Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Fridtjof Nansen og Jonas Lied
Fridtjof Nansen og Jonas Lied har 15 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Erik Nordenskiöld, Bjørnstjerne Bjørnson, Den russiske borgerkrigen, Det russiske keiserdømmet, Det sibirske kompani, Første verdenskrig, Jenisej, Krasnojarsk, Newcastle upon Tyne, Nordøstpassasjen, Oslo, Otto Sverdrup, Sibir, Tromsø, Vidkun Quisling.
Adolf Erik Nordenskiöld
Adolf Erik Nordenskiöld portrettert i 1886 av Georg von Rosen Nordenskiölds reise Vegamonumentet ved Naturhistoriska riksmuseet. Nils Adolf Erik Nordenskiöld (født 18. november 1832 i Helsingfors, død 12. august 1901 på Dalbyö i Västerljung) var en finlandssvensk friherre, geolog, mineralog, polfarer og oppdagelsesreisende.
Adolf Erik Nordenskiöld og Fridtjof Nansen · Adolf Erik Nordenskiöld og Jonas Lied ·
Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 på Kvikne nord for Tynset, død 26. april 1910 i Paris) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet.
Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen · Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lied ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Fridtjof Nansen · Den russiske borgerkrigen og Jonas Lied ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Det russiske keiserdømmet og Fridtjof Nansen · Det russiske keiserdømmet og Jonas Lied ·
Det sibirske kompani
Det sibirske kompani (The Siberian Steamship, Manufacturing & Trading Company) var et handels- og industriselskap etablert av Jonas Lied i Kristiania i januar 1912.
Det sibirske kompani og Fridtjof Nansen · Det sibirske kompani og Jonas Lied ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fridtjof Nansen · Første verdenskrig og Jonas Lied ·
Jenisej
Jenisej (russisk: Енисей) er en elv i Sibir i Russland med kilder i Sajanfjellene og utløp i Karahavet.
Fridtjof Nansen og Jenisej · Jenisej og Jonas Lied ·
Krasnojarsk
Krasnojarsk (russisk: Красноярск) er en industriby i Sibir og hovedstad i Krasnojarsk kraj.
Fridtjof Nansen og Krasnojarsk · Jonas Lied og Krasnojarsk ·
Newcastle upon Tyne
Newcastle upon Tyne, til daglig bare Newcastle, er en by i grevskapet Tyne and Wear i nordøstlige England.
Fridtjof Nansen og Newcastle upon Tyne · Jonas Lied og Newcastle upon Tyne ·
Nordøstpassasjen
Nordøstpassasjen vises med en rød linje Nordøstpassasjen, i nyere tid også kalt Nordlige sjørute (på russisk: Северный морско́й путь, Severnyj morskoj put) er sjøveien mellom Europa og østkysten av Asia nord for Asia.
Fridtjof Nansen og Nordøstpassasjen · Jonas Lied og Nordøstpassasjen ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Fridtjof Nansen og Oslo · Jonas Lied og Oslo ·
Otto Sverdrup
Otto Sverdrup (1890). Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal, død 26. november 1930 i Sandvika i Bærum) var en norsk skipsfører, oppdager og polfarer.
Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup · Jonas Lied og Otto Sverdrup ·
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Fridtjof Nansen og Sibir · Jonas Lied og Sibir ·
Tromsø
Tromsø (nordsamisk: Romsa) er en kommune i Troms og Finnmark fylke.
Fridtjof Nansen og Tromsø · Jonas Lied og Tromsø ·
Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker.
Fridtjof Nansen og Vidkun Quisling · Jonas Lied og Vidkun Quisling ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fridtjof Nansen og Jonas Lied
- Det de har til felles Fridtjof Nansen og Jonas Lied
- Likheter mellom Fridtjof Nansen og Jonas Lied
Sammenligning mellom Fridtjof Nansen og Jonas Lied
Fridtjof Nansen har 329 relasjoner, mens Jonas Lied har 103. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 3.47% = 15 / (329 + 103).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fridtjof Nansen og Jonas Lied. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
