Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Frankrike og Paris
Frankrike og Paris har 35 ting til felles (i Unionpedia): Algeriekrigen, Avenue des Champs-Élysées, Île-de-France, Bartolomeusnatten, Bruttonasjonalprodukt, Charles de Gaulle, Den europeiske union, Den femte franske republikk, Den fransk-tyske krig, Den franske revolusjon, Første verdenskrig, Frankere, Frankrikes departementer, Gallia, Giljotin, Hugo Capet, Hundreårskrigen, Huset Bourbon, Huset Capet, Islam, Julikongedømmet, Keltere, Klodvig I, Kommuner i Frankrike, Ludvig XIV av Frankrike, Napoléon Bonaparte, Napoleon III av Frankrike, Opplysningstiden, Romerriket, Seine, ..., Seines bredder i Paris, Skrekkveldet, UNESCO, Verdensarven, Verdensutstillingen i Paris (1889). Utvid indeks (5 mer) »
Algeriekrigen
Barrikader satt opp under frigjøringskrigen Algeriekrigen (arabisk: eller; Ḥarb al-Ǧazāʾir; fransk: Guerre d'Algérie), også kalt for Folkemordet i AlgerieAlistair Horne, A Savage War of Peace (1977), utgitt av forlaget New York Review Books Classics og Frigjøringskrigen i Algerie, startet med et opprør 1.
Algeriekrigen og Frankrike · Algeriekrigen og Paris ·
Avenue des Champs-Élysées
Avenue des Champs-Élysées er en aveny i Paris.
Avenue des Champs-Élysées og Frankrike · Avenue des Champs-Élysées og Paris ·
Île-de-France
Departementer i regionen Île-de-France. Paris og de tre små departementene ligger innerst ''(Petite couronne)'', mens de fire store departementene ''(Grande couronne)'' ligger ytterst. Île-de-France er både en historisk provins og siden 1961 en av de franske administrative regionene.
Île-de-France og Frankrike · Île-de-France og Paris ·
Bartolomeusnatten
Bartolomeusnatten, hugenotter slaktes ned i Paris' gater Bartolomeusnatten, eller blodbryllupet i Paris, (fransk: Massacre de la Saint-Barthélemy) kalles natten til 24.
Bartolomeusnatten og Frankrike · Bartolomeusnatten og Paris ·
Bruttonasjonalprodukt
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.
Bruttonasjonalprodukt og Frankrike · Bruttonasjonalprodukt og Paris ·
Charles de Gaulle
Charles André Joseph Marie de Gaulle (født 22. november 1890, død 9. november 1970) var en fransk offiser, politiker og forfatter.
Charles de Gaulle og Frankrike · Charles de Gaulle og Paris ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Frankrike · Den europeiske union og Paris ·
Den femte franske republikk
Den femte republikk (Fransk: Cinquième République) er Frankrikes femte og nåværende republikanske grunnlov, opprettet den 4. oktober 1958, etter kollapsen til den fjerde republikk.
Den femte franske republikk og Frankrike · Den femte franske republikk og Paris ·
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Den fransk-tyske krig og Frankrike · Den fransk-tyske krig og Paris ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Frankrike · Den franske revolusjon og Paris ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Frankrike · Første verdenskrig og Paris ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Frankere og Frankrike · Frankere og Paris ·
Frankrikes departementer
Frankrikes 101 departementer Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike.
Frankrike og Frankrikes departementer · Frankrikes departementer og Paris ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Frankrike og Gallia · Gallia og Paris ·
Giljotin
Badische Guillotine. Giljotin eller guillotin er en mekanisk innretning beregnet for å utføre henrettelse av dødsdømte ved halshogging.
Frankrike og Giljotin · Giljotin og Paris ·
Hugo Capet
Hugo Capet (fransk Hugues Capet) (født ca. 938–940, død 24. oktober 996 usikker dato) var fransk konge fra 987 til sin død i 996.
Frankrike og Hugo Capet · Hugo Capet og Paris ·
Hundreårskrigen
Hundreårskrigen er navnet moderne historikere har gitt til en serie med stridigheter og konflikter, utkjempet gjennom en 116-årsperiode, mellom England og Frankrike, og senere Burgund, i tiden fra 1337 til 1453.
Frankrike og Hundreårskrigen · Hundreårskrigen og Paris ·
Huset Bourbon
Huset Bourbon er en europeisk kongeætt av fransk opprinnelse, en gren av huset Capet.
Frankrike og Huset Bourbon · Huset Bourbon og Paris ·
Huset Capet
Huset Capet, eller det direkte kapetingiske dynasti (fransk Les Capétiens, la Maison capétienne), stundom også benevnt Det franske hus (la maison de France), eller ganske enkelt kapetingerne, var den kongeslekt som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328.
Frankrike og Huset Capet · Huset Capet og Paris ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Frankrike og Islam · Islam og Paris ·
Julikongedømmet
Julikongedømmet (fransk: Monarchie de juillet), borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike i 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt.
Frankrike og Julikongedømmet · Julikongedømmet og Paris ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Frankrike og Keltere · Keltere og Paris ·
Klodvig I
Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Frankrike og Klodvig I · Klodvig I og Paris ·
Kommuner i Frankrike
Kart over kommuneinndelingen i Frankrike. En kommune i Frankrike er den laveste administrative inndeling av landet.
Frankrike og Kommuner i Frankrike · Kommuner i Frankrike og Paris ·
Ludvig XIV av Frankrike
Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen», (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14.
Frankrike og Ludvig XIV av Frankrike · Ludvig XIV av Frankrike og Paris ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Frankrike og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Paris ·
Napoleon III av Frankrike
Charles Louis Napoléon Bonaparte (født 20. april 1808 i Paris, død 9. januar 1873 i Chislehurst ved London) var president i Frankrike fra 1848 til 1852, og keiser av Frankrike under navnet Napoleon III fra 1852 til 1870.
Frankrike og Napoleon III av Frankrike · Napoleon III av Frankrike og Paris ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Frankrike og Opplysningstiden · Opplysningstiden og Paris ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Frankrike og Romerriket · Paris og Romerriket ·
Seine
Seine er en elv i det nordlige Frankrike.
Frankrike og Seine · Paris og Seine ·
Seines bredder i Paris
Seines bredder i Paris er en viktig del av verdensbyens kulturlandskap, med handel, turisme, «strandliv» på smale felter, og andre former for fritidsaktiviteter.
Frankrike og Seines bredder i Paris · Paris og Seines bredder i Paris ·
Skrekkveldet
Frihetens tind (The Pinnacle of liberty), karikatur av James Gillray Skrekkveldet, terrorveldet eller terroren (på fransk la Terreur), var en periode under den franske revolusjon karakterisert av brutal undertrykkelse.
Frankrike og Skrekkveldet · Paris og Skrekkveldet ·
UNESCO
UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.
Frankrike og UNESCO · Paris og UNESCO ·
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Frankrike og Verdensarven · Paris og Verdensarven ·
Verdensutstillingen i Paris (1889)
Verdensutstillingen, oversiktsbilde Innfødte fra Tierra del Fuego (argentinske Patagonia), brakt til Paris av den belgiske hvalfangstgründeren Maurice Maître for utstillingen. Marsmarken under verdensutstillingen i 1889 av Charles-Louis Ferdinand Dutert. Den ble revet i 1909. Det nye Eiffeltårnet sees i bakgrunnen. Verdensutstillingen i Paris 1889 var en verdensutstilling som ble arrangert i Paris, fra 6. mai til 31. oktober, 1889.
Frankrike og Verdensutstillingen i Paris (1889) · Paris og Verdensutstillingen i Paris (1889) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Frankrike og Paris
- Det de har til felles Frankrike og Paris
- Likheter mellom Frankrike og Paris
Sammenligning mellom Frankrike og Paris
Frankrike har 323 relasjoner, mens Paris har 219. Som de har til felles 35, er den Jaccard indeksen 6.46% = 35 / (323 + 219).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Frankrike og Paris. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
