Etanol og Karbondioksid

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Etanol og Karbondioksid

Etanol vs. Karbondioksid

Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol». Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Enzym

Modell av Purine Nucleoside Phosphorylase Enzym (fra gr en zyme, i gjær) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer.

Enzym og Etanol · Enzym og Karbondioksid · Se mer »

Eten

Eten (også kalt etylen) er kjemisk forbindelse med formel C2H4 eller H2C.

Etanol og Eten · Eten og Karbondioksid · Se mer »

Fermentering

Pågående gjæringsprosess Gjæring, eller fermentering, er en katabolsk prosess, det vil si nedbryting av organiske forbindelser til enklere kjemiske forbindelser ved hjelp av enzymer.

Etanol og Fermentering · Fermentering og Karbondioksid · Se mer »

Forbrenning

Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.

Etanol og Forbrenning · Forbrenning og Karbondioksid · Se mer »

Gjærsopper

* Gjærsoppordenen Gjærsopper (Saccharomycetes) er en gruppe mikroorganismer blant soppene som er mellom 4-10 mikrometer store.

Etanol og Gjærsopper · Gjærsopper og Karbondioksid · Se mer »

Karbohydrat

Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.

Etanol og Karbohydrat · Karbohydrat og Karbondioksid · Se mer »

Løsemiddel

Et løsemiddel er en væske som brukes for å løse opp faste stoffer, gasser eller andre væsker, og for å holde stoffene i oppløsning.

Etanol og Løsemiddel · Karbondioksid og Løsemiddel · Se mer »

Sukker

Forstørret bilde av sukkerkrystaller. Sukker (fra sanskrit शर्कर, sharkara) betegner en gruppe spiselige krystallinske karbohydrater, hovedsakelig sukrose (rørsukker), fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker) og laktose (melkesukker).

Etanol og Sukker · Karbondioksid og Sukker · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Etanol og Vann · Karbondioksid og Vann · Se mer »