Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Elektrodynamikk og Fysikk

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Elektrodynamikk og Fysikk

Elektrodynamikk vs. Fysikk

Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt. En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Likheter mellom Elektrodynamikk og Fysikk

Elektrodynamikk og Fysikk har 26 ting til felles (i Unionpedia): Atom, Den spesielle relativitetsteorien, Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektrostatikk, Elementærpartikkel, Eter (fysikk), Klassisk mekanikk, Kraft, Kvantemekanikk, Lagrange-mekanikk, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk monopol, Magnetisme, Maxwells likninger, Naturlov, Newtons bevegelseslover, Relativitetsteori, Standardmodellen.

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Atom og Elektrodynamikk · Atom og Fysikk · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Den spesielle relativitetsteorien og Elektrodynamikk · Den spesielle relativitetsteorien og Fysikk · Se mer »

Elektrisitet

Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.

Elektrisitet og Elektrodynamikk · Elektrisitet og Fysikk · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Elektrisk felt og Elektrodynamikk · Elektrisk felt og Fysikk · Se mer »

Elektrisk ladning

Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Elektrisk ladning og Elektrodynamikk · Elektrisk ladning og Fysikk · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Elektrisk strøm og Elektrodynamikk · Elektrisk strøm og Fysikk · Se mer »

Elektromagnetisk felt

Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisk felt · Elektromagnetisk felt og Fysikk · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisk stråling · Elektromagnetisk stråling og Fysikk · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisme · Elektromagnetisme og Fysikk · Se mer »

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Elektrodynamikk og Elektrostatikk · Elektrostatikk og Fysikk · Se mer »

Elementærpartikkel

Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.

Elektrodynamikk og Elementærpartikkel · Elementærpartikkel og Fysikk · Se mer »

Eter (fysikk)

Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.

Elektrodynamikk og Eter (fysikk) · Eter (fysikk) og Fysikk · Se mer »

Klassisk mekanikk

Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.

Elektrodynamikk og Klassisk mekanikk · Fysikk og Klassisk mekanikk · Se mer »

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Elektrodynamikk og Kraft · Fysikk og Kraft · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Elektrodynamikk og Kvantemekanikk · Fysikk og Kvantemekanikk · Se mer »

Lagrange-mekanikk

Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.

Elektrodynamikk og Lagrange-mekanikk · Fysikk og Lagrange-mekanikk · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Elektrodynamikk og Lys · Fysikk og Lys · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Elektrodynamikk og Lysets hastighet · Fysikk og Lysets hastighet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Elektrodynamikk og Magnetfelt · Fysikk og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk monopol

En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.

Elektrodynamikk og Magnetisk monopol · Fysikk og Magnetisk monopol · Se mer »

Magnetisme

stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.

Elektrodynamikk og Magnetisme · Fysikk og Magnetisme · Se mer »

Maxwells likninger

Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Elektrodynamikk og Maxwells likninger · Fysikk og Maxwells likninger · Se mer »

Naturlov

En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.

Elektrodynamikk og Naturlov · Fysikk og Naturlov · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Elektrodynamikk og Newtons bevegelseslover · Fysikk og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Relativitetsteori

Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.

Elektrodynamikk og Relativitetsteori · Fysikk og Relativitetsteori · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.

Elektrodynamikk og Standardmodellen · Fysikk og Standardmodellen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Elektrodynamikk og Fysikk

Elektrodynamikk har 83 relasjoner, mens Fysikk har 197. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 9.29% = 26 / (83 + 197).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Elektrodynamikk og Fysikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »