Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Graubünden og Sveits
Graubünden og Sveits har 26 ting til felles (i Unionpedia): Alpene, Østerrike, Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz, Chur, Dømmende makt, Den helvetiske republikk, Føderasjon, Folkeavstemning, Germanere, Huset Habsburg, Inn, Italia, Italiensk, Konstitusjon, Liechtenstein, Protestantisme, Regjering, Retoromansk, Rhinen, Schweizerische Volkspartei, Sveits’ kantoner, Ticino, Tysk, Uri, Urkanton, Valtellina.
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alpene og Graubünden · Alpene og Sveits ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Graubünden · Østerrike og Sveits ·
Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz
Christlichdemokratische Partei der Schweiz (CVP) er et politisk parti i Sveits.
Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz og Graubünden · Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz og Sveits ·
Chur
Cuera / Chur Chur (uttales «ko:r»; retoromansk Cuira og Cuera, italiensk Coira) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Chur og Graubünden · Chur og Sveits ·
Dømmende makt
Dømmende makt utøves av domstolene og hvor høyesterett er landets øverste domstol.
Dømmende makt og Graubünden · Dømmende makt og Sveits ·
Den helvetiske republikk
Republikkens flagg. Den helvetiske republikk (1798–1803) representerte i sveitsisk historie et tidlig forsøk på å fremme en sentralstyring av Sveits som inntil da hadde bestått av hovedsakelig selvstyrte kantoner forent av en løs militær allianse, og erobrede områder som Vaud.
Den helvetiske republikk og Graubünden · Den helvetiske republikk og Sveits ·
Føderasjon
Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.
Føderasjon og Graubünden · Føderasjon og Sveits ·
Folkeavstemning
En folkeavstemning, eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer.
Folkeavstemning og Graubünden · Folkeavstemning og Sveits ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Germanere og Graubünden · Germanere og Sveits ·
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Graubünden og Huset Habsburg · Huset Habsburg og Sveits ·
Inn
Inn (latin: Aenus; retoromansk: En) er en elv i Alpene som fra sine kilder i Sveits, renner nordøstover gjennom Østerrike og Tyskland, hvor den møter Donau i Passau.
Graubünden og Inn · Inn og Sveits ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Graubünden og Italia · Italia og Sveits ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Graubünden og Italiensk · Italiensk og Sveits ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Graubünden og Konstitusjon · Konstitusjon og Sveits ·
Liechtenstein
Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike.
Graubünden og Liechtenstein · Liechtenstein og Sveits ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Graubünden og Protestantisme · Protestantisme og Sveits ·
Regjering
Regjering betyr dels selve virksomheten som handler om å styre et land eller annen myndighet, dels betegner det en forsamling av regjeringsmedlemmer.
Graubünden og Regjering · Regjering og Sveits ·
Retoromansk
Retoromansk er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Graubünden og Retoromansk · Retoromansk og Sveits ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Graubünden og Rhinen · Rhinen og Sveits ·
Schweizerische Volkspartei
Schweizerische Volkspartei (SVP) (fransk: Union démocratique du centre, italiensk: Unione Democratica di Centro, retoromansk: Partida populara Svizra) er et nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk politisk parti i Sveits.
Graubünden og Schweizerische Volkspartei · Schweizerische Volkspartei og Sveits ·
Sveits’ kantoner
thumb Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits.
Graubünden og Sveits’ kantoner · Sveits og Sveits’ kantoner ·
Ticino
Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig.
Graubünden og Ticino · Sveits og Ticino ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Graubünden og Tysk · Sveits og Tysk ·
Uri
Uri er en av de eldste kantonene i Sveits.
Graubünden og Uri · Sveits og Uri ·
Urkanton
De tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri dannet et edsforbund i 1291.
Graubünden og Urkanton · Sveits og Urkanton ·
Valtellina
Kirken ''Madonna della Sassella'' mellom vinbergene i Valtellina Kart over provinsen Sondrio. Valtellina er den delen som strekker seg fra Comosjøen og øst-, nordøst-, og til slutt nordover til Bormio. Valtellina (lombardisk Valtulina) er en alpedal i den norditalienske regionen Lombardia.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Graubünden og Sveits
- Det de har til felles Graubünden og Sveits
- Likheter mellom Graubünden og Sveits
Sammenligning mellom Graubünden og Sveits
Graubünden har 121 relasjoner, mens Sveits har 349. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 5.53% = 26 / (121 + 349).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Graubünden og Sveits. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
