Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet har 40 ting til felles (i Unionpedia): Aerosol, Antarktis, Antropocen, Befolkningsvekst, Biosfære, Bruttonasjonalprodukt, Den industrielle revolusjon, Dinitrogenoksid, Drivhuseffekt, Ekstremvær, Fornybar energi, Forurensning, Fossilt brensel, Grønlandsisen, Havforsuring, Isbre, Jord, Karbondioksid, Klima, Klimaendring, Klimagass, Korallrev, Massachusetts Institute of Technology, Metaanalyse, Metan, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Per capita, PH, Sørishavet, Sjøis, ..., Tørke, Termodynamikk, The Guardian, Tilbakekobling, Tsunami, Urfolk, USA, Utryddelse, Vippepunkt (klima), Vulkan. Utvid indeks (10 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Aerosol og Global oppvarming · Aerosol og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Antarktis og Global oppvarming · Antarktis og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Antropocen
United States Department of Energy Antropocen er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon.
Antropocen og Global oppvarming · Antropocen og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Befolkningsvekst
Absolutt vekst Populasjonsvekst eller befolkningsvekst er endring av populasjon over tid.
Befolkningsvekst og Global oppvarming · Befolkningsvekst og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Biosfære og Global oppvarming · Biosfære og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Bruttonasjonalprodukt
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.
Bruttonasjonalprodukt og Global oppvarming · Bruttonasjonalprodukt og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og Global oppvarming · Den industrielle revolusjon og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Dinitrogenoksid og Global oppvarming · Dinitrogenoksid og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Global oppvarming · Drivhuseffekt og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Ekstremvær
Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler.
Ekstremvær og Global oppvarming · Ekstremvær og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Fornybar energi
Fornybar energi er nyttbar energi produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes, eller etterfylles, i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk.
Fornybar energi og Global oppvarming · Fornybar energi og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Forurensning
Forurensning av miljøet ved søppel i Guyana. Forurensning av luften, her smog i sentrum av Moskva i august 2020. Forurensning er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer.
Forurensning og Global oppvarming · Forurensning og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Fossilt brensel
Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.
Fossilt brensel og Global oppvarming · Fossilt brensel og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Grønlandsisen
Grønlandsisen (grønlandsk: Sermersuaq, dansk: Grønlands indlandsis) er verdens nest største platåbre (eller innlandsis), og dekker rundt eller omtrent 85 % av Grønlands overflate.
Global oppvarming og Grønlandsisen · Grønlandsisen og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Havforsuring
Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære.
Global oppvarming og Havforsuring · Havforsuring og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Global oppvarming og Isbre · Isbre og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Global oppvarming og Jord · Jord og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Global oppvarming og Karbondioksid · Karbondioksid og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Global oppvarming og Klima · Klima og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Global oppvarming og Klimaendring · Klimaendring og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Global oppvarming og Klimagass · Klimagass og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Korallrev
Korallrev i Det store barriererevet Bebodd cay i Maldivene Atoll i Maldivene Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + gresk herma, rev eller barriere).
Global oppvarming og Korallrev · Korallrev og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Massachusetts Institute of Technology
Massachusetts Institute of Technology (MIT) er et kombinert forskningsinstitutt og universitet i Cambridge i Massachusetts i USA, grunnlagt av William Barton Rogers i 1862.
Global oppvarming og Massachusetts Institute of Technology · Massachusetts Institute of Technology og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet ·
Metaanalyse
thumb Metaanalyse er innen statistikk å sammenstille eller sammenligne resultater fra flere tidligere empiriske undersøkelser.
Global oppvarming og Metaanalyse · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Metaanalyse ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Global oppvarming og Metan · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Metan ·
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
Kart hvor OECDs medlemsland er markert i blått, hvorav grunnleggerne i mørkeblått og land som siden har blitt medlemmer i lysere blått. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (engelsk: Organisation for Economic Co-operation and Development; fransk: Organisation de coopération et de développement économiques; forkortet OECD eller OCDE) er en internasjonal organisasjon av industriland.
Global oppvarming og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling ·
Per capita
Per capita er et latinsk preposisjonsuttrykk som betyr «per innbygger», eller «per hode».
Global oppvarming og Per capita · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Per capita ·
PH
pH er en måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger.
Global oppvarming og PH · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og PH ·
Sørishavet
Yttergrensen for den antarktiske konvergens (gult) brukes noen ganger som den nordlige utstrekningen til Sørishavet. Sørishavet går fra kysten av det antarktiske kontinent og nord til 60 grader sørlig breddegrad, hvor det går over i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet.
Global oppvarming og Sørishavet · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Sørishavet ·
Sjøis
Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet. Lars H. Smedsrud, 2009 Erlend Bjørtvedt, 2011 Sjøis, havis eller drivis er enhver type is som finnes til sjøs, og som består av frosset sjøvann.
Global oppvarming og Sjøis · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Sjøis ·
Tørke
Tørke. Sonora-ørkenen i Mexico. Tørke er en utvidet periode hvor tilgangen av vann faller under de statistiske behovene for en region.
Global oppvarming og Tørke · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Tørke ·
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Global oppvarming og Termodynamikk · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Termodynamikk ·
The Guardian
The Guardian er en britisk avis som utgis av Guardian Media Group i London.
Global oppvarming og The Guardian · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og The Guardian ·
Tilbakekobling
Tilbakekobling (engelsk: feedback) blir brukt i forbindelse med systemer som kjenner en inngangsstørrelse og en utgangsstørrelse, hvor inngangsstørrelsen styrer den mer energetiske utgangsstørrelsen mer eller mindre nøyaktig.
Global oppvarming og Tilbakekobling · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Tilbakekobling ·
Tsunami
Krabi, Thailand, under jordskjelvet og tsunamien i Thailand i 2004. Tsunami (fra japansk 津波, bokstavelig «havnebølge»: tsu.
Global oppvarming og Tsunami · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Tsunami ·
Urfolk
jeger-, sanker- og fiskerfolk som tidligere bodde i store deler av det nordlige Japan og områdene i nærheten. I dag lever den etniske gruppa som en minoritet på Hokkaido. De fleste betrakter dem som urbefolkninga i området, selv om myndighetene i Japan ikke anerkjenner det. Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»).
Global oppvarming og Urfolk · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Urfolk ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Global oppvarming og USA · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og USA ·
Utryddelse
Newfoundlandsbankene i 1852. Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer utrenskning av hele arter av dyr, planter og/eller mennesker.
Global oppvarming og Utryddelse · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Utryddelse ·
Vippepunkt (klima)
Reto Stöckli/NASA Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring.
Global oppvarming og Vippepunkt (klima) · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Vippepunkt (klima) ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Global oppvarming og Vulkan · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Vulkan ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
- Det de har til felles Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
- Likheter mellom Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
Sammenligning mellom Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
Global oppvarming har 183 relasjoner, mens Menneskelig innvirkning på naturmiljøet har 267. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 8.89% = 40 / (183 + 267).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Global oppvarming og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
