Raskere tilgang enn browser!
137 relasjoner: Afaia, Afaiatempelet, Aiakos, Akilles, Anatolia, Antikken, Argolida, Argos, Arkaisk tidsperiode, Asopos, Athen, Athene, Attikí, Østromerriket, Balkan, Barbar, Boiotia, Bomull, Dødsriket, De joniske øyer, De saroniske øyer, Demaratos, Den gresk-ortodokse kirke, Den greske selvstendighetskrigen, Det osmanske rike, Doge, Dorere, Dorisk søyleorden, Eforos, Egeerhavet, Egina, Ekte fiken, Ekte vinranke, Epidauros, Eretria, Evvia, Feidon, Freden i Karlowitz, Fyrstedømmet Akhaia, Gresk, Gresk mytologi, Gudinne, Gulflankedelfin, Hades, Hellas, Hellas’ periferier, Helt, Herodot, Hydrofoil, Ioannis Kapodistrias, ..., Islam, Jødedom, Jøder, Jonere, Kalk, Khalkis, Kimon, Kleomenes I, Kongeriket Makedonia, Korint, Korintbukta, Korintkrigen, Kreta, Kykladene, Lakonia, Leotykides, Lydia, Lysandros, Mandel, Marmor, München, Metope, Middelalderen, Midtøsten, Milet, Minoisk kultur, Minos, Minyere, Monemvasia, Moreakrigen, Museum, Mykene, Mykensk kultur, Myrmidonere, Myte, Nafplio, Najade, Naukratis, Nikias, Obsidian, Oldtidens Egypt, Oliven, Orakel, Ostrakisme, Passarowitz-traktaten, Peisistratos, Pelevs, Peloponnes, Peloponneskrigen, Periferienheten Øyene, Perserriket, Pest, Pireus, Pireus (prefektur), Pistasjnøtter, Polis, Republikken Venezia, Romerriket, Samos, San Giorgio Maggiore, Sankt Georg, Saroniabukta, Sement, Shkodër, Sjørøveren Barbarossa, Sjørøveri, Skilpadder, Slavere, Spinalonga, Steinalderen, Strabon, Suleiman I den store, Sunion, Svartehavet, Tempel, Theben (Hellas), Triangel, Troizen, Troja, Tyskland, Vulkan, Xerxes I av Persia, Zevs, 1684, 1693, 1811, 1821. Utvid indeks (87 mer) »
Afaia
Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).
Ny!!: Egina og Afaia · Se mer »
Afaiatempelet
Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Ny!!: Egina og Afaiatempelet · Se mer »
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Egina og Aiakos · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Egina og Akilles · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Egina og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Egina og Antikken · Se mer »
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Ny!!: Egina og Argolida · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Egina og Argos · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Egina og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Egina og Asopos · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Egina og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Egina og Athene · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Egina og Attikí · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Egina og Østromerriket · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Egina og Balkan · Se mer »
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Ny!!: Egina og Barbar · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Egina og Boiotia · Se mer »
Bomull
* G. arboreum.
Ny!!: Egina og Bomull · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Egina og Dødsriket · Se mer »
De joniske øyer
De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.
Ny!!: Egina og De joniske øyer · Se mer »
De saroniske øyer
De saroniske øyer (gresk: Νησιά τουΑργοσαρωνικού) er en gresk øygruppe som har navn etter Saroniabukta ved Egeerhavet hvor de er lokalisert, rett utenfor kysten av det greske fastlandet, og ikke langt fra hovedstaden Athen.
Ny!!: Egina og De saroniske øyer · Se mer »
Demaratos
Demaratos, konge av Sparta fra 515 til 491 f.Kr.
Ny!!: Egina og Demaratos · Se mer »
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Ny!!: Egina og Den gresk-ortodokse kirke · Se mer »
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Ny!!: Egina og Den greske selvstendighetskrigen · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Egina og Det osmanske rike · Se mer »
Doge
Portrett av dogen Giovanni Mocenigo, maleri av Gentile Bellini (1480). Han bærer ''Corno Ducale'', hatten til dogen som symbolisrte hans posisjon. Doge (flertall dogi eller doges) var den venetianske tittelen til statsoverhodene i en rekke italienske republikker i middelalderen og renessansen, hvorav de mest kjent er republikkene Venezia, Amalfi og Genova.
Ny!!: Egina og Doge · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Egina og Dorere · Se mer »
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Ny!!: Egina og Dorisk søyleorden · Se mer »
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Ny!!: Egina og Eforos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Egina og Egeerhavet · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Egina og Egina · Se mer »
Ekte fiken
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Ny!!: Egina og Ekte fiken · Se mer »
Ekte vinranke
Ekte vinranke (Vitis vinifera) er en klatrende busk i vinfamilien.
Ny!!: Egina og Ekte vinranke · Se mer »
Epidauros
Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.
Ny!!: Egina og Epidauros · Se mer »
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Ny!!: Egina og Eretria · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Egina og Evvia · Se mer »
Feidon
Utsyn utover dagens Argos, sett fra det antikke teateret, det eldste i Hellas. Feidon (gresk: Φείδων; engelsk: Pheidon) var konge av den greske bystaten Argos på 600-tallet f.Kr.
Ny!!: Egina og Feidon · Se mer »
Freden i Karlowitz
Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia).
Ny!!: Egina og Freden i Karlowitz · Se mer »
Fyrstedømmet Akhaia
Fyrstedømmet Akhaia eller Achaea (gresk: Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας) var en korsfarerstat og en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet Det bysantinske riket etter erobringen av Konstantinopel under det fjerde korstog.
Ny!!: Egina og Fyrstedømmet Akhaia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Egina og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Egina og Gresk mytologi · Se mer »
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Ny!!: Egina og Gudinne · Se mer »
Gulflankedelfin
Gulflankedelfin (Delphinus delphis) er et sjøpattedyr i slekten Delphinus, som er monotypisk.
Ny!!: Egina og Gulflankedelfin · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Egina og Hades · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Egina og Hellas · Se mer »
Hellas’ periferier
Dette er en liste over de tretten periferiene (gresk: περιφέρειες, perifériës, entall περιφέρεια, periféria; «region/-er») i Hellas.
Ny!!: Egina og Hellas’ periferier · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Egina og Helt · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Egina og Herodot · Se mer »
Hydrofoil
TurboJETs Urzela JetFoil. kanadisk hydrofoil bygget som eksperimentfartøy. Hydrofoilene er det selve fartøyet svever på i vann – det ser ut som vinger som er festet under skroget. Hydrofoil (fra gresk: hydro, «vann» + engelsk: foil, «blad», Bokmålsordboka) er båt med bæreplan eller vinger som får skroget til å løfte seg over vannet når båten kommer opp i en bestemt hastighet.
Ny!!: Egina og Hydrofoil · Se mer »
Ioannis Kapodistrias
Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født, død) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas.
Ny!!: Egina og Ioannis Kapodistrias · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Egina og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Egina og Jødedom · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Egina og Jøder · Se mer »
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Ny!!: Egina og Jonere · Se mer »
Kalk
Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.
Ny!!: Egina og Kalk · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Egina og Khalkis · Se mer »
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Ny!!: Egina og Kimon · Se mer »
Kleomenes I
Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Egina og Kleomenes I · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Egina og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Egina og Korint · Se mer »
Korintbukta
Korintbukta (gresk: Κορινθιακός Kόλπος, Korinthiakόs Kόlpos) er en dyp og smal havbukt som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet.
Ny!!: Egina og Korintbukta · Se mer »
Korintkrigen
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.
Ny!!: Egina og Korintkrigen · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Egina og Kreta · Se mer »
Kykladene
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.
Ny!!: Egina og Kykladene · Se mer »
Lakonia
Lakonia (gresk: Λακωνία) er en regional enhet (prefektur) i Hellas.
Ny!!: Egina og Lakonia · Se mer »
Leotykides
Leotykides (født ca. 545, død 469 f.Kr.) var konge i Sparta fra 491 til 476 f.Kr. Han ledet spartanske styrker under perserkrigene fra 490 til 478 f.Kr.
Ny!!: Egina og Leotykides · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Egina og Lydia · Se mer »
Lysandros
Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr..
Ny!!: Egina og Lysandros · Se mer »
Mandel
Mandel (flertall «mandler») er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis, som er et løvtre.
Ny!!: Egina og Mandel · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Egina og Marmor · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Egina og München · Se mer »
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer. De mest berømte eksemplene er de 92 metopene på frisen i Parthenon, som viser kampen mellom kentaurer og lapither.
Ny!!: Egina og Metope · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Egina og Middelalderen · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Egina og Midtøsten · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Egina og Milet · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Egina og Minoisk kultur · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Egina og Minos · Se mer »
Minyere
Levningene av akropolis sett fra øst i Orkhomenos, byen som skal ha vært sentrum for minyere. Minyere (gresk: Μινύες eller Μινύαι) var i henhold til gresk mytologi en urgresk, opprinnelig og forhistorisk folkegruppe i Thessalia og Boiotia.
Ny!!: Egina og Minyere · Se mer »
Monemvasia
Monemvasia, (gresk: Μονεμβασία) kalt Malvasia av frankerne, er en festning med en gammel by, beliggende på en smal odde på den østlige side av på Laconia-kysten sørøst på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Egina og Monemvasia · Se mer »
Moreakrigen
Moreakrigen er det mer kjente navnet for den sjette osmansk-venetianske krigen. Krigen ble utkjempet mellom 1684 og 1699, som en del av den større konflikten kjent som den store tyrkiske krigen mellom Republikken Venezia og Det osmanske riket. Kamphandlingene ble utført fra Dalmatia til Egearhavet, men det store felttoget i krigen var den venetianske erobringen av Morea på (Peloponnes) sør i Hellas.
Ny!!: Egina og Moreakrigen · Se mer »
Museum
Planetmodell i American Museum of Natural History i New York i USA. Sør-Atlanteren. Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.
Ny!!: Egina og Museum · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Egina og Mykene · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Egina og Mykensk kultur · Se mer »
Myrmidonere
Myrmidonere (gresk: Μυρμιδόνες) var i henhold til gresk mytologi et legendarisk folk.
Ny!!: Egina og Myrmidonere · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Egina og Myte · Se mer »
Nafplio
Grunnlovsplassen i Nafplio Nafplio (gresk: Ναύπλιο; alt. skrivemåter: Nauplion, Nafplion, Navplion) er en by i Hellas.
Ny!!: Egina og Nafplio · Se mer »
Najade
Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.
Ny!!: Egina og Najade · Se mer »
Naukratis
Lokalisering av Naukratis og omgivelser. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen. Gresk vase med relieff. Museo Archeologico Regionale (Palermo) Petries skisseplan over Naukratis. Sittende sfinks. Tallerken, østlig gresk-orientalsk, 6. årh. f.Kr. Fra Naukratis i Egypt. Naukratis (gresk: Ναύκρατις) var en antikk by i oldtidens Egypt på Kanopus-siden av Nilen, 72 km fra åpen sjø og til Alexandria, den senere hovedstaden for det greske, ptolemeiske kongedømme.
Ny!!: Egina og Naukratis · Se mer »
Nikias
Nikias (født 470, død 413 f.Kr.) var en strategos og statsmann i antikkens Hellas.
Ny!!: Egina og Nikias · Se mer »
Obsidian
Obsidian i naturlig form funnet i Oregon, USA. Obsidian er naturlig forekommende glass i form av naturlig bergart, ofte dannet ved rask nedkjøling av ryolitt.
Ny!!: Egina og Obsidian · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Egina og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oliven
Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.
Ny!!: Egina og Oliven · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Egina og Orakel · Se mer »
Ostrakisme
Ostrakon med Perikles' navn, 444 eller 443 f.Kr. Ostrakisme (gresk: ὀστρακισμός, ostrakismos, fra ostrakon, potteskår) er en tradisjon athenerne brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.
Ny!!: Egina og Ostrakisme · Se mer »
Passarowitz-traktaten
250px Passarowitz-traktaten eller Požarevac-traktaten var en fredsavtale mellom Det osmanske rike på den ene siden og Habsburg-monarkiet og republikken Venezia på den andre.
Ny!!: Egina og Passarowitz-traktaten · Se mer »
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Ny!!: Egina og Peisistratos · Se mer »
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Egina og Pelevs · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Egina og Peloponnes · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Egina og Peloponneskrigen · Se mer »
Periferienheten Øyene
Periferieiningen Øyene. Periferienheten Øyene (gresk: Περιφερειακή Ενότητα Νήσων, Periferiakí enótita Níson) er en regional enhet og en av de åtte periferienheter i periferien Attikí.
Ny!!: Egina og Periferienheten Øyene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Egina og Perserriket · Se mer »
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Ny!!: Egina og Pest · Se mer »
Pireus
Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas.
Ny!!: Egina og Pireus · Se mer »
Pireus (prefektur)
Pireus er et prefekturområde i Hellas.
Ny!!: Egina og Pireus (prefektur) · Se mer »
Pistasjnøtter
Pistasjnøtter er små grønne frø med rødlilla hinne som er innkapslet i et blekt skall.
Ny!!: Egina og Pistasjnøtter · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Egina og Polis · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Egina og Republikken Venezia · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Egina og Romerriket · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Egina og Samos · Se mer »
San Giorgio Maggiore
San Giorgio Maggiore og Venezia. San Giorgio Maggiore. San Giorgio Maggiore er en av øyene som utgjør Venezia.
Ny!!: Egina og San Giorgio Maggiore · Se mer »
Sankt Georg
Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Palestina under keiser Diokletians forfølgelse.
Ny!!: Egina og Sankt Georg · Se mer »
Saroniabukta
Saroniabukta, eller Éjinabukta (gresk: Σαρωνικός κόλπος, Saronikós Kólpos), er ei bukt i Egeerhavet, mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Ny!!: Egina og Saroniabukta · Se mer »
Sement
Sement (fra senlatin cimentum «mørtel, kalk», av latin caementum «utilhugget stein, pukk», til caedere «hugge») er i vid forstand et materiale med adhesive egenskaper.
Ny!!: Egina og Sement · Se mer »
Shkodër
Shkodër (Shkodra i bestemt form; latin: Scodra; italiensk: Scutari; serbisk: Skadar) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania.
Ny!!: Egina og Shkodër · Se mer »
Sjørøveren Barbarossa
Barbarossa, fra italiensk for «rødskjegg», også kalt Khair ed-Din, var den yngste av to brødre som på 1500-tallet var aktive som sjørøvere i Middelhavet.
Ny!!: Egina og Sjørøveren Barbarossa · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Egina og Sjørøveri · Se mer »
Skilpadder
* halsgjemmere.
Ny!!: Egina og Skilpadder · Se mer »
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Ny!!: Egina og Slavere · Se mer »
Spinalonga
Spinalonga (gresk: Σπιναλόγκα, navn i antikken Kalidon) er en gresk øy nordøst for Kreta som ligger ved inngangen til Mirabellabukta.
Ny!!: Egina og Spinalonga · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Egina og Steinalderen · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Egina og Strabon · Se mer »
Suleiman I den store
Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.
Ny!!: Egina og Suleiman I den store · Se mer »
Sunion
Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen.
Ny!!: Egina og Sunion · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Egina og Svartehavet · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Egina og Tempel · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Egina og Theben (Hellas) · Se mer »
Triangel
Et Triangel Triangel er et rytmeinstrument.
Ny!!: Egina og Triangel · Se mer »
Troizen
Troizen (gresk: Τροιζήν) er en liten by og tidligere kommune nordøst på Argolidhalvøya på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Egina og Troizen · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Egina og Troja · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Egina og Tyskland · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Egina og Vulkan · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Egina og Xerxes I av Persia · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Egina og Zevs · Se mer »
1684
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Egina og 1684 · Se mer »
1693
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Egina og 1693 · Se mer »
1811
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Egina og 1811 · Se mer »
1821
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Egina og 1821 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aegina, Aigina, Ejina, Égina, Éjina.
