Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945)
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) har 40 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Anschluss, Auschwitz, Østerrike, Østerriksk nasjonalsosialisme, Édouard Daladier, Böhmen-Mähren, Benito Mussolini, Den allierte okkupasjonen av Tyskland, Den amerikanske okkupasjonssonen, Den røde armé, Edvard Beneš, Emil Hácha, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Folkemord, Hitlerhilsen, Josef Stalin, Lebensraum, Mähren, Münchenavtalen, Mellomkrigstiden, Molotov–Ribbentrop-pakten, Nasjonalsosialisme, Neville Chamberlain, NSDAP, Reichsgau Wartheland, Reinhard Heydrich, Schutzstaffel, ..., Sigøynere, Slaget om Stalingrad, Slovakia, Sudetenland, Sudettyskere, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Vest-Tyskland, Wehrmacht, Winston Churchill. Utvid indeks (10 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Anschluss og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Auschwitz og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerriksk nasjonalsosialisme
Østerriksk nasjonalsosialisme var en pan-germansk bevegelse i Østerrike som ble utformet i begynnelsen av 1900-tallet.
Østerriksk nasjonalsosialisme og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Østerriksk nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Édouard Daladier
Édouard Daladier (født 18. juni 1884 i Carpentras i Frankrike, død 10. oktober 1970 i Paris) var en fransk politiker (Parti Radical Socialiste).
Édouard Daladier og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Édouard Daladier og Tysklands historie (1933–1945) ·
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Böhmen-Mähren og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Benito Mussolini og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den allierte okkupasjonen av Tyskland
Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner.
Den allierte okkupasjonen av Tyskland og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Den allierte okkupasjonen av Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den amerikanske okkupasjonssonen
Den amerikanske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den amerikanske okkupasjonssonen (tysk: Amerikanische Besatzungszone), også kalt sørøstsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland.
Den amerikanske okkupasjonssonen og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Den amerikanske okkupasjonssonen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Edvard Beneš
Edvard Beneš (født 28. mai 1884 i Kožlany i Böhmen del av Østerrike-Ungarn, død 3. september 1948 i Sezimovo Ústí i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk politiker, en av lederne av den tsjekkoslovakiske uavhengighetsbevegelsen og Tsjekkoslovakias andre president.
Edvard Beneš og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Edvard Beneš og Tysklands historie (1933–1945) ·
Emil Hácha
Emil Hácha (født 12. juli 1872 i Trhové Sviny nær České Budějovice, Tsjekkoslovakia, død 26. juni 1945 i Praha), var en tsjekkoslovakisk jurist og politiker.
Emil Hácha og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Emil Hácha og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Folkeforbundet og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Folkeforbundet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Folkemord
Chełmno og Belzec var også tilintetgjørelsesleire. Folkemord eller genocid er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.
Folkemord og Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia · Folkemord og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hitlerhilsen
Deutsches Bundesarchiv Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Hitlerhilsen · Hitlerhilsen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Josef Stalin · Josef Stalin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Lebensraum
Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Lebensraum · Lebensraum og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mähren
Tsjekkiske land og nåværende administrative regioner Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava, latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Mähren · Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Neville Chamberlain
Arthur Neville Chamberlain (født 18. mars 1869, død 9. november 1940) var en britisk politiker (Det konservative parti) og Storbritannias statsminister fra 1937 til 1940.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Neville Chamberlain · Neville Chamberlain og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsgau Wartheland
Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Reichsgau Wartheland · Reichsgau Wartheland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sigøynere
«Sigøynerkvinne» publisert i National Geographic mars 1917 Sigøynere er en bred samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende folk i Europa, som stammer fra det nordlige India, særlig Rajasthan.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Sigøynere · Sigøynere og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Slaget om Stalingrad · Slaget om Stalingrad og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slovakia
Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Slovakia · Slovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Sudetenland · Sudetenland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudettyskere
Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Sudettyskere · Sudettyskere og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Winston Churchill · Tysklands historie (1933–1945) og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945)
Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia har 159 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 8.46% = 40 / (159 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
