Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport

Global oppvarming vs. IPCCs femte hovedrapport

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. IPCCs femte hovedrapport (Assessment Report 5; AR5) er den femte rapporten der FNs klimapanel søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg endringene.

Likheter mellom Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport

Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport har 13 ting til felles (i Unionpedia): Antarktis, Arktis, Dinitrogenoksid, FNs klimapanel, Fossilt brensel, Global klimamodell, Havnivå, Karbondioksid, Klimaendring, Klimagass, Metan, Strålingspådriv, Vulkan.

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Antarktis og Global oppvarming · Antarktis og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Arktis

10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.

Arktis og Global oppvarming · Arktis og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Dinitrogenoksid

Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.

Dinitrogenoksid og Global oppvarming · Dinitrogenoksid og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

FNs klimapanel

FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

FNs klimapanel og Global oppvarming · FNs klimapanel og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Fossilt brensel og Global oppvarming · Fossilt brensel og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Global klimamodell

En global klimamodell består av en rekke differensialligninger basert på de grunnleggende fysiske lovene. For å ''kjøre en modell'' deles planeten opp i et tredimensjonalt koordinatsystem, hvor overnevnte beregninger tilføres og resultatet vurderes. En global klimamodell eller generell sirkulasjonsmodell (GCM, engelsk: Global Climate Model) prøver å skildre hvordan klimaet endrer seg ved å bruke ligninger fra væskedynamikk, kjemi og iblant biologi.

Global klimamodell og Global oppvarming · Global klimamodell og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Havnivå

Stigningen i havnivået i løpet av forrige århundre Rekonstruert havnivå siste 500 millioner år Havnivå er et nullpunkt som viser til havets gjennomsnittlige høyde i forhold til et valgt referanseområde på landjorda.

Global oppvarming og Havnivå · Havnivå og IPCCs femte hovedrapport · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Global oppvarming og Karbondioksid · IPCCs femte hovedrapport og Karbondioksid · Se mer »

Klimaendring

William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.

Global oppvarming og Klimaendring · IPCCs femte hovedrapport og Klimaendring · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Global oppvarming og Klimagass · IPCCs femte hovedrapport og Klimagass · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Global oppvarming og Metan · IPCCs femte hovedrapport og Metan · Se mer »

Strålingspådriv

Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.

Global oppvarming og Strålingspådriv · IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Global oppvarming og Vulkan · IPCCs femte hovedrapport og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport

Global oppvarming har 183 relasjoner, mens IPCCs femte hovedrapport har 36. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 5.94% = 13 / (183 + 36).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Global oppvarming og IPCCs femte hovedrapport. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »