Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kina og Song-dynastiet
Kina og Song-dynastiet har 28 ting til felles (i Unionpedia): Abakus (kuleramme), Buddhisme, Chang Jiang, Den kinesiske mur, Fujian, Gansu, Guangdong, Han-dynastiet, Hangzhou, Hongkong, India, Jin-dynastiet (1115–1234), Kinesisk, Kinesisk kalligrafi, Kompass, Konfucius, Konfusianisme, Krutt, Liaodynastiet, Mencius, Pinyin, Sichuan, Sui-dynastiet, Tang-dynastiet, Taoisme, Vannbøffel, Yunnan, Zhu Jiang.
Abakus (kuleramme)
Kinesisk abakus. Bildet viser tallet 6 302 715 408. Abakus (latin abacus; gresk abax eller abakos) eller kuleramme er et gammelt regnehjelpemiddel som består av en plate eller en ramme med staver eller tråder der kuler kan skyves frem og tilbake.
Abakus (kuleramme) og Kina · Abakus (kuleramme) og Song-dynastiet ·
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Buddhisme og Kina · Buddhisme og Song-dynastiet ·
Chang Jiang
Fra Chang Jiangs midtre løp Under byggingen av De tre kløfters demning i juli 2004 Chang Jiang (kinesisk: 長江, pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika.
Chang Jiang og Kina · Chang Jiang og Song-dynastiet ·
Den kinesiske mur
Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur» (10 000 kan på kinesisk like så gjerne benyttes som synonymt med "et svært høyt antall"); også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er ikke en mur men et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer.
Den kinesiske mur og Kina · Den kinesiske mur og Song-dynastiet ·
Fujian
Fujian (kinesisk: 福建; pinyin: Fújiàn; Wade-Giles: Fu-chien; postsystem-pinyin: Fukien, Foukien) er en provins på sørøstkysten av Kina.
Fujian og Kina · Fujian og Song-dynastiet ·
Gansu
Jiayuguan i Gansu Gansu (kinesisk: 甘肃, pinyin: Gānsù, Wade-Giles: Kansu) er en provins nordvest i Folkerepublikken Kina.
Gansu og Kina · Gansu og Song-dynastiet ·
Guangdong
Guangdong (tradisjonell kinesisk: 廣東, forenklet kinesisk: 广东; pinyin: Guǎngdōng; EFEO: Kouangtong; Kinesisk postalromanisering: Kwangtung) er en provins i Folkerepublikken Kina.
Guangdong og Kina · Guangdong og Song-dynastiet ·
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Han-dynastiet og Kina · Han-dynastiet og Song-dynastiet ·
Hangzhou
Hangzhou i provinsen Zhejiang. Hangzhou (kinesisk: 杭州; pinyin: Hángzhōu, tidligere romanisert Hangchow; Hangzhoudialekt: ɦaŋ tsei) er en kinesisk sub-provinsiell storby som er hovedstad i provinsen Zhejiang.
Hangzhou og Kina · Hangzhou og Song-dynastiet ·
Hongkong
Hongkong (hanzi: 香港, pinyin: Xiānggǎng, jyutping: Hoeng1 gong2, kantonesisk Yale: Hēunggóng) er en spesiell administrativ region i den sydlige delen av Fastlands-Kina, omgitt av provinsen Guangdong.
Hongkong og Kina · Hongkong og Song-dynastiet ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
India og Kina · India og Song-dynastiet ·
Jin-dynastiet (1115–1234)
Jin-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, pinyin: Jīn Cháo; 1115–1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere.
Jin-dynastiet (1115–1234) og Kina · Jin-dynastiet (1115–1234) og Song-dynastiet ·
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Kina og Kinesisk · Kinesisk og Song-dynastiet ·
Kinesisk kalligrafi
''Tegnet '''Yǒng'''s åtte prinsipper'' Kinesisk kalligrafi (japansk: 書道, shodō) er en kunstretning som er nært knyttet til kinesisk malerkunst.
Kina og Kinesisk kalligrafi · Kinesisk kalligrafi og Song-dynastiet ·
Kompass
Et moderne kompass. Et kompass er et navigasjonsinstrument som angir retningen mot den magnetiske nordpolen.
Kina og Kompass · Kompass og Song-dynastiet ·
Konfucius
Konfucius Konfucius' palass i Qufu Konfutse eller Confucius er navneformer som i dag blir brukt på norsk for en kinesisk lærer og filosof, angivelig født 551 f.Kr.
Kina og Konfucius · Konfucius og Song-dynastiet ·
Konfusianisme
Konfutse. Konfusianisme eller konfutsianisme, også kalt ruisme (tradisjonell kinesisk: 儒學, pinyin: og tradisjonell kinesisk: 儒家思想, pinyin: rújiā sīxiǎng) eller «ideene til tilhengerne av skolen til den lærde», regnes av mange som en kinesisk religion.
Kina og Konfusianisme · Konfusianisme og Song-dynastiet ·
Krutt
Berthold Schwarz N110 røksvakt krutt Krutt er et stoff som brenner svært hurtig og brukes som drivstoff i skytevåpen.
Kina og Krutt · Krutt og Song-dynastiet ·
Liaodynastiet
Liaodynastiet (forenklet kinesisk: 辽朝; tradisjonell kinesisk: 遼朝; pinyin: Liáo Cháo, khitansk: Mos Jælut; 907–1125), også kjent som Khitan-riket (契丹國, pinyin: Qìdān Guó, khitansk: Mos diau-d kitai huldʒi gur), var et rike i det østlige Asia som hersket over Mandsjuria, Mongolia og deler av det nordlige egentlige Kina.
Kina og Liaodynastiet · Liaodynastiet og Song-dynastiet ·
Mencius
Mencius Mencius (kinesisk: 孟子, pinyin: Mèngzǐ; levetid etter de mest aksepterte oppfatninger fra 372 til 289 f.Kr. (andre mulige datoer er 385 til 303/302 f.Kr.) var en kinesisk filosof og tilhenger av konfucianismen. Han mente at menneskenaturen var moralsk, men at mennesket korrumperes av samfunnet. Mencius er også kjent under fødenavnet Meng Ke eller Ko, og levde i staten Zhou (周朝, zhōu cháo, chou ch`ao. Den lå rundt der den nåværende fylkesnivå-byen Zoucheng (邹城, opprinnelig Zou eller Zouxian) i provinsen Shandong, bare tretti kilometer sør for Qufu, Konfucius' fødested. Han var en omreisende kinesisk filosof og vismenn, og en av de fremste fortolkere og utformere av den klassiske konfucianisme. Likesom Konfucius skal han ifølge legendene har reist rundt i Kina i førti år og tilbudt sine råd om samfunnsforbedringer til de forskjellige makthavere i de kinesiske småstater. Han var embedsmann i De stridende staters tid (403–221 f.Kr.) i staten Qi (齊; qí) fra 319 til 312 f.Kr.. Han uttrykte sin sterke sønnlige hengivenhet ved at han tok tre års fri fra sine offentlige oppgaver i Qi for å sørge over sin avdøde mor. Full av skuffelse over at hans anstrengelser ikke førte til de etterlengtede forandringer i samfunnet trakk han seg til slutt tilbake fra det offentlige liv. Som en disippel av konfucianismen gikk Mencius inn for det enkelte menneskes uendelige iboende godhet (性善, xìngshàn -- Konfucius selv hadde ikke etterlatt seg noe eksplisitt om det spørsmålet), og mente at det var samfunnets innflytelse som ved sin manglende positive integrering som førte til negative karakteregenskaper hos mennesket. Han gikk også inn for at det var akseptabelt for folk å styrte og til og med drepe en hersker som ignorerte folkets behov og regjerte med brutalitet. Mencius mente at mennesket er født med en iboende moralsk sans som samfunnet har korrumpert, og at den moralske formasjon må ha som mål å fremelske dette indre medfødte moralske i mennesket igjen. Mencius begrunnet sin hypotese om menneskets godhet med at alle mennesker ligner grunnleggende på hverandre, idet de tilhører samme art levevesener. Han argumenterer med de menneskelige sanser. Alle mennesker holder lignende slag mat som velsmakende, øynene finner lignende skuer for velbehagelige, og ørene foretrekker den samme slags musikk. Mencius spør derfor om det kan være sannsynlig at mennesker skulle være forskjellige fra hverandre bare i ett, nemlig i ånden. Deretter forsøker han å forklare hvorfor mennesker er så like, og finner at de grunnleggende fellesprinsipper for det er fornuften (理, li) og rettskaffenheten (义, yi) (delvis også oversatt som plikt). Mencius forklarer at fire menneskelige evner kan finne gjenklang hos alle mennesker.
Kina og Mencius · Mencius og Song-dynastiet ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Kina og Pinyin · Pinyin og Song-dynastiet ·
Sichuan
Bro over elven Jin i Chengdu i Sichuan Sichuan (kinesisk: 四川; pinyin: Sìchuān, postromanisering: Szechwan og Szechuan) er en provins i Kina.
Kina og Sichuan · Sichuan og Song-dynastiet ·
Sui-dynastiet
Suidynastiet (kinesisk: 隋朝 pinyin: Suí cháo) var det dynastiet som gjenopprettet keiserdømmet Kina etter en lang tid med indre stridigheter.
Kina og Sui-dynastiet · Song-dynastiet og Sui-dynastiet ·
Tang-dynastiet
Tang-dynastiet (kinesisk: 唐朝; pinyin: Táng Cháo; IPA:; Wade-Giles: T'ang; middelalderkinesisk: dhɑng; 18. juni 618–4. juni 907) etterfulgte Sui-dynastiet og ble avløst av De fem dynastiers og ti kongedømmers periode i Kina.
Kina og Tang-dynastiet · Song-dynastiet og Tang-dynastiet ·
Taoisme
179x179px Taoismen, også kalt daoismen (kinesisk: 道教 eller 道家; pinyin: Dàojiào eller Dàojiā) er et religiøst-filosofisk system som anses å være utviklet fra en spesiell forståelse av Tao (道), som man primært finner nedfelt i verkene til de kinesiske vismenn Laozi og Zhuangzi.
Kina og Taoisme · Song-dynastiet og Taoisme ·
Vannbøffel
Vannbøffel (Bubalus bubalis) er en type okse som tilhører underfamilien oksedyr.
Kina og Vannbøffel · Song-dynastiet og Vannbøffel ·
Yunnan
Rismarker i Yunnan sett fra lufta Yunnan (forenklet kinesisk: 云南; tradisjonell kinesisk: 雲南; pinyin: Yúnnán) er en provins i Kina.
Kina og Yunnan · Song-dynastiet og Yunnan ·
Zhu Jiang
Zhu Jiang (også kalt Perleelva eller Perlefloden) (kinesisk: 珠江, pinyin: Zhū Jiāng, jyutping: Zyu1 Gong1; eller Yue Jiang), er Kinas tredje lengste elv (2 400 km når man regner med den lengste kildeelven, Xi Jiang), etter Chang Jiang og Huang He, og den nest største etter vannføring (etter Chang Jiang).
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kina og Song-dynastiet
- Det de har til felles Kina og Song-dynastiet
- Likheter mellom Kina og Song-dynastiet
Sammenligning mellom Kina og Song-dynastiet
Kina har 476 relasjoner, mens Song-dynastiet har 129. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 4.63% = 28 / (476 + 129).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kina og Song-dynastiet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
