Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Galerius og Sasanideriket
Galerius og Sasanideriket har 24 ting til felles (i Unionpedia): Adiabene, Aleksander den store, Antiokia ved Orontes, Ar-Raqqah, Arabere, Ardasjir I av Persia, Bahram II av Persia, Bahram III av Persia, Diokletian, Erzurum, Hakkâri, Harran (Mesopotamia), Kongedømmet Iberia, Kristendom, Ktesifon, Mesopotamia, Nerseh av Persia, Nusaybin, Oldtidens kongedømme Armenia, Romersk Syria, Sjahpur I av Persia, Syria, Tyrkia, Valerianus.
Adiabene
Adiabene (fra gammelgresk: Ἀδιαβηνή, Adiabene, i seg selv avledet fra gammelsyrisk: ܚܕܝܐܒ, Ḥaḏy’aḇ eller Ḥḏay’aḇ, gammelpersisk: Nodshirakan, armensk: Նոր Շիրական, Nor Shirakan) var et oldtidskongedømme i Assyria i tiden 15–116.
Adiabene og Galerius · Adiabene og Sasanideriket ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Galerius · Aleksander den store og Sasanideriket ·
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Antiokia ved Orontes og Galerius · Antiokia ved Orontes og Sasanideriket ·
Ar-Raqqah
Ar-Raqqah (arabisk:, også skrevet Rakka) er en by i det nordlige Syria, ved nordbanken av elven Eufrat.
Ar-Raqqah og Galerius · Ar-Raqqah og Sasanideriket ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Galerius · Arabere og Sasanideriket ·
Ardasjir I av Persia
Ardasjir I (middelpersisk: 75px, født 180, død 242) var grunnleggeren av Sasanideriket.
Ardasjir I av Persia og Galerius · Ardasjir I av Persia og Sasanideriket ·
Bahram II av Persia
Bahram II var konge av Persia fra 276 til sin død i 293.
Bahram II av Persia og Galerius · Bahram II av Persia og Sasanideriket ·
Bahram III av Persia
Bahram III, konge av Persia, sønn av Bahram II, under hvis styre han hadde styrt Sejistan.
Bahram III av Persia og Galerius · Bahram III av Persia og Sasanideriket ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Diokletian og Galerius · Diokletian og Sasanideriket ·
Erzurum
Erzurums plassering i dagens Tyrkia Erzurum Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garin på armensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqi på georgisk) er den største byen i Øst-Anatolia i Tyrkia.
Erzurum og Galerius · Erzurum og Sasanideriket ·
Hakkâri
Hakkâri er en by med 76 933 innbyggere (2016) i den tyrkiske provinsen Hakkâri.
Galerius og Hakkâri · Hakkâri og Sasanideriket ·
Harran (Mesopotamia)
Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.
Galerius og Harran (Mesopotamia) · Harran (Mesopotamia) og Sasanideriket ·
Kongedømmet Iberia
Iberia (georgisk: იბერია, Latin: Iberia og Iberi, gammelgresk: Ἰβηρία), også kjent som Iveria (georgisk: ივერია), var et navn som de gamle grekerne og romerne ga det gamle georgiske kongedømmet Kartli mellom det 4.
Galerius og Kongedømmet Iberia · Kongedømmet Iberia og Sasanideriket ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Galerius og Kristendom · Kristendom og Sasanideriket ·
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Galerius og Ktesifon · Ktesifon og Sasanideriket ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Galerius og Mesopotamia · Mesopotamia og Sasanideriket ·
Nerseh av Persia
Nerseh var en sasanidisk konge av Persia (293–302) og sønn av Shapor I. Han steg som utfordrer til tronen mot sin grandnevø Bahram III i 293 og ble snart konge alene.
Galerius og Nerseh av Persia · Nerseh av Persia og Sasanideriket ·
Nusaybin
Nusaybin (akkadisk: Naṣibina; gresk: Νίσιβις; gammelsyrisk: ܢܨܝܒܝܢ, Niṣībīn; armensk: Մծբին, Mtsbin; kurdisk: Nisêbîn), tidligere nevnt som Nisibis, Nisibia, og Nisibin, var en oldtidsby i sørøstlige Anatolia, men er i dag en liten tyrkisk by på grensen mot Syria.
Galerius og Nusaybin · Nusaybin og Sasanideriket ·
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Galerius og Oldtidens kongedømme Armenia · Oldtidens kongedømme Armenia og Sasanideriket ·
Romersk Syria
Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.
Galerius og Romersk Syria · Romersk Syria og Sasanideriket ·
Sjahpur I av Persia
Sjahpur I, sønn av Ardasjir I av Persia, var Sasanide-dynastiets andre konge i Perserriket og regjerte fra ca.
Galerius og Sjahpur I av Persia · Sasanideriket og Sjahpur I av Persia ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Galerius og Syria · Sasanideriket og Syria ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Galerius og Tyrkia · Sasanideriket og Tyrkia ·
Valerianus
Valerianus (latin: Publius Licinius Valerianus Augustus; engelsk og tysk: Valerian, fransk: Valérien; født 193/195/200, død 260 eller 264), også kjent som Valerianus den eldre, var romersk keiser fra 253 til 260.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Galerius og Sasanideriket
- Det de har til felles Galerius og Sasanideriket
- Likheter mellom Galerius og Sasanideriket
Sammenligning mellom Galerius og Sasanideriket
Galerius har 104 relasjoner, mens Sasanideriket har 156. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 9.23% = 24 / (104 + 156).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Galerius og Sasanideriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
