Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945)
Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945) har 12 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, De lange knivers natt, Første verdenskrig, Hermann Göring, Joachim von Ribbentrop, Kurt Schuschnigg, Kurt von Schleicher, Nasjonalsosialistenes fullmaktslov, Nürnbergprosessen, NSDAP, Paul von Hindenburg, Riksdagsbrannforordningen.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Franz von Papen · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
De lange knivers natt
Ernst Röhm var hovedmålet i «De lange knivers natt», en omfattende politisk likvidering i Hitler-Tyskland 30. juni–2. juli 1934. Röhm ledet «brunskjortene» i det uavhengige Sturmabteilung (SA), en paramilitær organisasjon av bøllete gatetropper innen nazistpartiet NSDAP. Også tidligere «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser ble drept i utrenskningen. Han var talsmann for «strasserismen», en mer radikal, massepreget form for fascisme, og ble ansett som en hovedrival til Hitler. Også generalen Kurt von Schleicher ble likvidert. Han var antinazistisk, konservativ politiker og den siste rikskansleren i Weimarrepublikken. Viktor Lutze overtok som leder av SA etter at Röhm ble myrdet Riksmarskalk Hermann Göring spilte en sentral rolle under «De lange knivers natt» «De lange knivers natt» (tysk Nacht der langen Messer eller Röhm-Putsch, «Röhmkuppet») er betegnelse på en blodig politisk utrenskning i det nasjonalsosialistiske Tyskland som begynte natt til 30. juni 1934.
De lange knivers natt og Franz von Papen · De lange knivers natt og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Franz von Papen · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Franz von Papen og Hermann Göring · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Franz von Papen og Joachim von Ribbentrop · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kurt Schuschnigg
Kurt Alois Josef Johann Edler von Schuschnigg, (født 14. desember 1897 i Reiff am Gartsee i daværende Østerrike-Ungarn, død 18. november 1977 i Mutters ved Innsbruck) var en østerriksk politiker.
Franz von Papen og Kurt Schuschnigg · Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kurt von Schleicher
alt.
Franz von Papen og Kurt von Schleicher · Kurt von Schleicher og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov
Nasjonalsosialistenes fullmaktslov (ty.: Ermächtigungsgesetz) er en betegnelse på en lov i Tyskland fra 1933, kalt «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (tysk: «Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich»), som ble vedtatt av Riksdagen i Weimarrepublikken 23. mars 1933 og signert av daværende president Paul von Hindenburg samme dag.
Franz von Papen og Nasjonalsosialistenes fullmaktslov · Nasjonalsosialistenes fullmaktslov og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Franz von Papen og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Franz von Papen og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Franz von Papen og Paul von Hindenburg · Paul von Hindenburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Riksdagsbrannforordningen
Riksdagsbrannforordningen av 28. februar 1933, offisielt kalt Rikspresidentens forordning til Folkets og Statens beskyttelse (på tysk Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat), var en forordning i Tyskland som satte ut av kraft sentrale borgerrettigheter som var nedfelt i Weimarrepublikkens forfatning.
Franz von Papen og Riksdagsbrannforordningen · Riksdagsbrannforordningen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945)
Franz von Papen har 53 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 3.27% = 12 / (53 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
