Likheter mellom Dublin og Irland
Dublin og Irland har 38 ting til felles (i Unionpedia): Act of Union 1800, Arkeologi, Bram Stoker, Bray, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Den keltiske tiger, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Drogheda, Dublin (grevskap), Dundalk, Edward Carson, England, Gaeltacht, Henrik VIII av England, Irsk, Irskesjøen, Kellsboken, Kloster, Langskip, Luas, Man, Mesolitikum, Nord-Irland, Normannere, Norrøn, Oireachtas, Patrick av Irland, ..., Påskeopprøret, Protestantisme, Skottland, Storbritannia, Viking, Wexford, Wicklowfjellene, 19. århundre. Utvid indeks (8 mer) »
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Act of Union 1800 og Dublin · Act of Union 1800 og Irland ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Dublin · Arkeologi og Irland ·
Bram Stoker
Abraham «Bram» Stoker (født 8. november 1847, død 20. april 1912) var en irsk forfatter.
Bram Stoker og Dublin · Bram Stoker og Irland ·
Bray
Bray (irsk: Bré), Placenames Database of Ireland er en kystby i den nordøstlige delen av grevskapet Wicklow i Irland.
Bray og Dublin · Bray og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Dublin · Den irske fristaten og Irland ·
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Den irske republikk og Dublin · Den irske republikk og Irland ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den irske uavhengighetskrigen og Dublin · Den irske uavhengighetskrigen og Irland ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Dublin · Den katolske kirke og Irland ·
Den keltiske tiger
Irske aviser har ofte brukt en tiger med grønne striper for å symbolisere den keltiske tiger Den keltiske tiger (engelsk: The Celtic Tiger; irsk: An Tíogar Ceilteach) er et kallenavn på den perioden med kraftig økonomisk vekst Irland opplevde i 1990-årene og begynnelsen på 2000-årene.
Den keltiske tiger og Dublin · Den keltiske tiger og Irland ·
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Dublin · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland ·
Drogheda
Drogheda (irsk: Droichead Átha) er en industri- og havneby i grevskapet Louth i Leinster på østkysten av Irland, 56 km nord for Dublin.
Drogheda og Dublin · Drogheda og Irland ·
Dublin (grevskap)
Dublin (irsk: Contae Bhaile Átha Cliath) er et tradisjonelt grevskap i Irland.
Dublin og Dublin (grevskap) · Dublin (grevskap) og Irland ·
Dundalk
Dundalk (irsk Dún Dealgan, «Dealgans borg») er administrasjonssete i grevskapet Louth i Irland.
Dublin og Dundalk · Dundalk og Irland ·
Edward Carson
Edward Henry Carson, baron Carson, (født 9. februar 1854 i Dublin, død 22. oktober 1935 i Clive Court ved Minster-in-Thanet i Isle of Thanet i Kent i England) var en britisk politiker og jurist.
Dublin og Edward Carson · Edward Carson og Irland ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Dublin og England · England og Irland ·
Gaeltacht
Gaeltachtaí Et gaeltacht (flertall gaeltachtaí) er et område i Irland hvor irsk er offisielt anerkjent som majoritetens førstespråk.
Dublin og Gaeltacht · Gaeltacht og Irland ·
Henrik VIII av England
Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død.
Dublin og Henrik VIII av England · Henrik VIII av England og Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Dublin og Irsk · Irland og Irsk ·
Irskesjøen
Irskesjøen (engelsk: Irish Sea; irsk: Muir Éireann; mansk: Y Keayn Yernagh; (på mansk). Centre for Manx Studies («Laare-Studeyrys Manninagh»). skotsk: Erse Sea; skotsk-gælisk: Muir Èireann; ulsterskotsk: Airish Sea; walisisk: Môr Iwerddon) skiller øyene Irland og Storbritannia.
Dublin og Irskesjøen · Irland og Irskesjøen ·
Kellsboken
''Kellsboken'' ca. 800: Illustrasjon av Jesus på tronen. Johannesevangeliet. Kellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet.
Dublin og Kellsboken · Irland og Kellsboken ·
Kloster
Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.
Dublin og Kloster · Irland og Kloster ·
Langskip
drakelignende krøllhaler i stavnene Fullskala polsk langskip. Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl.
Dublin og Langskip · Irland og Langskip ·
Luas
Luas. Luas (irsk for «fart, hastighet») er et bybane-system i den irske hovedstaden Dublin.
Dublin og Luas · Irland og Luas ·
Man
Man er en øy i Irskesjøen mellom England i øst, Irland i vest og Skottland i nord.
Dublin og Man · Irland og Man ·
Mesolitikum
Mesolittisk mikrolitter. Mesolitikum eller mesolittisk tid (gresk: μεσος, mesos, «midtre, mellom» + λιθος, lithos, «stein») er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid.
Dublin og Mesolitikum · Irland og Mesolitikum ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Dublin og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Dublin og Normannere · Irland og Normannere ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Dublin og Norrøn · Irland og Norrøn ·
Oireachtas
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.
Dublin og Oireachtas · Irland og Oireachtas ·
Patrick av Irland
St. Patricks dag i Buenos Aires, Argentina Patrick av Irland (Patricius Magonus Sucatus, oftest bare kjent som St. Patrick, irsk Naomh Pádraig) (født 385 eller 390, antagelig død 461 - tradisjonelt 17. mars) var Irlands apostel.
Dublin og Patrick av Irland · Irland og Patrick av Irland ·
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Dublin og Påskeopprøret · Irland og Påskeopprøret ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Dublin og Protestantisme · Irland og Protestantisme ·
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Dublin og Skottland · Irland og Skottland ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Dublin og Storbritannia · Irland og Storbritannia ·
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden. Vikingene, av norrønt víkingr, var sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia.
Dublin og Viking · Irland og Viking ·
Wexford
Wexford (irsk: Loch Garman, norrønt: Veisafjǫrðr, «Veisafjord») er administrasjonsbyen i grevskapet Wexford i Irland.
Dublin og Wexford · Irland og Wexford ·
Wicklowfjellene
Wicklowfjellene (irsk: Sléibhte Chill Mhantáin,, Placenames Database of Ireland er en fjellkjede i provinsen Leinster i Irland. Fjellkjeden utgjør det største sammenhengende høylandsområdet i Irland. Fjellkjeden strekker seg fra i retning nord-sør fra sør i grevskapet Dublin gjennom grevskapet Wicklow inn i grevskapet Wexford. De nordligste fjellene kalles også lokalt for Dublinfjellene (Sléibhte Bhaile Átha Cliath). Det er ingen irske fjell som er spesielt høye, i Wicklowfjellene er den høyeste toppen Lugnaquilla med 925 meter fulgt av Mullaghcleevaun på 846,7 meter. Toppen av Kippure er det høyeste punktet i grevskapet Dublin med sine 757 meter. Fjellene består hovedsakelig av granitt omgitt av glimmerskifer og langt eldre bergarter som kvartsitt. De ble presset opp under den kaledonske fjellkjede i begynnelsen av devonperioden og utgjør en del av Leinsterkjeden, det største sammenhengende granittområdet i Irland og Storbritannia. Fjellene skylder mye av sin nåværende topografi til virkningene av den siste istiden, som dypet ut dalene og skapte botninnsjøsjøer. Kobber og bly har vært de viktigste metallene utvunnet i fjellene, og et kortvarig gullrush skjedde på slutten av 1700-tallet, og det er fortsatt håp om at det er mer å hendte. Flere store elvesystemer har sin kilde i fjellene, slik som elvene Liffey, Dargle, Slaney og Avoca. Powerscourt-fossen er den nest høyeste i Irland på 121 meter. En rekke av disse elvene har blitt utnyttet for å lage vannreservoarer for drikkevann for Dublin og dens omgivelser. Wicklowfjellene har et temperert maritimt klima med milde, fuktige somre og kjølige, våte vintre. Det dominerende habitatet til opplandet består av terrengdekkende myrer, lynghei og opplandsgressslette. Høylandet støtter en rekke fuglearter, blant annet dvergfalk og vandrefalk. Dalene er en blanding av barskog og løvskog. Rester av forlatt landsby for gruvearbeidere i Glendalough Fjellene har vært bebodd siden minst neolittisk tid (bondesteinalderen), og en rekke typiske monumenter, særskilt en rekke ganggraver, har overlevd fram til i dag. Stout (1994), s. 6. Klosteret i Glendalough, grunnlagt på slutten av 600-tallet av den hellige Kevin, var et viktig senter for den tidlige kirken i Irland. Etter den normanniske invasjonen på 1100-tallet ble Wicklowfjellene et befestet og gjemmested for irske klaner som var motstandere av engelsk styre. Familiene O'Byrne og O'Toole drev en krig hvor de trakasserte engelske nybyggerne i nesten fem århundrer. Senere hadde fjellene opprørere under opprøret i 1798. Opprøraktiviteten døde ut etter byggingen av en militærvei (nå regionvei R115) på begynnelsen av 1800-tallet, og fjellene begynte å tiltrekke turister til ruinene ved Glendalough og for å beundre fjellandskapet. Wicklowfjellene fortsetter å være en stor attraksjon for turisme og rekreasjon. Hele opplandsområdet er utpekt som et spesielt viktig verneområde og som et beskyttet fugleområde under EU-lovgivningen. Wicklowfjellene nasjonapark ble etablert i 1991 for å bevare det lokale biologiske mangfoldet og landskapet.
Dublin og Wicklowfjellene · Irland og Wicklowfjellene ·
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Dublin og Irland
- Det de har til felles Dublin og Irland
- Likheter mellom Dublin og Irland
Sammenligning mellom Dublin og Irland
Dublin har 143 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 38, er den Jaccard indeksen 6.92% = 38 / (143 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Dublin og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: