Granat (ammunisjon) og Infanteri

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Granat (ammunisjon) og Infanteri

Granat (ammunisjon) vs. Infanteri

Granater fra første verdenskrig Granat (fra latin: granatus, «som inneholder kjerner, kornet») er en metallhylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff og som vanligvis utskytes av artilleri. Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Granat (ammunisjon) · Andre verdenskrig og Infanteri · Se mer »

Artilleri

thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.

Artilleri og Granat (ammunisjon) · Artilleri og Infanteri · Se mer »

Bombekaster

amerikansk soldat avfyrer en M224 60 mm bombekaster En bombekaster (også kjent som mortér, tidligere også mørser) er et lett krumbaneskyts som skyter granater i høy bane mot fienden.

Bombekaster og Granat (ammunisjon) · Bombekaster og Infanteri · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Granat (ammunisjon) · Første verdenskrig og Infanteri · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Granat (ammunisjon) og Latin · Infanteri og Latin · Se mer »

Panservernmissil

Et BGM-71 TOW avfyres fra en HMMWV Et panservernmissil, også omtalt som ATGM (engelsk anti-tank guided missile), er et missil laget spesielt for å bekjempe tungt pansrede kjøretøyer som stridsvogner og stormpanservogner.

Granat (ammunisjon) og Panservernmissil · Infanteri og Panservernmissil · Se mer »

Pansret personellkjøretøy

fransk Renault VAB Et pansret personellkjøretøy (PPK) eller transportpanservogn er et pansret kjøretøy som brukes for å transportere infanteri i krigssoner.

Granat (ammunisjon) og Pansret personellkjøretøy · Infanteri og Pansret personellkjøretøy · Se mer »

Soldat

En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.

Granat (ammunisjon) og Soldat · Infanteri og Soldat · Se mer »

Sprengstoff

Advarselssymbol for sprengstoff Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.

Granat (ammunisjon) og Sprengstoff · Infanteri og Sprengstoff · Se mer »