Likheter mellom Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945)
Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945) har 14 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Afrikakorpset, Andre verdenskrig, Berlin, Det tyske keiserrike, Erwin Rommel, Første verdenskrig, Invasjonen av Polen, Machtergreifung, Operasjon Barbarossa, Reichswehr, Slaget om Frankrike, Tyskland, Vest-Tyskland.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Hans-Jürgen von Arnim · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Afrikakorpset
Det tyske Afrikakorpset (tysk: Deutsches Afrikakorps, DAK) var en tysk militær ekspedisjonsstyrke under den andre verdenskrig som opererte i området Libya, Egypt og Tunisia fra 1941 til 1943.
Afrikakorpset og Hans-Jürgen von Arnim · Afrikakorpset og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Hans-Jürgen von Arnim · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Hans-Jürgen von Arnim · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Hans-Jürgen von Arnim · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Erwin Rommel
Johannes Erwin Eugen Rommel (født 15. november 1891, død 14. oktober 1944) var en tysk generalfeltmarskalk.
Erwin Rommel og Hans-Jürgen von Arnim · Erwin Rommel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hans-Jürgen von Arnim · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Hans-Jürgen von Arnim og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Hans-Jürgen von Arnim og Machtergreifung · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Hans-Jürgen von Arnim og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Hans-Jürgen von Arnim og Reichswehr · Reichswehr og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slaget om Frankrike
Slaget om Frankrike var Tysklands invasjon i 1940 av Luxembourg, Nederland, Belgia og Frankrike under den andre verdenskrig.
Hans-Jürgen von Arnim og Slaget om Frankrike · Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Hans-Jürgen von Arnim og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Hans-Jürgen von Arnim og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945)
Hans-Jürgen von Arnim har 29 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 4.08% = 14 / (29 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hans-Jürgen von Arnim og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: