Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Gud og Skapelsesmyte
Gud og Skapelsesmyte har 31 ting til felles (i Unionpedia): Allah, Bibelen, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Det sixtinske kapell, Djinn, Egyptisk mytologi, Engel, Eros, Etymologi, Filosofi, Freskomaleri, Gresk, Hebraisk, Islam, Jødedom, Kristendom, Maimonides, Menneske, Monoteisme, Mytologi, Norrøn, Norrøn mytologi, Odin, Oldtidens Egypt, Overnaturlig, Polyteisme, Religion, Tanákh, Universet, ..., Vilje og Ve. Utvid indeks (1 mer) »
Allah
Allah betyr Gud, eller «den ene sanne Gud» på arabisk.
Allah og Gud · Allah og Skapelsesmyte ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Gud · Bibelen og Skapelsesmyte ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Den hebraiske bibelen og Gud · Den hebraiske bibelen og Skapelsesmyte ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Det gamle testamentet og Gud · Det gamle testamentet og Skapelsesmyte ·
Det sixtinske kapell
Det sixtinske kapell (latin: Sacellum Sixtinum; italiensk: Cappella Sistina) er et pavelig huskapell i Vatikanpalasset, den offisielle boligen til paven i Vatikanstaten.
Det sixtinske kapell og Gud · Det sixtinske kapell og Skapelsesmyte ·
Djinn
Assyrisk relieff fra kong Sargon IIs slott i Dur-Sharrukin (nå Khorsabad i Irak) fra omkring 715 f.Kr. som forestiller en bevinget djinn med pollen til livstreet. Djinn eller jinn, i flertall djinner eller jinner (av det arabiske verbet جن, janna, «å skjule», «dulgt»), er et åndevesen eller en demon som forekommer i førislamsk arabisk mytologi, i Koranen og arabisk folketro.
Djinn og Gud · Djinn og Skapelsesmyte ·
Egyptisk mytologi
Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.
Egyptisk mytologi og Gud · Egyptisk mytologi og Skapelsesmyte ·
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Engel og Gud · Engel og Skapelsesmyte ·
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Eros og Gud · Eros og Skapelsesmyte ·
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Etymologi og Gud · Etymologi og Skapelsesmyte ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Gud · Filosofi og Skapelsesmyte ·
Freskomaleri
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur) er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.
Freskomaleri og Gud · Freskomaleri og Skapelsesmyte ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Gud · Gresk og Skapelsesmyte ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Gud og Hebraisk · Hebraisk og Skapelsesmyte ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Gud og Islam · Islam og Skapelsesmyte ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Gud og Jødedom · Jødedom og Skapelsesmyte ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Gud og Kristendom · Kristendom og Skapelsesmyte ·
Maimonides
Moshe ben Maimon (hebraisk:, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides eller (særlig i jødisk tradisjon) Rambam, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.
Gud og Maimonides · Maimonides og Skapelsesmyte ·
Menneske
* ? H. s. denisova.
Gud og Menneske · Menneske og Skapelsesmyte ·
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Gud og Monoteisme · Monoteisme og Skapelsesmyte ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Gud og Mytologi · Mytologi og Skapelsesmyte ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Gud og Norrøn · Norrøn og Skapelsesmyte ·
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Gud og Norrøn mytologi · Norrøn mytologi og Skapelsesmyte ·
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Gud og Odin · Odin og Skapelsesmyte ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Gud og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Skapelsesmyte ·
Overnaturlig
Det overnaturlige eller paranormale blir tradisjonelt definert som «det som ligger hinsides (utenfor) naturen».
Gud og Overnaturlig · Overnaturlig og Skapelsesmyte ·
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Gud og Polyteisme · Polyteisme og Skapelsesmyte ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Gud og Religion · Religion og Skapelsesmyte ·
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Gud og Tanákh · Skapelsesmyte og Tanákh ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Gud og Universet · Skapelsesmyte og Universet ·
Vilje og Ve
den norrøne skapelsesfortellingen i ''Den yngre Edda'', skrevet av Snorre Sturlason ca. 1220. Vilje og Ve (norrønt Vile og Vé) er i den norrøne mytologien brødrene til Odin.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gud og Skapelsesmyte
- Det de har til felles Gud og Skapelsesmyte
- Likheter mellom Gud og Skapelsesmyte
Sammenligning mellom Gud og Skapelsesmyte
Gud har 209 relasjoner, mens Skapelsesmyte har 220. Som de har til felles 31, er den Jaccard indeksen 7.23% = 31 / (209 + 220).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gud og Skapelsesmyte. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
