Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Dvergplanet og Ganymedes (måne)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Dvergplanet og Ganymedes (måne)

Dvergplanet vs. Ganymedes (måne)

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer. Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.

Likheter mellom Dvergplanet og Ganymedes (måne)

Dvergplanet og Ganymedes (måne) har 28 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Atmosfære, Bane, Baneresonans, Callisto (måne), Europa (måne), Galileiske måner, Inklinasjon, Io (måne), Jupiter, Kelvin, Masse, Månen, Merkur, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, New Horizons, Omløpstid, Planet, Pluto, Saturn, Saturns måner, Silikat, Solen, Solsystemet, Stjerne, Tetthet, Titan (måne).

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Aksehelning og Dvergplanet · Aksehelning og Ganymedes (måne) · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Dvergplanet · Atmosfære og Ganymedes (måne) · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Dvergplanet · Bane og Ganymedes (måne) · Se mer »

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Baneresonans og Dvergplanet · Baneresonans og Ganymedes (måne) · Se mer »

Callisto (måne)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.

Callisto (måne) og Dvergplanet · Callisto (måne) og Ganymedes (måne) · Se mer »

Europa (måne)

Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.

Dvergplanet og Europa (måne) · Europa (måne) og Ganymedes (måne) · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Dvergplanet og Galileiske måner · Galileiske måner og Ganymedes (måne) · Se mer »

Inklinasjon

Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.

Dvergplanet og Inklinasjon · Ganymedes (måne) og Inklinasjon · Se mer »

Io (måne)

Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.

Dvergplanet og Io (måne) · Ganymedes (måne) og Io (måne) · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Dvergplanet og Jupiter · Ganymedes (måne) og Jupiter · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Dvergplanet og Kelvin · Ganymedes (måne) og Kelvin · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Dvergplanet og Masse · Ganymedes (måne) og Masse · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Dvergplanet og Månen · Ganymedes (måne) og Månen · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Dvergplanet og Merkur · Ganymedes (måne) og Merkur · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Dvergplanet og Naturlig satellitt · Ganymedes (måne) og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Dvergplanet og Nedslagskrater · Ganymedes (måne) og Nedslagskrater · Se mer »

New Horizons

Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.

Dvergplanet og New Horizons · Ganymedes (måne) og New Horizons · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Dvergplanet og Omløpstid · Ganymedes (måne) og Omløpstid · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Dvergplanet og Planet · Ganymedes (måne) og Planet · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Dvergplanet og Pluto · Ganymedes (måne) og Pluto · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Dvergplanet og Saturn · Ganymedes (måne) og Saturn · Se mer »

Saturns måner

''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.

Dvergplanet og Saturns måner · Ganymedes (måne) og Saturns måner · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Dvergplanet og Silikat · Ganymedes (måne) og Silikat · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Dvergplanet og Solen · Ganymedes (måne) og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Dvergplanet og Solsystemet · Ganymedes (måne) og Solsystemet · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Dvergplanet og Stjerne · Ganymedes (måne) og Stjerne · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Dvergplanet og Tetthet · Ganymedes (måne) og Tetthet · Se mer »

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Dvergplanet og Titan (måne) · Ganymedes (måne) og Titan (måne) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Dvergplanet og Ganymedes (måne)

Dvergplanet har 120 relasjoner, mens Ganymedes (måne) har 170. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 9.66% = 28 / (120 + 170).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Dvergplanet og Ganymedes (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »