlig kjent for å være den første som varslet verden om muligheten av et menneskeskapt bidrag til drivhuseffekten og dermed global oppvarming i 1960-årene.

Charles David Keeling og Drivhuseffekt · Charles David Keeling og Karbondioksid · Se mer »

Den industrielle revolusjon

Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.

Den industrielle revolusjon og Drivhuseffekt · Den industrielle revolusjon og Karbondioksid · Se mer »

Drivhus

Ørkendrivhus i en botanisk hage i Bochum, Tyskland. Et gammelt forfallent drivhus, der alt vokser vilt. Et drivhus, eller veksthus, er en bygning med tak og vegger av gjennomskinnelig glass eller plast, for dyrking av planter som grønnsaker, frukt og blomster.

Drivhus og Drivhuseffekt · Drivhus og Karbondioksid · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Drivhuseffekt og Elektromagnetisk stråling · Elektromagnetisk stråling og Karbondioksid · Se mer »

Energikilde

Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.

Drivhuseffekt og Energikilde · Energikilde og Karbondioksid · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Drivhuseffekt og Fossilt brensel · Fossilt brensel og Karbondioksid · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Drivhuseffekt og Gass · Gass og Karbondioksid · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Drivhuseffekt og Global oppvarming · Global oppvarming og Karbondioksid · Se mer »

Havforsuring

Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære.

Drivhuseffekt og Havforsuring · Havforsuring og Karbondioksid · Se mer »

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Drivhuseffekt og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Karbondioksid · Se mer »

Karbonsluk

Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.

Drivhuseffekt og Karbonsluk · Karbondioksid og Karbonsluk · Se mer »

Keeling-kurven

Atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) målt på Mauna Loa Observatory fra 1958 til 2023. Variasjoner av atmosfærisk CO2-konsentrasjon over hele døgnet den 13. april 2015, Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego. Keeling-kurven eller Keelings kurve er en graf som viser den pågående endringen i konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i jordens atmosfære siden 1950-årene.

Drivhuseffekt og Keeling-kurven · Karbondioksid og Keeling-kurven · Se mer »

Klimaendring

William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.

Drivhuseffekt og Klimaendring · Karbondioksid og Klimaendring · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Drivhuseffekt og Klimagass · Karbondioksid og Klimagass · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Drivhuseffekt og Mars (planet) · Karbondioksid og Mars (planet) · Se mer »

Mauna Loa-observatoriet

Observatoriet på Mauna Loa Satellitt bilde av toppen av Mauna Loa belagt med 100-meter høydekurve. Mauna Loa-observatoriet (MLO) er et atmosfærisk observatorium på Mauna Loa på øya Hawaii.

Drivhuseffekt og Mauna Loa-observatoriet · Karbondioksid og Mauna Loa-observatoriet · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Drivhuseffekt og Metan · Karbondioksid og Metan · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Drivhuseffekt og NASA · Karbondioksid og NASA · Se mer »

National Oceanic and Atmospheric Administration

National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er en vitenskapelig etat underlagt det amerikanske Handelsdepartementet.

Drivhuseffekt og National Oceanic and Atmospheric Administration · Karbondioksid og National Oceanic and Atmospheric Administration · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Drivhuseffekt og Ozon · Karbondioksid og Ozon · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Drivhuseffekt og Solen · Karbondioksid og Solen · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Drivhuseffekt og Tetthet · Karbondioksid og Tetthet · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Drivhuseffekt og Trykk · Karbondioksid og Trykk · Se mer »

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Drivhuseffekt og Vanndamp · Karbondioksid og Vanndamp · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Drivhuseffekt og Venus · Karbondioksid og Venus · Se mer »

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Drivhuseffekt og Watt · Karbondioksid og Watt · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Drivhuseffekt og Karbondioksid

Drivhuseffekt har 175 relasjoner, mens Karbondioksid har 206. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 7.87% = 30 / (175 + 206).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Drivhuseffekt og Karbondioksid. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »