Raskere tilgang enn browser!
54 relasjoner: Akropolis, Aleksander den store, Alyattes II av Lydia, Anatolia, Ankara, Antropologi, Apollon, Arkeologi, Assyria, Attaliddynastiet, Babylonia, Delfi, Den gordiske knute, Dendrokronologi, Fibula (spenne), Frygere, Frygia, Galatia, Gravhaug, Gresk, Gull, Hellas, Herodot, Karbondatering, Kızılırmak, Kimmeriere, Kongeriket Makedonia, Krøsus, Kyros den store, Latin, Lydia, Midas, Oldtiden, Parmenion, Pergamon, Perserriket, Purpur, Romerriket, Sakarya, Sargon II, Satrap, Selevkideriket, Strabon, Svartehavet, Trakia, Tyrkisk, University of Pennsylvania, 189 f.Kr., 1900, 1950, ..., 1973, 334 f.Kr., 700 f.Kr., 8. århundre f.Kr.. Utvid indeks (4 mer) »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Gordion og Akropolis · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Gordion og Aleksander den store · Se mer »
Alyattes II av Lydia
Alyattes II var en konge av Lydia som regjerte 619–560 f.Kr.
Ny!!: Gordion og Alyattes II av Lydia · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Gordion og Anatolia · Se mer »
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ny!!: Gordion og Ankara · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Gordion og Antropologi · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Gordion og Apollon · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Gordion og Arkeologi · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Gordion og Assyria · Se mer »
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Ny!!: Gordion og Attaliddynastiet · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Gordion og Babylonia · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Gordion og Delfi · Se mer »
Den gordiske knute
Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811). Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs') tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia.
Ny!!: Gordion og Den gordiske knute · Se mer »
Dendrokronologi
Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.
Ny!!: Gordion og Dendrokronologi · Se mer »
Fibula (spenne)
frankiske fibler. To fibulaer fra jernalderen. Den øverste er en «fibula med omslått fot» fra førromersk jernalder, den nederste er en «korsformet spenne», typisk for folkevandringstiden. Rosettfibula fra romertiden, funnet i Levanger. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet. Fibula eller fibel (av latin figo, det vil si noe som fester eller føyer noe sammen) er oldtidens sikkerhetsnål, en type draktsmykker.
Ny!!: Gordion og Fibula (spenne) · Se mer »
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Gordion og Frygere · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Gordion og Frygia · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Gordion og Galatia · Se mer »
Gravhaug
Snitt av en typisk gravhaug, En gravhaug er en haug av løsmasse og stein anbragt over et gravsted, gjerne anlagt som et monument eller minnesmerke over den eller de som døde.
Ny!!: Gordion og Gravhaug · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Gordion og Gresk · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Gordion og Gull · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Gordion og Hellas · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Gordion og Herodot · Se mer »
Karbondatering
Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.
Ny!!: Gordion og Karbondatering · Se mer »
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Ny!!: Gordion og Kızılırmak · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Gordion og Kimmeriere · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Gordion og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Gordion og Krøsus · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Gordion og Kyros den store · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Gordion og Latin · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Gordion og Lydia · Se mer »
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Ny!!: Gordion og Midas · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Gordion og Oldtiden · Se mer »
Parmenion
Parmenion (født ca. 400 f.Kr., død 329 f.Kr. i Ekbatana) var en makedonsk general som tjente først Filip II av Makedonia og deretter Aleksander den store.
Ny!!: Gordion og Parmenion · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Gordion og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Gordion og Perserriket · Se mer »
Purpur
Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).
Ny!!: Gordion og Purpur · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Gordion og Romerriket · Se mer »
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Ny!!: Gordion og Sakarya · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Gordion og Sargon II · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Gordion og Satrap · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Gordion og Selevkideriket · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Gordion og Strabon · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Gordion og Svartehavet · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Gordion og Trakia · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Gordion og Tyrkisk · Se mer »
University of Pennsylvania
University of Pennsylvania er et privat universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania i USA.
Ny!!: Gordion og University of Pennsylvania · Se mer »
189 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gordion og 189 f.Kr. · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Gordion og 1900 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Gordion og 1950 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Gordion og 1973 · Se mer »
334 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gordion og 334 f.Kr. · Se mer »
700 f.Kr.
Kategori:Årstall på 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Gordion og 700 f.Kr. · Se mer »
8. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gordion og 8. århundre f.Kr. · Se mer »
