Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945)
Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) har 40 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Auschwitz, Łódź, Østerrike, De allierte (andre verdenskrig), Den røde armé, Første verdenskrig, Frankrike, Fristaden Danzig, Generalguvernementet, Generalplan Ost, Japan, Jøder, Joachim von Ribbentrop, Josef Stalin, Latvia, Lebensraum, Luftwaffe (Bundeswehr), Mähren, Münchenavtalen, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, NSDAP, Okkupasjon, Operasjon Barbarossa, Paris, Schutzstaffel, Slovakia, Storbritannia, ..., Tilintetgjørelsesleir, Tsjekkoslovakia, Tysk, Tyskland, Undervannsbåt, Versaillestraktaten, Warszawa, Wehrmacht, 1. september, 6. oktober. Utvid indeks (10 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Invasjonen av Polen · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Invasjonen av Polen · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Auschwitz og Invasjonen av Polen · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Łódź
alt.
Invasjonen av Polen og Łódź · Tysklands historie (1933–1945) og Łódź ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Invasjonen av Polen · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
De allierte (andre verdenskrig) og Invasjonen av Polen · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Invasjonen av Polen · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Invasjonen av Polen · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Invasjonen av Polen · Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Fristaden Danzig
En 20 Danzig gulden-seddel Topografisk kart over Fristaden Danzig Fristaden Danzig (tysk Freie Stadt Danzig, polsk Wolne Miasto Gdańsk) var to ganger navnet på byen Gdańsk (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som fristad.
Fristaden Danzig og Invasjonen av Polen · Fristaden Danzig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Generalguvernementet og Invasjonen av Polen · Generalguvernementet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalplan Ost
Generalplan Ost (tysk for «Generalplan Øst») var en tysk plan for å gjennomføre Adolf Hitlers ideer for de områder Tyskland erobret i Øst-Europa under andre verdenskrig.
Generalplan Ost og Invasjonen av Polen · Generalplan Ost og Tysklands historie (1933–1945) ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Invasjonen av Polen og Japan · Japan og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Invasjonen av Polen og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Invasjonen av Polen og Joachim von Ribbentrop · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Invasjonen av Polen og Josef Stalin · Josef Stalin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Invasjonen av Polen og Latvia · Latvia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Invasjonen av Polen og Lebensraum · Lebensraum og Tysklands historie (1933–1945) ·
Luftwaffe (Bundeswehr)
Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland.
Invasjonen av Polen og Luftwaffe (Bundeswehr) · Luftwaffe (Bundeswehr) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mähren
Tsjekkiske land og nåværende administrative regioner Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava, latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa.
Invasjonen av Polen og Mähren · Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Invasjonen av Polen og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Invasjonen av Polen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Invasjonen av Polen og Moskva · Moskva og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Invasjonen av Polen og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Okkupasjon
C. Hill, 2008 Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods.
Invasjonen av Polen og Okkupasjon · Okkupasjon og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Invasjonen av Polen og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Invasjonen av Polen og Paris · Paris og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Invasjonen av Polen og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slovakia
Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa.
Invasjonen av Polen og Slovakia · Slovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Invasjonen av Polen og Storbritannia · Storbritannia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tilintetgjørelsesleir
krematoriet i tilintetgjørelsesleiren Buchenwald i Hitler-Tyskland mai 1945. Transport gjennom Europa til utryddelsesleirer. Tilintetgjørelsesleirer, eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen for de konsentrasjonsleirene i det tredje rikes maktområde hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig.
Invasjonen av Polen og Tilintetgjørelsesleir · Tilintetgjørelsesleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Invasjonen av Polen og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Invasjonen av Polen og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Invasjonen av Polen og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Undervannsbåt
tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modellen fremstiller ''Nautilus'' fra ca 1800, bygget for fremdrift med sveiv av 1-2 mann. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt eller undervassbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).
Invasjonen av Polen og Undervannsbåt · Tysklands historie (1933–1945) og Undervannsbåt ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Invasjonen av Polen og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Invasjonen av Polen og Warszawa · Tysklands historie (1933–1945) og Warszawa ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Invasjonen av Polen og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
1. september
1.
1. september og Invasjonen av Polen · 1. september og Tysklands historie (1933–1945) ·
6. oktober
6.
6. oktober og Invasjonen av Polen · 6. oktober og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945)
Invasjonen av Polen har 149 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 8.64% = 40 / (149 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
