Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom England og Skottland
England og Skottland har 28 ting til felles (i Unionpedia): Acts of Union 1707, Bank of England, Britisk pund, Canada, Danmark, Den anglikanske kirke, Den industrielle revolusjon, Den irske fristaten, Det britiske parlamentet, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Engelsk, Europa, Gammelengelsk, Irskesjøen, Jakob I av England, Kongeriket Storbritannia, Latin, London, Lothian, Malcolm III av Skottland, Nordsjøen, Petroleum, Råolje, Storbritannia, Storbritannia (øy), Tyskland, Wales, 13. århundre.
Acts of Union 1707
Acts of Union var to lover som ble vedtatt av Det engelske parlamentet og Det skotske parlamentet i 1707 som avslutning på forhandlingene om en union mellom kongerikene England (med Wales) og Skottland.
Acts of Union 1707 og England · Acts of Union 1707 og Skottland ·
Bank of England
Innsiden av Bank of England på midten av 1800-tallet. Bank of England er Storbritannias sentralbank.
Bank of England og England · Bank of England og Skottland ·
Britisk pund
Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia.
Britisk pund og England · Britisk pund og Skottland ·
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Canada og England · Canada og Skottland ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og England · Danmark og Skottland ·
Den anglikanske kirke
Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England).
Den anglikanske kirke og England · Den anglikanske kirke og Skottland ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og England · Den industrielle revolusjon og Skottland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og England · Den irske fristaten og Skottland ·
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Det britiske parlamentet og England · Det britiske parlamentet og Skottland ·
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Det forente kongerike Storbritannia og Irland og England · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Skottland ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og England · Engelsk og Skottland ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
England og Europa · Europa og Skottland ·
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
England og Gammelengelsk · Gammelengelsk og Skottland ·
Irskesjøen
Irskesjøen (engelsk: Irish Sea; irsk: Muir Éireann; mansk: Y Keayn Yernagh; (på mansk). Centre for Manx Studies («Laare-Studeyrys Manninagh»). skotsk: Erse Sea; skotsk-gælisk: Muir Èireann; ulsterskotsk: Airish Sea; walisisk: Môr Iwerddon) skiller øyene Irland og Storbritannia.
England og Irskesjøen · Irskesjøen og Skottland ·
Jakob I av England
Jakob VI av Skottland og I av England (Charles James) (født 19. juni 1566, død 27. mars 1625) var konge over England, Skottland og Irland og den første monark som hersket i de tre rikene samtidig.
England og Jakob I av England · Jakob I av England og Skottland ·
Kongeriket Storbritannia
Kongeriket Storbritannia var en selvstendig stat på øya Storbritannia fra 1.
England og Kongeriket Storbritannia · Kongeriket Storbritannia og Skottland ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
England og Latin · Latin og Skottland ·
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
England og London · London og Skottland ·
Lothian
Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn; skotsk: Lowden) er en region av det skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene av Firth of Forth og høydene Lammermuir Hills.
England og Lothian · Lothian og Skottland ·
Malcolm III av Skottland
Malcolm III (skotsk-gælisk Máel Coluim mac Donnchada (født 1031, død 13. november 1093) var konge av Skottland fra 1058 til sin død. Malcolm var eldste sønn av Duncan I. Med Malcolm oppstod Huset Dunkeld, som styrte Skottland fra 1058 til 1286. Hele fire av hans sønner ble konger av Skottland: Duncan II, Edgar, Aleksander I og David I. En femte sønn, Edmund var utpekt til arving og kanskje medkonge sammen med onkelen Donald Bane. Malcolms lange regime som varte i hele 35 år gikk forut for den skotsk-normanniske epoken. Máel Coluim mac Donnchada er den gæliske formen fra middelalderen. I de fleste anglifiserte omtaler kalles han Malcolm III, og i senere århundrer brukes også hans kallenavn Canmore som betyr «Store hode» eller «langhals» i henhold til Orknøyingenes saga. Malcolms kongedømme tilsvarte ikke det samme området som dagens moderne Skottland: de nordlige og vestlige delene av Skottland forble under uavhengig norrøn, norrønt-gælisk og gælisk kontroll, og de områdene som var under kontroll av skotske konger strakte seg ikke ut over de grenser som Malcolm II (Máel Coluim mac Cináeda) hadde satt, før en gang på 1100-tallet. Malcolm III kjempet en rekke kriger mot engelske konger. Grunnen var muligens å erobre det engelske jarledømmet Northumbria. Imidlertid resulterte disse krigene ikke i noen betydelig ekspansjon sørover. Malcolms viktigste bedrift var å fortsette en slektslinje som kom til å styre Skottland i mange år, skjønt hans rolle som «grunnlegger av et dynasti» har mer å gjøre med propagandaen til hans yngste sønn David og hans etterkommere enn med noen historiske realiteter. Malcolms andre hustru, Sankt Margaret av Skottland, ble senere helgenerklært og er Skottlands eneste kongelige helgen. Malcolm selv fikk intet rykte for å være from. Med unntak av klosteret Dunfermline Abbey er han absolutt ikke assosiert med noe betydelig religiøst byggverk eller geistlige reformer.
England og Malcolm III av Skottland · Malcolm III av Skottland og Skottland ·
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
England og Nordsjøen · Nordsjøen og Skottland ·
Petroleum
Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen. Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje.
England og Petroleum · Petroleum og Skottland ·
Råolje
En flaske råolje. Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat. Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland.
England og Råolje · Råolje og Skottland ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
England og Storbritannia · Skottland og Storbritannia ·
Storbritannia (øy)
Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.
England og Storbritannia (øy) · Skottland og Storbritannia (øy) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
England og Tyskland · Skottland og Tyskland ·
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
England og Wales · Skottland og Wales ·
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes England og Skottland
- Det de har til felles England og Skottland
- Likheter mellom England og Skottland
Sammenligning mellom England og Skottland
England har 161 relasjoner, mens Skottland har 381. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 5.17% = 28 / (161 + 381).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom England og Skottland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
