Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Heilongjiang og Kina
Heilongjiang og Kina har 15 ting til felles (i Unionpedia): Amur, Den kinesiske borgerkrig, Han-kinesere, Indre Mongolia, Japan, Jin-dynastiet (1115–1234), Kinesiske tegn, Kulturrevolusjonen, Kuomintang, Mandsjuria, Pinyin, Qing-dynastiet, Russland, Sovjetunionen, Xianbei.
Amur
Amur (fra evensk: Tamur, «Store Elv»; russisk: Амур; kinesisk: 黑龙江; pinyin: Hēilóng jiāng, «Den sorte dragens flod») er en elv i det sørøstligste Sibir og i Kina.
Amur og Heilongjiang · Amur og Kina ·
Den kinesiske borgerkrig
Den kinesiske borgerkrig er i moderne historieskriving den borgerkrig som raste i Kina i flere tiår i første halvdel av 1900-tallet.
Den kinesiske borgerkrig og Heilongjiang · Den kinesiske borgerkrig og Kina ·
Han-kinesere
Guizhou-provinsen iført drakter i tradisjonen fra det gamle Ming-dynastiet.Han-kinesere er den etniske gruppe som majoriteten av verdens kinesere tilhører.
Han-kinesere og Heilongjiang · Han-kinesere og Kina ·
Indre Mongolia
Indre Mongolia (kinesisk: 内蒙古; pinyin: Nèi Měnggǔ; mongolsk:; kyrillisk: Өвөр Монгол; transkripsjon: Öbür mongγol) er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km².
Heilongjiang og Indre Mongolia · Indre Mongolia og Kina ·
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Heilongjiang og Japan · Japan og Kina ·
Jin-dynastiet (1115–1234)
Jin-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, pinyin: Jīn Cháo; 1115–1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere.
Heilongjiang og Jin-dynastiet (1115–1234) · Jin-dynastiet (1115–1234) og Kina ·
Kinesiske tegn
Ordet ''Hàn Zì'' det vil si 'kinesiske skrifttegn' skrevet med tradisjonelle tegn (de to til høyre) og forenklede (til venstre) Kinesiske skrifttegn eller Hanzi (tradisjonell kinesisk: 漢字 forenklet kinesisk: 汉字, pinyin: Hànzì; Hàn-folkets skrifttegn, også kalt sinogrammer) er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk.
Heilongjiang og Kinesiske tegn · Kina og Kinesiske tegn ·
Kulturrevolusjonen
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Heilongjiang og Kulturrevolusjonen · Kina og Kulturrevolusjonen ·
Kuomintang
Kuomintang, eller Kinas nasjonalistparti, er et politisk parti i Republikken Kina på Taiwan.
Heilongjiang og Kuomintang · Kina og Kuomintang ·
Mandsjuria
Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.
Heilongjiang og Mandsjuria · Kina og Mandsjuria ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Heilongjiang og Pinyin · Kina og Pinyin ·
Qing-dynastiet
Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.
Heilongjiang og Qing-dynastiet · Kina og Qing-dynastiet ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Heilongjiang og Russland · Kina og Russland ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Heilongjiang og Sovjetunionen · Kina og Sovjetunionen ·
Xianbei
Xianbei-beltespenner, 200-400 e.Kr. Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑, tradisjonell kinesisk: 鮮卑, pinyin: Xiānbēi, Wade-Giles: Sien-pi, eller Hsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland. Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur i Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei. En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom en del tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Heilongjiang og Kina
- Det de har til felles Heilongjiang og Kina
- Likheter mellom Heilongjiang og Kina
Sammenligning mellom Heilongjiang og Kina
Heilongjiang har 75 relasjoner, mens Kina har 476. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 2.72% = 15 / (75 + 476).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Heilongjiang og Kina. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
