Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Europa og Italia
Europa og Italia har 40 ting til felles (i Unionpedia): Albansk, Alpene, Andre verdenskrig, Aostadalen, Østerrike, Christofer Columbus, De forente nasjoner, Den europeiske union, Euro, Første verdenskrig, Frankere, Frankrike, Fransk, Italiensk, Karpatene, Katalansk, Kroatisk, Kvadratkilometer, Langobarder, Madrid, Middelhavet, Milano, Mont Blanc, Monte Rosa, Napoléon Bonaparte, Napoli, NATO, Republikk, Roma, Romerriket, ..., San Marino, Sardinia, Sicilia, Slovenia, Slovensk, Sveits, Syd-Tirol, Tysk, Vatikanstaten, Vest-Europa. Utvid indeks (10 mer) »
Albansk
Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.
Albansk og Europa · Albansk og Italia ·
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alpene og Europa · Alpene og Italia ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Europa · Andre verdenskrig og Italia ·
Aostadalen
Aostadalen (italiensk Valle d'Aosta, fransk Vallée d'Aoste, frankoprovençalsk Vâl d'Aoûta) er en italiensk autonom region i den nordvestligste del av landet.
Aostadalen og Europa · Aostadalen og Italia ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Europa · Østerrike og Italia ·
Christofer Columbus
1500-tallet. Portrettet henger i «heltegalleriet» i Uffizi-palasset i Firenze og er malt etter Columbus' død. Christofer Columbus, på bokmål Kristoffer Columbus (latin: Christophorus Columbus; født mellom 31. oktober 1450 og 30. oktober 1451, død 20. mai 1506), var en opprinnelig italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann.
Christofer Columbus og Europa · Christofer Columbus og Italia ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
De forente nasjoner og Europa · De forente nasjoner og Italia ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Europa · Den europeiske union og Italia ·
Euro
Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet.
Euro og Europa · Euro og Italia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Europa og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Italia ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Europa og Frankere · Frankere og Italia ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Europa og Frankrike · Frankrike og Italia ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Europa og Fransk · Fransk og Italia ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Europa og Italiensk · Italia og Italiensk ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Europa og Karpatene · Italia og Karpatene ·
Katalansk
Katalansk (katalansk) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.
Europa og Katalansk · Italia og Katalansk ·
Kroatisk
Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan.
Europa og Kroatisk · Italia og Kroatisk ·
Kvadratkilometer
Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km².
Europa og Kvadratkilometer · Italia og Kvadratkilometer ·
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Europa og Langobarder · Italia og Langobarder ·
Madrid
Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid.
Europa og Madrid · Italia og Madrid ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Europa og Middelhavet · Italia og Middelhavet ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Europa og Milano · Italia og Milano ·
Mont Blanc
Mont Blanc (fransk: Mont Blanc; italiensk: Monte Bianco, begge i betydningen «det hvite fjell») er Vest-Europas høyeste fjell med sine, ifølge målingen av 13. september 2017, og ligger i de franske og italienske Alpene, nær grensen til Sveits.
Europa og Mont Blanc · Italia og Mont Blanc ·
Monte Rosa
Monte Rosa Monte Rosa er et fjellmassiv på grensen mellom Sveits (kantonen Valais) og Italia (regionene Piemonte og Valle d'Aosta).
Europa og Monte Rosa · Italia og Monte Rosa ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Europa og Napoléon Bonaparte · Italia og Napoléon Bonaparte ·
Napoli
Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.
Europa og Napoli · Italia og Napoli ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Europa og NATO · Italia og NATO ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Europa og Republikk · Italia og Republikk ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Europa og Roma · Italia og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Europa og Romerriket · Italia og Romerriket ·
San Marino
San Marino, offisielt Republikken San Marino, er den eldste republikken i verden, med en historie som strekker seg helt tilbake til år 301 e.Kr.
Europa og San Marino · Italia og San Marino ·
Sardinia
Capo Testa nord på Sardinia Sardinia (sardisk: Sardigna, italiensk: Sardegna) er en øy i Middelhavet mellom Italia, Spania, Tunisia og sør for Korsika.
Europa og Sardinia · Italia og Sardinia ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Europa og Sicilia · Italia og Sicilia ·
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Europa og Slovenia · Italia og Slovenia ·
Slovensk
Slovensk er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia.
Europa og Slovensk · Italia og Slovensk ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Europa og Sveits · Italia og Sveits ·
Syd-Tirol
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.
Europa og Syd-Tirol · Italia og Syd-Tirol ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Europa og Tysk · Italia og Tysk ·
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Europa og Vatikanstaten · Italia og Vatikanstaten ·
Vest-Europa
Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Europa og Italia
- Det de har til felles Europa og Italia
- Likheter mellom Europa og Italia
Sammenligning mellom Europa og Italia
Europa har 622 relasjoner, mens Italia har 437. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 3.78% = 40 / (622 + 437).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Europa og Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
