Likheter mellom Geometri og Pytagoras’ læresetning
Geometri og Pytagoras’ læresetning har 14 ting til felles (i Unionpedia): Areal, Differensialgeometri, Euklids Elementer, Euklidsk geometri, Euklidsk rom, Ikke-euklidsk geometri, Kartesisk koordinatsystem, Kommensurablitet (matematikk), Kvadrat, Ligning (matematikk), Rektangel, Soluret og himmelens sirkler, Tales fra Milet, Trekant.
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Areal og Geometri · Areal og Pytagoras’ læresetning ·
Differensialgeometri
Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til lineær and multilineær algebra, til å studere geometriske problemer.
Differensialgeometri og Geometri · Differensialgeometri og Pytagoras’ læresetning ·
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Euklids Elementer og Geometri · Euklids Elementer og Pytagoras’ læresetning ·
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Euklidsk geometri og Geometri · Euklidsk geometri og Pytagoras’ læresetning ·
Euklidsk rom
Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.
Euklidsk rom og Geometri · Euklidsk rom og Pytagoras’ læresetning ·
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Geometri og Ikke-euklidsk geometri · Ikke-euklidsk geometri og Pytagoras’ læresetning ·
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Geometri og Kartesisk koordinatsystem · Kartesisk koordinatsystem og Pytagoras’ læresetning ·
Kommensurablitet (matematikk)
Innen matematikken sies to reelle tall a og b, forskjellige fra null, å være kommensurable hvis og bare hvis \frac er et rasjonalt tall.
Geometri og Kommensurablitet (matematikk) · Kommensurablitet (matematikk) og Pytagoras’ læresetning ·
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Geometri og Kvadrat · Kvadrat og Pytagoras’ læresetning ·
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Geometri og Ligning (matematikk) · Ligning (matematikk) og Pytagoras’ læresetning ·
Rektangel
Rektangel hvor den korte siden er ''a'', og den lange siden ''b''. Et rektangel er et spesialtilfelle av parallellogrammet hvor alle vinklene er 90°.
Geometri og Rektangel · Pytagoras’ læresetning og Rektangel ·
Soluret og himmelens sirkler
den pythagoreiske læresetning fra Zhou Bi Suanjing Soluret og himmelens sirkler (kinesisk: 周髀算經, pinyin: Zhōubì suànjĩīng, Wade-Giles: Chou Pei Suan Ching) er en av de eldste og mest berømte matematiske tekstene fra Kina.
Geometri og Soluret og himmelens sirkler · Pytagoras’ læresetning og Soluret og himmelens sirkler ·
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Geometri og Tales fra Milet · Pytagoras’ læresetning og Tales fra Milet ·
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Geometri og Pytagoras’ læresetning
- Det de har til felles Geometri og Pytagoras’ læresetning
- Likheter mellom Geometri og Pytagoras’ læresetning
Sammenligning mellom Geometri og Pytagoras’ læresetning
Geometri har 73 relasjoner, mens Pytagoras’ læresetning har 105. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 7.87% = 14 / (73 + 105).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Geometri og Pytagoras’ læresetning. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: