Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom FreeBSD og Linuxkjernen
FreeBSD og Linuxkjernen har 93 ting til felles (i Unionpedia): Advanced Micro Devices, Apple, ARM (prosessorarkitektur), Berkeley Software Distribution, Brukermodus, C++, CD-ROM, Clang, Cyrix Corporation, Datamaskinarkitektur, Datanett, DEC Alpha, Direct Rendering Infrastructure, Driver, Executable and Linkable Format, FAT, Filesystem in Userspace, Filsystem, FireWire, FreeBSD, Fri og åpen kildekode, Fsck, GNOME, GNU Compiler Collection, GNU General Public License, IBM, Industry Standard Architecture, Integrated Drive Electronics, Intel Itanium, Intel Pentium Pro, ..., IOS, IPv4, IPv6, ISDN, Joliet (filsystem), KDE Software Compilation, Kjerne (operativsystem), Kompilator, Lastbar kjernemodul, Linux, Linuxdistribusjon, LLVM, Lydkort, Mach (operativsystemkjerne), MacOS, Mikrokjerne, Mikroprosessor, MINIX file system, MS-DOS, NetBSD, Network File System, NeXTSTEP, NTFS, OpenBSD, OpenServer, Operativsystem, Oppstart, Pakkesystem, PC-kort, PCI, Plug and play, Portering, PowerPC, Programvarefeil, Proprietær programvare, Protokoll (datamaskiner), RISC-V, Sideveksling, SIMD, Skedulering, SPARC, Stor kjernelås, Sun Microsystems, Symmetrisk flerprosessering, Tjenestenektangrep, Tråd (informatikk), UltraSPARC, Unix, Unix File System, UNIX System V, Unix-liknende, USB, Utstyrsfil, VESA lokalbuss, Vindussystem, Vindussystemet X, Windows 95, Windows 98, Windows NT, X86-64, XFree86, ZFS, 386BSD. Utvid indeks (63 mer) »
Advanced Micro Devices
AMD 8080 mikroprosessor (AMD AM9080ADC / C8080A), 1977. Advanced Micro Devices, Inc. (AMD) er en amerikansk storprodusent av mikroprosessorer.
Advanced Micro Devices og FreeBSD · Advanced Micro Devices og Linuxkjernen ·
Apple
Apple Inc. ((tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari. Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis. Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk.
Apple og FreeBSD · Apple og Linuxkjernen ·
ARM (prosessorarkitektur)
ARMs utgave av StrongARM. ARM-arkitekturen (tidligere Advanced RISC Machine og før det Acorn RISC Machine) er en 32-bits Reduced instruction set computer (RISC) instruksjonssett-arkitektur utviklet av ARM Holdings som er brukt i et stort antall produkter.
ARM (prosessorarkitektur) og FreeBSD · ARM (prosessorarkitektur) og Linuxkjernen ·
Berkeley Software Distribution
Berkeley Software Distribution (BSD), også kjent som Berkeley Unix, er et UNIX-basert operativsystem utviklet og distribuert av Computer Systems Research Group (CSRG) ved University of California, Berkeley (UCB) i perioden 1978 til 1995.
Berkeley Software Distribution og FreeBSD · Berkeley Software Distribution og Linuxkjernen ·
Brukermodus
Et moderne operativsystem segrererer vanligvis virtuell hukommelse i et kjerneområde og et brukerområde.
Brukermodus og FreeBSD · Brukermodus og Linuxkjernen ·
C++
C++ er et populært høynivå programmeringsspråk som er en utvidelse av språket C. C++ ble opprinnelig kalt «C with Classes» og ble utviklet og implementert av dansken Bjarne Stroustrup omkring 1983–85, som da jobbet for AT&T Bell Laboratories.
C++ og FreeBSD · C++ og Linuxkjernen ·
CD-ROM
CD-ROM er en forkortelse for Compact Disc – Read Only Memory og er en CD-plate hvor man kan lagre store mengder data på.
CD-ROM og FreeBSD · CD-ROM og Linuxkjernen ·
Clang
Clang (uttale i det internasjonale fonetiske alfabetet: ˈklæŋ/) er en kompilator-front-end for programmeringsspråkene C, C++, Objective-C og Objective-C++, rammeverket OpenCL og de tilhørende API'ene OpenMP og CUDA.
Clang og FreeBSD · Clang og Linuxkjernen ·
Cyrix Corporation
Cyrix Corporation er en tidligere utvikler av mikroprosessorer som ble grunnlagt i 1988 i Richardson, Texas av Tom Brightman and Jerry Rogers.
Cyrix Corporation og FreeBSD · Cyrix Corporation og Linuxkjernen ·
Datamaskinarkitektur
Blokkdiagram av en grunnleggende datamaskin med en uniprosessor-CPU. Svarte linjer indikerer dataflyt, mens røde linjer indikerer kontrollflyt. Piler indikerer flytretningen. Datamaskinarkitektur beskriver hvordan forskjellige deler av en datamaskin er bygd opp og satt sammen, med tanke på funksjon, ytelse og kostnad.
Datamaskinarkitektur og FreeBSD · Datamaskinarkitektur og Linuxkjernen ·
Datanett
Et datanett, datanettverk eller bare nettverk er et system for kommunikasjon mellom to eller flere datamaskiner.
Datanett og FreeBSD · Datanett og Linuxkjernen ·
DEC Alpha
DEC Alpha, opprinnelig kjent som Alpha AXP, er en 64-bit RISC-arkitektur som ble utviklet av Digital Equipment Corporation (DEC).
DEC Alpha og FreeBSD · DEC Alpha og Linuxkjernen ·
Direct Rendering Infrastructure
Direct Rendering Infrastructure (DRI) er et rammeverk som tillater direkte aksess til grafisk maskinvare under vindussystemet X. Hensikten med DRI er å sørge for maskinvarebasert akselrasjon i Mesa-implementasjonen av OpenGL.
Direct Rendering Infrastructure og FreeBSD · Direct Rendering Infrastructure og Linuxkjernen ·
Driver
Driverarkitektur. Drivere (også kalt driverrutiner og utstyrsdrivere; av engelsk device drivers) er programmer som fungerer som tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter (maskinvare).
Driver og FreeBSD · Driver og Linuxkjernen ·
Executable and Linkable Format
Innenfor informatikken er Executable and Linkable Format (ELF, tidligere kalt Extensible Linking Format), et felles standard filformat for eksekverbare filer, objektkode, delte biblioteker og kjernedumper.
Executable and Linkable Format og FreeBSD · Executable and Linkable Format og Linuxkjernen ·
FAT
FAT (File Allocation Table) er en filsystemarkitektur utviklet av Bill Gates og Marc McDonald i 1976/1977.
FAT og FreeBSD · FAT og Linuxkjernen ·
Filesystem in Userspace
Filesystem in Userspace (FUSE) er et programvaregrensesnitt for Unix-lignende operativsystemer som gjør det mulig for ikke-privilegerte brukere å skape sine egne filsystemer uten å redigere koden til operativsystemkjernen.
Filesystem in Userspace og FreeBSD · Filesystem in Userspace og Linuxkjernen ·
Filsystem
Et filsystem kan være betegnelsen på den logiske organiseringen av kataloger og filer i en datamaskin, men også på hvordan filer, kataloger og metadata fysisk er lagt ut på et lagringsmedium.
Filsystem og FreeBSD · Filsystem og Linuxkjernen ·
FireWire
To FireWire-kabler med ulike kontaktpunkter. IEEE 1394-grensesnittet er en seriell buss-grensesnitt standard for høyhastighetskommunikasjon og isokront sanntid dataoverføring.
FireWire og FreeBSD · FireWire og Linuxkjernen ·
FreeBSD
FreeBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem.
FreeBSD og FreeBSD · FreeBSD og Linuxkjernen ·
Fri og åpen kildekode
Fri og åpen kildekode er dataprogrammer som er både fri programvare og åpen kildekode.
FreeBSD og Fri og åpen kildekode · Fri og åpen kildekode og Linuxkjernen ·
Fsck
Bruken av '''fsck''' på et Linux-system. fsck (file system consistency check) er en kommando og et avansert systemverktøy for Unix og Unix-liknende systemer.
FreeBSD og Fsck · Fsck og Linuxkjernen ·
GNOME
GNOME er et fritt og åpent skrivebordsmiljø for vindussystemet X og Wayland.
FreeBSD og GNOME · GNOME og Linuxkjernen ·
GNU Compiler Collection
GNU Compiler Collection (GCC) er en samling frie og åpne kompilatorer for en rekke forskjellige programmeringsspråk.
FreeBSD og GNU Compiler Collection · GNU Compiler Collection og Linuxkjernen ·
GNU General Public License
GNU-logoen The GNU General Public License (GPL) er GNUs lisens for publisering og distribusjon av fri programvare, og er den mest brukte av den typen lisenser i dag.
FreeBSD og GNU General Public License · GNU General Public License og Linuxkjernen ·
IBM
Oppfinnelsen av IBM: Harddisk, DRAM, magnetkort og UPC barkode. IBM 5150 med tastatur og grønn monokrom skjerm. Kjører MS-DOS 5.0 International Business Machines (IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk i New York, og med virksomhet i over 170 land.
FreeBSD og IBM · IBM og Linuxkjernen ·
Industry Standard Architecture
En 8-biter og fem 16-biter ISA -slisser på et hovedkort. Industry Standard Architecture (ISA) er en retronym benevnelse på en 16-biters databuss for IBM Personal Computer og lignende datamaskiner basert på Intel 80286 og dens umiddelbare etterkommere i 1980-årene.
FreeBSD og Industry Standard Architecture · Industry Standard Architecture og Linuxkjernen ·
Integrated Drive Electronics
IDE-sokler på et hovedkort IDE-kabel Integrated Drive Electronics (IDE), også kjent som AT Attachment (ATA) er en grensesnitt-standard for å koble lagringsenheter som harddisker og CD-ROM-enheter til personlige datamaskiner.
FreeBSD og Integrated Drive Electronics · Integrated Drive Electronics og Linuxkjernen ·
Intel Itanium
Intel Itanium, eller bare Itanium (IPA: /aɪˈteɪniəm/ uttalt aiteiniem), er en familie av 64-bit mikroprosessorer fra Intel.
FreeBSD og Intel Itanium · Intel Itanium og Linuxkjernen ·
Intel Pentium Pro
Intel Pentium Pro (kodenavn: P6 og A80521) var den første sjette generasjons x86 mikroprosessoren.
FreeBSD og Intel Pentium Pro · Intel Pentium Pro og Linuxkjernen ·
IOS
iOS er et mobilt operativsystem utviklet av Apple.
FreeBSD og IOS · IOS og Linuxkjernen ·
IPv4
IPv4 (Internet Protocol version 4) er versjon 4 av Internett-protokollen og var den første versjonen som oppnådde vidstrakt bruk.
FreeBSD og IPv4 · IPv4 og Linuxkjernen ·
IPv6
IPv6 er versjon 6 av Internett-protokollen og er etterfølgeren til IPv4.
FreeBSD og IPv6 · IPv6 og Linuxkjernen ·
ISDN
Integrated Services Digital Network (ISDN) er et linjesvitsjet digitalt telefonnettverk basert på kobberkabler.
FreeBSD og ISDN · ISDN og Linuxkjernen ·
Joliet (filsystem)
Joliet er et filsystem som vanligvis brukes til å lagre informasjon på CD-ROM.
FreeBSD og Joliet (filsystem) · Joliet (filsystem) og Linuxkjernen ·
KDE Software Compilation
K Skrivebordsmiljøet (KDE) (K Desktop Environment) er et fritt skrivebordsmiljø og en fri utviklingsplattform bygd på Qt Softwares Qt‐verktøyboks.
FreeBSD og KDE Software Compilation · KDE Software Compilation og Linuxkjernen ·
Kjerne (operativsystem)
En kjerne (eng. kernel) er den innerste og viktigste delen av et operativsystem.
FreeBSD og Kjerne (operativsystem) · Kjerne (operativsystem) og Linuxkjernen ·
Kompilator
En kompilator er et dataprogram som oversetter – kompilerer – et dataprogram skrevet i et programmeringsspråk (kalt kildekode) til et kjørbart program (maskinkode).
FreeBSD og Kompilator · Kompilator og Linuxkjernen ·
Lastbar kjernemodul
En lastbar kjernemodul er innenfor informatikken navnet på en objektfil som inneholder kode som en utvidelse av operativsystemets kjerne.
FreeBSD og Lastbar kjernemodul · Lastbar kjernemodul og Linuxkjernen ·
Linux
Linux er navnet på en familie Unix-lignende operativsystemer, som i utgangspunktet er fri og åpen programvare, selv om det finnes flere eksempler på proprietære og kommersielle avarter.
FreeBSD og Linux · Linux og Linuxkjernen ·
Linuxdistribusjon
En Linux-distribusjon er et operativsystem som er satt sammen av en samling programvare, deriblant Linuxkjernen, og vanligvis et pakkesystem.
FreeBSD og Linuxdistribusjon · Linuxdistribusjon og Linuxkjernen ·
LLVM
LLVM, forkortelse for Low Level Virtual Machine, er en «samling av modulære og gjenbrukbare teknologier for kompilatorer og verktøykjeder, som er blitt benyttet til å utvikle en rekke front-ends og back-ends til kompilatorer.
FreeBSD og LLVM · LLVM og Linuxkjernen ·
Lydkort
Et ''Sound Blaster Live! Value'' lydkort, karakteristisk for dagens PCI-lydkort. Lydkort er en utvidelseskomponent for en datamaskin som ved hjelp av dataprogrammer brukes for å spille av og spille inn lyd.
FreeBSD og Lydkort · Linuxkjernen og Lydkort ·
Mach (operativsystemkjerne)
Mach er en mikrokjerne som ble utviklet ved Carnegie Mellon University for å understøtte forskning på operativsystemer, primært distribuerte operativsystemer, symmetrisk og asymmetrisk flerprosessering.
FreeBSD og Mach (operativsystemkjerne) · Linuxkjernen og Mach (operativsystemkjerne) ·
MacOS
macOS (tidligere OS X og Mac OS X) er en serie operativsystemer utviklet av Apple for selskapets Macintosh-maskiner, først PowerPC-baserte, senere Intel x86-baserte.
FreeBSD og MacOS · Linuxkjernen og MacOS ·
Mikrokjerne
Mikrokjerne er en arkitektur for operativsystemer som holder det absolutt minste antall tjenester mulig innenfor kjernen.
FreeBSD og Mikrokjerne · Linuxkjernen og Mikrokjerne ·
Mikroprosessor
Mikroprosessor fra Toshiba En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets.
FreeBSD og Mikroprosessor · Linuxkjernen og Mikroprosessor ·
MINIX file system
MINIX file system er filsystemet til operativsystemet MINIX.
FreeBSD og MINIX file system · Linuxkjernen og MINIX file system ·
MS-DOS
MS-DOS (det internasjonale fonetiske alfabetet: /ˌɛmɛsˈdɒs/, EM-es-DOSS), en forkortelse for Microsoft Disk Operating System, er et operativsystem for X86-arkitekturen, som for det meste ble utviklet av Microsoft.
FreeBSD og MS-DOS · Linuxkjernen og MS-DOS ·
NetBSD
NetBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem.
FreeBSD og NetBSD · Linuxkjernen og NetBSD ·
Network File System
Network File System (NFS) er en filsystemprotokoll for nettverk som opprinnelig ble utviklet av Sun Microsystems i 1984.
FreeBSD og Network File System · Linuxkjernen og Network File System ·
NeXTSTEP
NeXTSTEP er et operativsystem som ble utviklet av NeXT Computer, Inc.
FreeBSD og NeXTSTEP · Linuxkjernen og NeXTSTEP ·
NTFS
NTFS (New Technology File System) er et filsystem konstruert av Microsoft for bruk i Windows NT og deres nyere operativsystemer som avløser av det eldre filsystemet FAT.
FreeBSD og NTFS · Linuxkjernen og NTFS ·
OpenBSD
OpenBSD 3.7 OpenBSD er et fritt og åpent operativsystem for mange forskjellige datamaskinarkitekturer.
FreeBSD og OpenBSD · Linuxkjernen og OpenBSD ·
OpenServer
OpenServer, tidligere kjent som SCO UNIX og SCO Open Desktop, er et proprietært operativsystem som ble utviklet av Santa Cruz Operation, senere av SCO Group og som nå eies av Xinuos.
FreeBSD og OpenServer · Linuxkjernen og OpenServer ·
Operativsystem
En engelsk versjon av Linux Mint 18 med skrivebordmiljøet «Cinnamon». Et operativsystem (OS) er den grunnleggende programvaren på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige ressursene i datamaskinen til andre programmer.
FreeBSD og Operativsystem · Linuxkjernen og Operativsystem ·
Oppstart
Oppstart (engelsk: booting) er innen data en prosess som starter et operativsystem.
FreeBSD og Oppstart · Linuxkjernen og Oppstart ·
Pakkesystem
5. juli 2008 Et pakkesystem eller en pakkebehandler er en samling dataprogrammer som automatiserer installering, oppgradering, konfigurering og fjerning av programvarepakker på en datamaskins operativsystem.
FreeBSD og Pakkesystem · Linuxkjernen og Pakkesystem ·
PC-kort
Et PC-kort som fungerer som nettverksadapter PC-kort er innenfor informatikken benevnelsen på et periferigrensesnitt med parallell kommunikasjon, som er konstruert for bærbare datamaskiner.
FreeBSD og PC-kort · Linuxkjernen og PC-kort ·
PCI
PCI (Peripheral Component Interconnect), standarden PCI spesifiserer en buss for tilkobling av perifere enheter til et hovedkort.
FreeBSD og PCI · Linuxkjernen og PCI ·
Plug and play
Plug and play (PnP) er innenfor informatikken en spesifikasjon som sørger for en automatisk konfigurasjon mellom datamaskinen og tilknyttet maskinvare uten behov for fysisk konfigurasjon av utstyret for å hindre ressurs-konflikter.
FreeBSD og Plug and play · Linuxkjernen og Plug and play ·
Portering
Portering er innen datavitenskap prosessen ved å tilpasse programvare slik at et kjørbart program kan brukes i et datamiljø som er forskjellig fra det som det opprinnelig ble skrevet for.
FreeBSD og Portering · Linuxkjernen og Portering ·
PowerPC
PowerPC er en mikroarkitektur for RISC mikroprosessorer som ble skapt av Apple-IBM-Motorola alliansen (kjent som AIM) i 1991.
FreeBSD og PowerPC · Linuxkjernen og PowerPC ·
Programvarefeil
En programvarefeil (populært kalt bug, fra engelsk, eller programlus, bugg eller bøgg på norsk) er en tilstand eller feil i et dataprogram som trenger korreksjon.
FreeBSD og Programvarefeil · Linuxkjernen og Programvarefeil ·
Proprietær programvare
Proprietær programvare (engelsk: proprietary software), som regel kalt «produsenteid programvare» på norsk, er programvare der opphavsretten brukes til å beskytte produsentens eierskap.
FreeBSD og Proprietær programvare · Linuxkjernen og Proprietær programvare ·
Protokoll (datamaskiner)
En protokoll i datamaskinsammenheng er et konvensjonelt eller standardisert sett med regler som bestemmer tilkobling, kommunikasjon og dataoverføring mellom to endepunkter (f.eks. to dataprogrammer på ulike maskiner i et nettverk).
FreeBSD og Protokoll (datamaskiner) · Linuxkjernen og Protokoll (datamaskiner) ·
RISC-V
Prototype på en RISC-V mikroprosessor, januar 2013 RISC-V er et åpent instruksjonssett og en datamaskinarkitektur som er basert på etablerte RISC-prinsipper (Reduced Instruction Set Computing).
FreeBSD og RISC-V · Linuxkjernen og RISC-V ·
Sideveksling
I operativsystemer er sideveksling en form for minnehåndtering hvor en datamaskin lagrer og henter data fra et sekundært datalager for bruk i hovedminnet.
FreeBSD og Sideveksling · Linuxkjernen og Sideveksling ·
SIMD
SIMD Single instruction, multiple data (SIMD) er en av fire former for datamaskin-arkitekturer, i en klassifisering som ble foreslått av Michael J. Flynn i 1966.
FreeBSD og SIMD · Linuxkjernen og SIMD ·
Skedulering
Skedulering er innen informatikk den metode hvorigjennom arbeid som er blitt spesifisert blir tildelt ressurser for å fullføre arbeidet.
FreeBSD og Skedulering · Linuxkjernen og Skedulering ·
SPARC
Sun UltraSPARC II Mikroprosessor SPARC (Scalable Processor ARChitecture) er en RISC-mikoprosessor-arkitektur som opprinnelig ble lansert av Sun Microsystems i 1986.
FreeBSD og SPARC · Linuxkjernen og SPARC ·
Stor kjernelås
En stor kjernelås er innen operativsystemer en lås som kan bli benyttet i operativsystemkjernen for å sørge for en samtidighetskontroll som er påkrevet i systemer med symmetrisk flerprosesskjøring.
FreeBSD og Stor kjernelås · Linuxkjernen og Stor kjernelås ·
Sun Microsystems
Sun Microsystems på messe i Karlsruhe 2004 Sun Microsystems, Inc. var et amerikansk selskap som solgte datamaskiner, komponenter til datamaskiner, programvare og tjenester innenfor informasjonsteknologi.
FreeBSD og Sun Microsystems · Linuxkjernen og Sun Microsystems ·
Symmetrisk flerprosessering
Symmetrisk flerprosessering (Symmetric multiprocessing eller shared-memory multiprocessing (SMP)) er en form for flerprosessering, eller bruken av to eller flere mikroprosessorer i et og samme datamaskinsystem.
FreeBSD og Symmetrisk flerprosessering · Linuxkjernen og Symmetrisk flerprosessering ·
Tjenestenektangrep
Tjenestenekt (denial-of-service, DoS) eller distribuert tjenestenekt (distributed denial-of-service, DDoS) brukes innen Informasjons- og IT-sikkerhet for å beskrive et angrep hvor man hindrer at noen eller noe (for eksempel en person eller et system) får tilgang til informasjon eller ressurser de vil ha tilgang til.
FreeBSD og Tjenestenektangrep · Linuxkjernen og Tjenestenektangrep ·
Tråd (informatikk)
Tråder i programmeringssammenheng er betegnelsen på flere deler av det samme programmet som kjører samtidig.
FreeBSD og Tråd (informatikk) · Linuxkjernen og Tråd (informatikk) ·
UltraSPARC
UltraSPARC (kodenavn: «Spitfire», produktkode: Sun STP1030) var en 64-biter RISC mikroprosessor som ble utviklet av Sun Microsystems og som ble produsert av Texas Instruments.
FreeBSD og UltraSPARC · Linuxkjernen og UltraSPARC ·
Unix
Unix System III kjørende på en PDP-11 simulator Ken Thompson (sittende) og Dennis Ritchie jobber sammen på en PDP-11 Unix er en familie av operativsystemer med opprinnelse fra AT&T Bell Laboratories, der utviklingen startet i 1969.
FreeBSD og Unix · Linuxkjernen og Unix ·
Unix File System
Unix File System (UFS) er et filsystem brukt av mange UNIX, og UNIX-lignende systemer.
FreeBSD og Unix File System · Linuxkjernen og Unix File System ·
UNIX System V
UNIX System V (uttalt «system fem»), noen ganger kalt System V (forkortet SysV), er et tidligere operativsystem og en avart av UNIX.
FreeBSD og UNIX System V · Linuxkjernen og UNIX System V ·
Unix-liknende
Et operativsystem er Unix-liknende hvis det oppfører seg og fungerer omtrent som Unix, uten nødvendigvis å oppfylle standardene i Single UNIX Specification eller ha AT&T Unix som genetisk opphav.
FreeBSD og Unix-liknende · Linuxkjernen og Unix-liknende ·
USB
Type A USB-kontakt Universal Serial Bus (USB) (universell seriebuss) er en seriell databuss for å koble enheter til en datamaskin.
FreeBSD og USB · Linuxkjernen og USB ·
Utstyrsfil
En utstyrsfil, eller spesialfil, er et grensesnitt mellom for en utstyrsdriver som opptrer i et filsystem som om den var en ordinær datafil.
FreeBSD og Utstyrsfil · Linuxkjernen og Utstyrsfil ·
VESA lokalbuss
ISA (kortere, sorte) på et hovedkort VESA lokalbuss (forkortelse for Video Electronics Standards Association), også kalt VLB, var en kortlevd databuss for utvidelseskort som for det meste ble benyttet til grafikkort på personlige datamaskiner.
FreeBSD og VESA lokalbuss · Linuxkjernen og VESA lokalbuss ·
Vindussystem
vinduer. Vindusdekorasjonen er enten tegnet av vindusbehandleren eller av klienten. Et vindussystem er innen informasjonsteknologien et grafisk brukergrensesnitt som benytter paradigmet WIMP (vinduer, ikoner, menylinjer, musepekere).
FreeBSD og Vindussystem · Linuxkjernen og Vindussystem ·
Vindussystemet X
Vindussystemet X (engelsk: X Window System), også kalt X.Org, X11 og bare X, er et grunnleggende vindussystem, som er blitt en industristandard på Unix og Unix-lignende operativsystemer.
FreeBSD og Vindussystemet X · Linuxkjernen og Vindussystemet X ·
Windows 95
Microsoft Windows 95 (kodenavn: Chicago, versjon: Windows 4.0) er et hybrid 16/32-bit grafisk operativsystem fra Microsoft.
FreeBSD og Windows 95 · Linuxkjernen og Windows 95 ·
Windows 98
Windows 98 (kodenavn: Memphis, versjon: Windows 4.1) er et operativsystem laget av Microsoft.
FreeBSD og Windows 98 · Linuxkjernen og Windows 98 ·
Windows NT
Windows NT er et operativsystem fra Microsoft og omfatter Microsofts flaggskip Windows 2000, Windows XP, Windows Vista, Windows 7, Windows 8 og Windows 10.
FreeBSD og Windows NT · Linuxkjernen og Windows NT ·
X86-64
x86-64 (også kjent som x64, x86_64 og AMD64) er 64-bit versjonen av x86 instruksjonssettet og er fullstendig bakoverkompatibel med 16-bit og 32-bit x86-kode.
FreeBSD og X86-64 · Linuxkjernen og X86-64 ·
XFree86
XFree86 er en implementasjon av vindussystemet X. Det ble opprinnelig laget for Unix og Unix-liknende operativsystemer for x86-arkitekturen, men ble etterhvert også tilgjengelig for OS/2 og Microsoft Windows (via biblioteket Cygwin).
FreeBSD og XFree86 · Linuxkjernen og XFree86 ·
ZFS
ZFS er et filsystem som er utviklet av Sun Microsystems for operativsystemet Solaris.
FreeBSD og ZFS · Linuxkjernen og ZFS ·
386BSD
386BSD (også kalt Jolix) er et fritt og monolittisk Unix-lignende operativsystem som basert på BSD.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes FreeBSD og Linuxkjernen
- Det de har til felles FreeBSD og Linuxkjernen
- Likheter mellom FreeBSD og Linuxkjernen
Sammenligning mellom FreeBSD og Linuxkjernen
FreeBSD har 194 relasjoner, mens Linuxkjernen har 698. Som de har til felles 93, er den Jaccard indeksen 10.43% = 93 / (194 + 698).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom FreeBSD og Linuxkjernen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
