Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Dødehavsrullene og Septuaginta

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Dødehavsrullene og Septuaginta

Dødehavsrullene vs. Septuaginta

Skriftrullene med avskrift. Dødehavsrullene er en samling av cirka 950 religiøse tekster fra jødisk tro og kultur, nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 90 e.Kr., som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i ørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet. Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Likheter mellom Dødehavsrullene og Septuaginta

Dødehavsrullene og Septuaginta har 17 ting til felles (i Unionpedia): Bibelen, Det gamle testamentet, Esters bok, Femte Mosebok, Gammeltestamentlige apokryfer, Gresk, Israelitter, Jødedom, Jerusalem, Jesajaboken, Menighet, Mosebøkene, Salmenes bok, Siraks bok, Tekst, Teologi, Tobits bok.

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Bibelen og Dødehavsrullene · Bibelen og Septuaginta · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Dødehavsrullene og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Septuaginta · Se mer »

Esters bok

''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.

Dødehavsrullene og Esters bok · Esters bok og Septuaginta · Se mer »

Femte Mosebok

Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.

Dødehavsrullene og Femte Mosebok · Femte Mosebok og Septuaginta · Se mer »

Gammeltestamentlige apokryfer

En avgjørende scene i Judits bok: Judit rømmer med hærføreren Holofernes' hode; fra Michelangelos freske i det sixtinske kapell, ca. 1535. De gammeltestamentlige apokryfer eller Deuterokanoniske bøker er en løst definert gruppe religiøse skrifter som er skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers, samt noen tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen Septuaginta.

Dødehavsrullene og Gammeltestamentlige apokryfer · Gammeltestamentlige apokryfer og Septuaginta · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Dødehavsrullene og Gresk · Gresk og Septuaginta · Se mer »

Israelitter

Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.

Dødehavsrullene og Israelitter · Israelitter og Septuaginta · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Dødehavsrullene og Jødedom · Jødedom og Septuaginta · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Dødehavsrullene og Jerusalem · Jerusalem og Septuaginta · Se mer »

Jesajaboken

Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.

Dødehavsrullene og Jesajaboken · Jesajaboken og Septuaginta · Se mer »

Menighet

Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk trossamfunn, med medlemmer som bor innenfor et nærmere definert område og kommer sammen i samme forsamlingshus.

Dødehavsrullene og Menighet · Menighet og Septuaginta · Se mer »

Mosebøkene

Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.

Dødehavsrullene og Mosebøkene · Mosebøkene og Septuaginta · Se mer »

Salmenes bok

En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.

Dødehavsrullene og Salmenes bok · Salmenes bok og Septuaginta · Se mer »

Siraks bok

Fyndordet «Heller bo sammen med løver og draker enn være i hus med en ondsinnet kvinne» fra Siraks bok 25;16 gjengitt i en tysk billedbibel fra 1751. Siraks bok eller Jesu Siraks sønns visdom er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.

Dødehavsrullene og Siraks bok · Septuaginta og Siraks bok · Se mer »

Tekst

En av de korteste og vanligste tekstene består av et enkelt ordbilde på fire bokstaver. Leirtavler med kileskrift fra det gamle Persia inneholder noen av de eldste bevarte tekstene i verden. Her en tavle fra rundt år 2400 f. Kr. Koran-tekst i manuskript fra Al-Andalus i Spania fra 1100-tallet. Et leksikon består av en stor mengde korte sak- eller faktatekster om forskjellige emner. Her ''Illustreret norsk konversationsleksikon'' fra 1907–1913. En tekst er vanligvis en skrevet eller trykt samling ord som danner en mening, ofte er det ord i en fortelling.

Dødehavsrullene og Tekst · Septuaginta og Tekst · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Dødehavsrullene og Teologi · Septuaginta og Teologi · Se mer »

Tobits bok

Tobias tar farvel med faren sin. Oljemaleri av William Bouguereau (1860) Tobits bok (eller Tobias' bok) er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.

Dødehavsrullene og Tobits bok · Septuaginta og Tobits bok · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Dødehavsrullene og Septuaginta

Dødehavsrullene har 110 relasjoner, mens Septuaginta har 87. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 8.63% = 17 / (110 + 87).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Dødehavsrullene og Septuaginta. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »