Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten
Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten har 26 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Armenere, Balfourerklæringen i 1917, BBC, Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet, Det osmanske rike, Folkeforbundet, Frankrike, Fredskonferansen i Paris (1919), Hektar, Irak, King-Crane-kommisjonen, Libanon, Middelhavet, Midtøsten, Nasjonalisme, Okkupasjon, Palestina (stat), Sovjetunionen, Storbritannia, Stridsvogn, Suezkanalen, Tyrkia, USA, Våpenhvile, Versaillestraktaten.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Første verdenskrig · Aleksander den store og Midtøsten-konflikten ·
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Armenere og Første verdenskrig · Armenere og Midtøsten-konflikten ·
Balfourerklæringen i 1917
Balfour og erklæringen Balfourerklæringen var et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917.
Balfourerklæringen i 1917 og Første verdenskrig · Balfourerklæringen i 1917 og Midtøsten-konflikten ·
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
BBC og Første verdenskrig · BBC og Midtøsten-konflikten ·
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet
Kart over ''Pale of Settlement''. Mørkere farge viser høyere andel jøder blant innbyggerne. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti; engelsk: pale of settlement) var en vestlig grenseregion i Det russiske keiserdømmet der permanent bosetning for jøder var tillatt.
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Første verdenskrig · Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Midtøsten-konflikten ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Første verdenskrig · Det osmanske rike og Midtøsten-konflikten ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Første verdenskrig og Folkeforbundet · Folkeforbundet og Midtøsten-konflikten ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Første verdenskrig og Frankrike · Frankrike og Midtøsten-konflikten ·
Fredskonferansen i Paris (1919)
De fire store: David Lloyd George Storbritannia Vittorio Orlando, Italia, Georges Clemenceau, Frankrike og Woodrow Wilson, USA Sonnino Fredskonferansen i Paris ble gjennomført for å regulere oppgjøret mellom vinnere og tapere av den første verdenskrigen.
Første verdenskrig og Fredskonferansen i Paris (1919) · Fredskonferansen i Paris (1919) og Midtøsten-konflikten ·
Hektar
Trafalgar Square har et areal på omtrent ett hektar. Hektar (forkortet ha) er en SI-godkjent metrisk enhet for måling av areal, tilsvarende kvadratmeter eller 10 mål.
Første verdenskrig og Hektar · Hektar og Midtøsten-konflikten ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Første verdenskrig og Irak · Irak og Midtøsten-konflikten ·
King-Crane-kommisjonen
Forside til første del av King-Crane kommisjonens rapport King-Crane-kommisjonen var en offisiell kommisjon fra USA som i 1919 ble etablert for å undersøke forholdene i deler av Det osmanske rike.
Første verdenskrig og King-Crane-kommisjonen · King-Crane-kommisjonen og Midtøsten-konflikten ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Første verdenskrig og Libanon · Libanon og Midtøsten-konflikten ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Første verdenskrig og Middelhavet · Middelhavet og Midtøsten-konflikten ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Første verdenskrig og Midtøsten · Midtøsten og Midtøsten-konflikten ·
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Første verdenskrig og Nasjonalisme · Midtøsten-konflikten og Nasjonalisme ·
Okkupasjon
C. Hill, 2008 Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods.
Første verdenskrig og Okkupasjon · Midtøsten-konflikten og Okkupasjon ·
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Første verdenskrig og Palestina (stat) · Midtøsten-konflikten og Palestina (stat) ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Første verdenskrig og Sovjetunionen · Midtøsten-konflikten og Sovjetunionen ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Første verdenskrig og Storbritannia · Midtøsten-konflikten og Storbritannia ·
Stridsvogn
M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.
Første verdenskrig og Stridsvogn · Midtøsten-konflikten og Stridsvogn ·
Suezkanalen
Suezkanalen avmerket på kart Suezkanalen (arabisk: قناة السويس, Qanāt as-Suwais) er en 193 km lang kanal i Egypt som forbinder Middelhavet og Rødehavet.
Første verdenskrig og Suezkanalen · Midtøsten-konflikten og Suezkanalen ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Første verdenskrig og Tyrkia · Midtøsten-konflikten og Tyrkia ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Første verdenskrig og USA · Midtøsten-konflikten og USA ·
Våpenhvile
Fra våpenhvilen på vestfronten etter første verdenskrig Våpenhvile er en overenskomst mellom krigførende parter av varierende varighet som avbryter kamphandlinger.
Første verdenskrig og Våpenhvile · Midtøsten-konflikten og Våpenhvile ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Første verdenskrig og Versaillestraktaten · Midtøsten-konflikten og Versaillestraktaten ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten
- Det de har til felles Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten
- Likheter mellom Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten
Sammenligning mellom Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten
Første verdenskrig har 852 relasjoner, mens Midtøsten-konflikten har 162. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 2.56% = 26 / (852 + 162).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
