Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Galileiske måner og Mars (planet)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Galileiske måner og Mars (planet)

Galileiske måner vs. Mars (planet)

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610. Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Likheter mellom Galileiske måner og Mars (planet)

Galileiske måner og Mars (planet) har 41 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Banesonde, Diameter, Dvergplanet, Galileo Galilei, Geysir (geologi), Gresk mytologi, Himmellegeme, Jern, Jernsulfid, Johannes Kepler, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Kinesisk astronomi, Landingsfartøy, Magnetfelt, Magnetosfære, Månen, Merkur, Mikroorganisme, Mount Everest, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Oksygen, Omløpstid, ..., Planet, Protoplanetarisk skive, Silikat, Solen, Solsystemet, Sovjetunionen, Store halvakse, Svovel, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Vulkan. Utvid indeks (11 mer) »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Albedo og Galileiske måner · Albedo og Mars (planet) · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Galileiske måner · Atmosfære og Mars (planet) · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Galileiske måner · Bane og Mars (planet) · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Baneeksentrisitet og Galileiske måner · Baneeksentrisitet og Mars (planet) · Se mer »

Banesonde

En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.

Banesonde og Galileiske måner · Banesonde og Mars (planet) · Se mer »

Diameter

Sirkelillustrasjon med omkretsen (C) i svart, diameteren (D) i turkis, radius i rødt og senter, eller origo, (O) i lilla. Lengden på en rett linje som går gjennom en sirkel (eller en kule), og gjennom sentrum i denne, er sirkelens diameter.

Diameter og Galileiske måner · Diameter og Mars (planet) · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Dvergplanet og Galileiske måner · Dvergplanet og Mars (planet) · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Galileiske måner og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Mars (planet) · Se mer »

Geysir (geologi)

Distribusjonen av geysirer Clepsydra-gejsiren i Yellowstone nasjonalpark. Geysiren Strokkur på Island Geysir er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en søyle av vann og damp opp i luften.

Galileiske måner og Geysir (geologi) · Geysir (geologi) og Mars (planet) · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Galileiske måner og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Mars (planet) · Se mer »

Himmellegeme

NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.

Galileiske måner og Himmellegeme · Himmellegeme og Mars (planet) · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Galileiske måner og Jern · Jern og Mars (planet) · Se mer »

Jernsulfid

Jernsulfid kan dannes av anaerobe bakterier. Jernsulfid er en kjemisk forbindelse av jern og svovel.

Galileiske måner og Jernsulfid · Jernsulfid og Mars (planet) · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Galileiske måner og Johannes Kepler · Johannes Kepler og Mars (planet) · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Galileiske måner og Jorden · Jorden og Mars (planet) · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Galileiske måner og Jupiter · Jupiter og Mars (planet) · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Galileiske måner og Karbondioksid · Karbondioksid og Mars (planet) · Se mer »

Kinesisk astronomi

Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.

Galileiske måner og Kinesisk astronomi · Kinesisk astronomi og Mars (planet) · Se mer »

Landingsfartøy

Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.

Galileiske måner og Landingsfartøy · Landingsfartøy og Mars (planet) · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Galileiske måner og Magnetfelt · Magnetfelt og Mars (planet) · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Galileiske måner og Magnetosfære · Magnetosfære og Mars (planet) · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Galileiske måner og Månen · Månen og Mars (planet) · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Galileiske måner og Merkur · Mars (planet) og Merkur · Se mer »

Mikroorganisme

Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA. Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske organismer, det vil si selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.

Galileiske måner og Mikroorganisme · Mars (planet) og Mikroorganisme · Se mer »

Mount Everest

Mount Everest (nepali:; tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).

Galileiske måner og Mount Everest · Mars (planet) og Mount Everest · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Galileiske måner og NASA · Mars (planet) og NASA · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Galileiske måner og Naturlig satellitt · Mars (planet) og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Galileiske måner og Nedslagskrater · Mars (planet) og Nedslagskrater · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Galileiske måner og Oksygen · Mars (planet) og Oksygen · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Galileiske måner og Omløpstid · Mars (planet) og Omløpstid · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Galileiske måner og Planet · Mars (planet) og Planet · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Galileiske måner og Protoplanetarisk skive · Mars (planet) og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Galileiske måner og Silikat · Mars (planet) og Silikat · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Galileiske måner og Solen · Mars (planet) og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Galileiske måner og Solsystemet · Mars (planet) og Solsystemet · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Galileiske måner og Sovjetunionen · Mars (planet) og Sovjetunionen · Se mer »

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

Galileiske måner og Store halvakse · Mars (planet) og Store halvakse · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Galileiske måner og Svovel · Mars (planet) og Svovel · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Galileiske måner og Teleskop · Mars (planet) og Teleskop · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Galileiske måner og Tilsynelatende størrelsesklasse · Mars (planet) og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Galileiske måner og Vulkan · Mars (planet) og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Galileiske måner og Mars (planet)

Galileiske måner har 108 relasjoner, mens Mars (planet) har 361. Som de har til felles 41, er den Jaccard indeksen 8.74% = 41 / (108 + 361).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Galileiske måner og Mars (planet). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »