Kommunikasjon

353 relasjoner: Abbed, Achaea, Adolf Hitler, Agis II, Agora, Aiskhylos, Aksemaktene, Aleksander den store, Alexander I av Hellas, Alexandria, Alexios I Komnenos, Alkibiades, Amalfi, Amerika, Amfipolis, Anatolia, Andre makedonerkrig, Andre verdenskrig, Andreas Papandreou, Antakya, Antikkens Hellas, Arabere, Argolida, Argos, Aristofanes, Aristokrati, Aristoteles, Arkeologi, Arkhidamos II, Arkitektur, Athen, Australia, Avarer, Østromerriket, Balkankrigene, Bayern, Befolkning, Beleiring, Bill Clinton, Borgerkrigen i Hellas 1946–49, Bronsealderen, Bulgarere, Bulgaria, Bysantinsk kunst, Bystat, Caracalla, Central Intelligence Agency, Danmark, De allierte (andre verdenskrig), De joniske øyer, ..., De jure, De mørke århundrer i Hellas, Demokrit, Den doriske invasjon, Den europeiske union, Den første Balkankrigen, Den gresk-ortodokse kirke, Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922, Den greske militærjuntaen 1967–1974, Den greske selvstendighetskrigen, Den ortodokse kirke, Den romerske republikk, Den sicilianske ekspedisjon, Den trojanske krig, Det akhaiske forbund, Det athenske sjøforbundet, Det fjerde korstog, Det greske alfabetet, Det hellige land, Det joniske opprøret, Det megariske dekret, Det osmanske rike, Det peloponnesiske forbund, Det tysk-romerske rike, Diadokenes krig, Dilos, Dolk, Dorere, Edelsten, Egeerhavet, Egeisk kultur, Egeiske øyer, Egypt, Elefanter, Epaminondas, Epirus, Epos, Etokretisk, Eugène Delacroix, Euklid, Euklids Elementer, Euro, Europa, Evripides, Fallskjermsoldat, Fønikia, Første makedonske krig, Første verdenskrig, Føydalisme, Filip II av Makedonia, Filip V av Makedonia, Frankrike, Gallia, Göteborg, Geometri, Georg I av Hellas, Georg II av Hellas, Georgios Papadopoulos, Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Greske vaser, Griff, Havfolkene, Hellas, Hellenisme, Helotene, Henry Kissinger, Herakles, Heraklit, Heresi, Herodot, Hesiod, Hettittene, Homer, Hoplitt, Hungersnød, Huset Komnenos, Imperium, Infanteri, Ioannis Kapodistrias, Ioannis Metaxas, Islam, Italia, Izmir, Jøder, Jern, Johannes II Komnenos, Jonia, Justinian I den store, Karolingerne, Kartago, Katedral, Kavaleri, Khalkis, Klassisismen, Kongeriket Hellas, Kongeriket Makedonia, Konsentrasjonsleir, Konservatisme, Konstantin den store, Konstantin I av Hellas, Konstantin II av Hellas, Konstantinopel, Konstantinos Karamanlis, Konstitusjonelt monarki, Korfu, Korint, Korintkrigen, Korstog, Kos, Kreta, Kristendom, Kyiv, Langobarder, Lazio, Løve, Levanten, Libya, Linear A, Linear B, London-protokollen, Lord Byron, Ludwig I av Bayern, Lysandros, Makarios Ⅲ, Makedonia (region), Manuel I Komnenos, Marshallplanen, Maurere, Megara, Mesopotamia, Middelalderen, Milet, Millet, Minoisk kultur, Minos, Monte Cassino, Mosaikk, Mumie, Mustafa Kemal Atatürk, Mykene, Mykensk kultur, New Zealand, Nikiasfreden, Normannere, Nytt demokrati, Oldtidens Egypt, Oligarki, Olympiske leker, Osmaner, Otto I av Hellas, Palermo, Panagiotis Kanellopoulos, Paris, Parlamentsvalget i Hellas juni 2012, Parlamentsvalget i Hellas mai 2012, Parmenides, PASOK, Peloponnes, Peloponneserkrigen (bok), Peloponneskrigen, Pergamon, Perikles, Perserkrigene, Perserriket, Perseus, Pesten i Athen, Pindar, Platon, Polis, Promagistrat, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemeerdynastiet, Pydna, Pylos, Religion, Renessansen, Republikken Kypros, Rhodos, Roma, Romerriket, Russland, Rustning, Sapfo, Segesta, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Sentralmaktene, Sicilia, Silke, Siracusa, Slaget om Kreta, Slaget ved Aigospotamoi, Slaget ved Amfipolis, Slaget ved Arginusai, Slaget ved Delion, Slaget ved Kynoskephalai, Slaget ved Leuktra, Slaget ved Marathon, Slaget ved Notion, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Poteidaia, Slaget ved Pylos, Slaget ved Salamis, Slaget ved Sybota, Slaget ved Thermopylene, Slavere, Smyrna, Sofokles, Sosialisme, Sovjetunionen, Spania, Sparta, Statskupp, Storbritannia, Svartehavet, Syria, Tømmer, Thames and Hudson, Theben (Hellas), Themistokles, Thessalia, Thessaloniki, Tholos, Thukydid, Tiara, Tiryns, Torcello, Trakia, Trippelententen, Turisme, Tyrkia, Tyskland, Urindoeuropeisk, USA, Venezia, Vesten, Vestromerriket, Xenofon, 1204, 1453, 146 f.Kr., 16. århundre, 17. århundre, 18. århundre, 1821, 1824, 1829, 1832, 1862, 1863, 187 f.Kr., 19. århundre, 1913, 1917, 1920, 1940, 1941, 1946, 1947, 1949, 1950-årene, 196 f.Kr., 1960-årene, 1967, 197 f.Kr., 1973, 1974, 1975, 198 f.Kr., 1981, 20. århundre, 2001, 202 f.Kr., 205 f.Kr., 212, 212 f.Kr., 215 f.Kr., 222 f.Kr., 227 f.Kr., 25. mars, 255 f.Kr., 267 f.Kr., 28. oktober, 298 f.Kr., 3. århundre, 323 f.Kr., 346 f.Kr., 371 f.Kr., 4. århundre f.Kr., 405 f.Kr., 407 f.Kr., 411 f.Kr., 415 f.Kr., 421 f.Kr., 430 f.Kr., 431 f.Kr., 447 f.Kr., 477 f.Kr., 7. århundre f.Kr., 8. århundre. Utvid indeks (303 mer) » « Krympe indeks

Abbed

Dominic av Silos som abbed, maleri av Bartolomé Bermejo (mellom 1474 og 1495) Abbed (latin: abbas, opprinnelig fra arameisk abba, «far», «munk», jamfør norrønt: abbáti) leder eller en forstander for et munkekloster, og er munkenes åndelige og verdslige leder.

Ny!!: Hellas’ historie og Abbed · Se mer »

Achaea

Den romerske provins Achaea i år 120 e.Kr. Mynter som feiret provinsen Achaea under keiser Hadrian. Achaea eller Achaia, gresk translitterasjon som Akhaïa (gresk: Αχαΐα) var en provins i Romerriket, bestående av halvøya Peloponnes, den østlige delen av Sentral-Hellas, og deler av Thessalia.

Ny!!: Hellas’ historie og Achaea · Se mer »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Hellas’ historie og Adolf Hitler · Se mer »

Agis II

Agis II (død 401 f.Kr.) var konge av Sparta fra omkring 427 f.Kr til sin død.

Ny!!: Hellas’ historie og Agis II · Se mer »

Agora

En agora (αγορά) var en sentral del av den antikke greske polis eller bystaten.

Ny!!: Hellas’ historie og Agora · Se mer »

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Ny!!: Hellas’ historie og Aiskhylos · Se mer »

Aksemaktene

Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.

Ny!!: Hellas’ historie og Aksemaktene · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Hellas’ historie og Aleksander den store · Se mer »

Alexander I av Hellas

Alexander I av Hellas (gresk: Αλέξανδρος, Βασιλεύς των Ελλήνων, født i Tatoi nær Aten, død 1920 i Aten) var konge av Hellas 1917–20.

Ny!!: Hellas’ historie og Alexander I av Hellas · Se mer »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Ny!!: Hellas’ historie og Alexandria · Se mer »

Alexios I Komnenos

Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.

Ny!!: Hellas’ historie og Alexios I Komnenos · Se mer »

Alkibiades

Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos.

Ny!!: Hellas’ historie og Alkibiades · Se mer »

Amalfi

Amalfi Gate i Amalfi Amalfi er en by i provinsen Salerno i Italia, ca.

Ny!!: Hellas’ historie og Amalfi · Se mer »

Amerika

Amerika Kart over Amerika Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.

Ny!!: Hellas’ historie og Amerika · Se mer »

Amfipolis

Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres.

Ny!!: Hellas’ historie og Amfipolis · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Hellas’ historie og Anatolia · Se mer »

Andre makedonerkrig

Den andre makedonerkrig (200 f.Kr.-196 f.Kr.) ble utkjempet mellom Makedonia, ledet av Filip V og den romerske republikk, alliert med Pergamon og Rhodos.

Ny!!: Hellas’ historie og Andre makedonerkrig · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Hellas’ historie og Andre verdenskrig · Se mer »

Andreas Papandreou

Andreas Georgiou Papandreou (gresk Ανδρέας (Γεωργίου) Παπανδρέου; født 5. februar 1919 på Khíos, Hellas, død 23. juni 1996 i Athen) var en gresk politiker og statsmann.

Ny!!: Hellas’ historie og Andreas Papandreou · Se mer »

Antakya

Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.

Ny!!: Hellas’ historie og Antakya · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Hellas’ historie og Antikkens Hellas · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Ny!!: Hellas’ historie og Arabere · Se mer »

Argolida

Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.

Ny!!: Hellas’ historie og Argolida · Se mer »

Argos

Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.

Ny!!: Hellas’ historie og Argos · Se mer »

Aristofanes

Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Aristofanes · Se mer »

Aristokrati

Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.

Ny!!: Hellas’ historie og Aristokrati · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Hellas’ historie og Aristoteles · Se mer »

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Ny!!: Hellas’ historie og Arkeologi · Se mer »

Arkhidamos II

Arkhidamos II (gresk: Ἀρχίδαμος Β΄) var en spartansk feltherre, politiker og konge (469-427 f.Kr.). Han er mest kjent for sin rolle i Peloponneskrigen, hvis første periode er oppkalt etter nettopp Arkhidamos: den arkhidamiske krig.

Ny!!: Hellas’ historie og Arkhidamos II · Se mer »

Arkitektur

Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.

Ny!!: Hellas’ historie og Arkitektur · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Athen · Se mer »

Australia

Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Ny!!: Hellas’ historie og Australia · Se mer »

Avarer

Avariske gullmynter fra 500-600-tallet som etterligner myntene til keiser Herakleios preget i Ravenna.https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID.

Ny!!: Hellas’ historie og Avarer · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Hellas’ historie og Østromerriket · Se mer »

Balkankrigene

Grenser etter de to balkankrigene Balkankrigene var to kriger i det sørøstlige Europa i årene 1912–1913.

Ny!!: Hellas’ historie og Balkankrigene · Se mer »

Bayern

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.

Ny!!: Hellas’ historie og Bayern · Se mer »

Befolkning

En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe.

Ny!!: Hellas’ historie og Befolkning · Se mer »

Beleiring

En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen.

Ny!!: Hellas’ historie og Beleiring · Se mer »

Bill Clinton

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1996. Blå stater stemte for Bill Clinton, røde for Bob Dole. Clinton seiret med 379 valgmannsstemmer, mot 159 for Dole. USAs daværende president Jimmy Carter hilser på den unge, nyvalgte guvernøren for Arkansas Bill Clinton i 1978 Bill Clinton som USAs president fotografert på 1990-tallet sammen med Al Gores hustru Tipper Gore, visepresident Al Gore og sin egen hustru Hillary Clinton (til høyre) Hillary og Bill Clinton. Bill Clinton forsøkte å forsone Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat tidlig på 1990-tallet Clinton og Norges statsminister Kjell Magne Bondevik 1. november 1999 Bill Clinton 2004 William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker som fra 1993 til 2001 var USAs 42.

Ny!!: Hellas’ historie og Bill Clinton · Se mer »

Borgerkrigen i Hellas 1946–49

Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.

Ny!!: Hellas’ historie og Borgerkrigen i Hellas 1946–49 · Se mer »

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Ny!!: Hellas’ historie og Bronsealderen · Se mer »

Bulgarere

Bulgarere er en sørslavisk etnisk gruppe som vanligvis holder til i Bulgaria og nærliggende regioner.

Ny!!: Hellas’ historie og Bulgarere · Se mer »

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Bulgaria · Se mer »

Bysantinsk kunst

'''Kristus''' Den mest berømte av de gjenværende mosaikkene i Hagia Sofia i Istanbul (tidligere Konstantinopel). I det søndre galleriet troner Kristus inntil jomfru Maria og Johannes Døperen. Mosaikk fra 1100-tallet. Bysantinsk kunst refererer vanligvis til den kunsten som ble produsert i Det bysantiske riket (Østromerriket) fra keiser Justinianus' styre på midten av 500-tallet til Konstantinopels undergang i 1453.

Ny!!: Hellas’ historie og Bysantinsk kunst · Se mer »

Bystat

Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.

Ny!!: Hellas’ historie og Bystat · Se mer »

Caracalla

Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.

Ny!!: Hellas’ historie og Caracalla · Se mer »

Central Intelligence Agency

Central Intelligence Agency (CIA) er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands.

Ny!!: Hellas’ historie og Central Intelligence Agency · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Danmark · Se mer »

De allierte (andre verdenskrig)

Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.

Ny!!: Hellas’ historie og De allierte (andre verdenskrig) · Se mer »

De joniske øyer

De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og De joniske øyer · Se mer »

De jure

De jure (opprinnelig bokstavert de iure) er et fast uttrykk som kommer fra latin i betydningen «av rett/ifølge loven».

Ny!!: Hellas’ historie og De jure · Se mer »

De mørke århundrer i Hellas

De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.

Ny!!: Hellas’ historie og De mørke århundrer i Hellas · Se mer »

Demokrit

Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.

Ny!!: Hellas’ historie og Demokrit · Se mer »

Den doriske invasjon

Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Den doriske invasjon · Se mer »

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Den europeiske union · Se mer »

Den første Balkankrigen

Den første balkankrig ble utkjempet mellom Det osmanske rike og en koalisjon med Serbia, Montenegro, Hellas og Bulgaria.

Ny!!: Hellas’ historie og Den første Balkankrigen · Se mer »

Den gresk-ortodokse kirke

Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.

Ny!!: Hellas’ historie og Den gresk-ortodokse kirke · Se mer »

Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922

Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922.

Ny!!: Hellas’ historie og Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 · Se mer »

Den greske militærjuntaen 1967–1974

Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, To kathestos ton Syntagmatarhon), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα I Hunta) og De syv årene (gresk: Η Επταετία, I Eptaetia) er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974.

Ny!!: Hellas’ historie og Den greske militærjuntaen 1967–1974 · Se mer »

Den greske selvstendighetskrigen

Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Ny!!: Hellas’ historie og Den greske selvstendighetskrigen · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Ny!!: Hellas’ historie og Den ortodokse kirke · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Hellas’ historie og Den romerske republikk · Se mer »

Den sicilianske ekspedisjon

Ruten som den athenske flåten tok til Sicilia, fra tysk Wikipedia. Den sicilianske ekspedisjon var en athensk ekspedisjon til Sicilia, fra 415- til 413 f.Kr., under Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Den sicilianske ekspedisjon · Se mer »

Den trojanske krig

Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.

Ny!!: Hellas’ historie og Den trojanske krig · Se mer »

Det akhaiske forbund

Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes.

Ny!!: Hellas’ historie og Det akhaiske forbund · Se mer »

Det athenske sjøforbundet

Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..

Ny!!: Hellas’ historie og Det athenske sjøforbundet · Se mer »

Det fjerde korstog

Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.

Ny!!: Hellas’ historie og Det fjerde korstog · Se mer »

Det greske alfabetet

Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.

Ny!!: Hellas’ historie og Det greske alfabetet · Se mer »

Det hellige land

Jødedom, kristendom, islam samt bahai betegner Israel og Palestina som Det hellige land.

Ny!!: Hellas’ historie og Det hellige land · Se mer »

Det joniske opprøret

Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..

Ny!!: Hellas’ historie og Det joniske opprøret · Se mer »

Det megariske dekret

Det megariske dekret var et sett med økonomiske sanksjoner som ble gitt Megara, i 433 f.Kr., av Athen kort tid før utbruddet av Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Det megariske dekret · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Hellas’ historie og Det osmanske rike · Se mer »

Det peloponnesiske forbund

Kart over Peloponnese Det peloponnesiske forbund var et forbund av bystater, under ledelse av Sparta, på halvøya Peloponnes.

Ny!!: Hellas’ historie og Det peloponnesiske forbund · Se mer »

Det tysk-romerske rike

Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.

Ny!!: Hellas’ historie og Det tysk-romerske rike · Se mer »

Diadokenes krig

Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Ny!!: Hellas’ historie og Diadokenes krig · Se mer »

Dilos

Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.

Ny!!: Hellas’ historie og Dilos · Se mer »

Dolk

En romersk pugio, rekonstruksjon av romersk soldatutstyr fra rundt 175 f.Kr. En dolk er en type kniv beregnet til kamp, normalt med egg på begge sider av bladet.

Ny!!: Hellas’ historie og Dolk · Se mer »

Dorere

Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.

Ny!!: Hellas’ historie og Dorere · Se mer »

Edelsten

Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.

Ny!!: Hellas’ historie og Edelsten · Se mer »

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Ny!!: Hellas’ historie og Egeerhavet · Se mer »

Egeisk kultur

Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Egeisk kultur · Se mer »

Egeiske øyer

'''De egeiske øyer''' De egeiske øyer (gresk: Νησιά Αιγαίου, Nisiá Aigaíou; tyrkisk: Ege Adaları) er en øygruppe i Egeerhavet, med fastlandet til Hellas i vest og Tyrkia i øst.

Ny!!: Hellas’ historie og Egeiske øyer · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Hellas’ historie og Egypt · Se mer »

Elefanter

* afrikanske elefanter.

Ny!!: Hellas’ historie og Elefanter · Se mer »

Epaminondas

Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene.

Ny!!: Hellas’ historie og Epaminondas · Se mer »

Epirus

Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.

Ny!!: Hellas’ historie og Epirus · Se mer »

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.

Ny!!: Hellas’ historie og Epos · Se mer »

Etokretisk

Etokretisk (fra gresk: Ἐτεόκρητες, Eteókrētes, bokstavelig «ekte kretisk»; i seg selv sammensatt av ἐτεός, eteós, «sant», og Κρής, Krḗs, «kretisk»), også kalt minoisk, er et ikke-gresk språk som er dokumentert med få alfabetiske inskripsjoner fra oldtidens Kreta.

Ny!!: Hellas’ historie og Etokretisk · Se mer »

Eugène Delacroix

Ferdinand Victor Eugène Delacroix (født 26. april 1798 i Saint-Maurice-en-Chalencon i Frankrike, død 13. august 1863 i Paris, Frankrike) var en fransk maler.

Ny!!: Hellas’ historie og Eugène Delacroix · Se mer »

Euklid

Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.

Ny!!: Hellas’ historie og Euklid · Se mer »

Euklids Elementer

Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og Euklids Elementer · Se mer »

Euro

Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet.

Ny!!: Hellas’ historie og Euro · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Hellas’ historie og Europa · Se mer »

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Ny!!: Hellas’ historie og Evripides · Se mer »

Fallskjermsoldat

United States Marine Corps En italiensk fallskjermsoldat fra Brigata paracadutisti «Folgore» En fallskjermsoldat er en soldat som er trent til å hoppe i fallskjerm.

Ny!!: Hellas’ historie og Fallskjermsoldat · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Ny!!: Hellas’ historie og Fønikia · Se mer »

Første makedonske krig

Den første makedonske krig (215–205 f.Kr.) ble utkjempet av Roma, alliert med aetoliske forbund etter 211 og Attalos I av Pergamon, mot Filip V av Makedonia, samtidig med den andre punerkrig mot Karthago.

Ny!!: Hellas’ historie og Første makedonske krig · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Hellas’ historie og Første verdenskrig · Se mer »

Føydalisme

Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.

Ny!!: Hellas’ historie og Føydalisme · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Ny!!: Hellas’ historie og Filip II av Makedonia · Se mer »

Filip V av Makedonia

Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.

Ny!!: Hellas’ historie og Filip V av Makedonia · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Hellas’ historie og Frankrike · Se mer »

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Ny!!: Hellas’ historie og Gallia · Se mer »

Göteborg

Göteborg er Sveriges nest største by.

Ny!!: Hellas’ historie og Göteborg · Se mer »

Geometri

Geometri (gresk γεωμετρία; geo.

Ny!!: Hellas’ historie og Geometri · Se mer »

Georg I av Hellas

Georg I av Hellas, (født 24. desember 1845 i København, død ved attentat i Saloniki) var konge av Hellas i femti år 1863–1913.

Ny!!: Hellas’ historie og Georg I av Hellas · Se mer »

Georg II av Hellas

Georg II av Hellas (gresk: Γεώργιος Βασιλεύς των Ελλήνων, født i Tatoi nær Aten, død 1. april 1947) var konge av Hellas fra 1922 til 1924 og på nytt fra 1935 til 1947.

Ny!!: Hellas’ historie og Georg II av Hellas · Se mer »

Georgios Papadopoulos

Georgios Papadopoulos (gresk: Γεώργιος Παπαδόπουλος; født 5. mai 1919 i Elaiokhori i Akhaia på Peloponnesos, død 27. juni 1999 i Aten) var en gresk offiser som ledet statskuppet 21.

Ny!!: Hellas’ historie og Georgios Papadopoulos · Se mer »

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Ny!!: Hellas’ historie og Grekere · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Hellas’ historie og Gresk · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Hellas’ historie og Gresk mytologi · Se mer »

Greske vaser

Rødgifurvase av Brygosmaleren i British Museum, ca. 480 f.Kr Greske vaser er alle typer vaser, krukker, kar og tallerkener i keramikk fra antikkens Hellas som har bemalning.

Ny!!: Hellas’ historie og Greske vaser · Se mer »

Griff

En skulptur av fabeldyret griff, en blanding av løve og ørn, ved Kasteel de Haar i Nederland. Zoologisk Museum i København. Griff er et fabeldyr som blir framstilt som en krysning mellom en løve og en ørn.

Ny!!: Hellas’ historie og Griff · Se mer »

Havfolkene

Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.

Ny!!: Hellas’ historie og Havfolkene · Se mer »

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Hellas’ historie og Hellas · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Ny!!: Hellas’ historie og Hellenisme · Se mer »

Helotene

Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Helotene · Se mer »

Henry Kissinger

Heinz «Henry» Alfred Kissinger (1923–2023) var en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker.

Ny!!: Hellas’ historie og Henry Kissinger · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Hellas’ historie og Herakles · Se mer »

Heraklit

''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.

Ny!!: Hellas’ historie og Heraklit · Se mer »

Heresi

Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.

Ny!!: Hellas’ historie og Heresi · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Herodot · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Hellas’ historie og Hesiod · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Hellas’ historie og Hettittene · Se mer »

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Ny!!: Hellas’ historie og Homer · Se mer »

Hoplitt

Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.

Ny!!: Hellas’ historie og Hoplitt · Se mer »

Hungersnød

Hungersnød er en katastrofe med utbredt underernæring og sultedød i samfunnet.

Ny!!: Hellas’ historie og Hungersnød · Se mer »

Huset Komnenos

Den bysantinske keiser Alexios I Komnenos Huset Komnenos eller Comnenus (gresk Κομνηνός, Κομνηνοί) var et betydningsfullt dynasti i Det bysantinske riket eller Østromerriket da de er vurdert som den familien som endret Det bysantinske rikets tilbakegang i mer enn et århundre, fra rundt 1081 til rundt 1185.

Ny!!: Hellas’ historie og Huset Komnenos · Se mer »

Imperium

Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.

Ny!!: Hellas’ historie og Imperium · Se mer »

Infanteri

Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.

Ny!!: Hellas’ historie og Infanteri · Se mer »

Ioannis Kapodistrias

Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født, død) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Ioannis Kapodistrias · Se mer »

Ioannis Metaxas

Ioannis Metaxas (gresk: Ιωάννης Μεταξάς; født 12. april 1871 på Ithaka, død 29. januar 1941 i Athen) var en gresk politiker som i 1936 ble valgt til statsminister av kong George den andre av Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Ioannis Metaxas · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Ny!!: Hellas’ historie og Islam · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Italia · Se mer »

Izmir

Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Izmir · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Hellas’ historie og Jøder · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Hellas’ historie og Jern · Se mer »

Johannes II Komnenos

Johannes II Komnenos (gresk: Ἰωάννης Β’ Κομνηνός; født 3. september 1087 i Konstantinopel, død 8. april 1143 i Taurusfjellene) var østromersk (bysantinsk) keiser fra 1118 til 1143.

Ny!!: Hellas’ historie og Johannes II Komnenos · Se mer »

Jonia

Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Jonia · Se mer »

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Ny!!: Hellas’ historie og Justinian I den store · Se mer »

Karolingerne

Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.

Ny!!: Hellas’ historie og Karolingerne · Se mer »

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og Kartago · Se mer »

Katedral

En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.

Ny!!: Hellas’ historie og Katedral · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Hellas’ historie og Kavaleri · Se mer »

Khalkis

Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.

Ny!!: Hellas’ historie og Khalkis · Se mer »

Klassisismen

Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.

Ny!!: Hellas’ historie og Klassisismen · Se mer »

Kongeriket Hellas

Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme.

Ny!!: Hellas’ historie og Kongeriket Hellas · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Konsentrasjonsleir

Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.

Ny!!: Hellas’ historie og Konsentrasjonsleir · Se mer »

Konservatisme

The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».

Ny!!: Hellas’ historie og Konservatisme · Se mer »

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstantin den store · Se mer »

Konstantin I av Hellas

Konstantin I av Hellas Konstantin I av Hellas (født i Athen, død 11. januar 1923 i Palermo i Italia) var konge av Hellas 1913–17 og 1920–22.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstantin I av Hellas · Se mer »

Konstantin II av Hellas

Konstantin II (født 2. juni 1940 i Psykhikó i Athen, død 10. januar 2023, samme sted) var Kongeriket Hellas' konge fra 1964 til monarkiet ble avskaffet først av den greske militærjuntaen i 1973 i en ufri folkeavstemning og, etter demokratiet ble innført, en folkeavstemning den 1.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstantin II av Hellas · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstantinopel · Se mer »

Konstantinos Karamanlis

Konstantinos Karamanlis (født 8. mars 1907 i som nå er Proti i Hellas, død 23. april 1998 i Athen) var en gresk politiker som var statsminister og president i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstantinos Karamanlis · Se mer »

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.

Ny!!: Hellas’ historie og Konstitusjonelt monarki · Se mer »

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Ny!!: Hellas’ historie og Korfu · Se mer »

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Ny!!: Hellas’ historie og Korint · Se mer »

Korintkrigen

Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.

Ny!!: Hellas’ historie og Korintkrigen · Se mer »

Korstog

Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.

Ny!!: Hellas’ historie og Korstog · Se mer »

Kos

Kos (gresk: Κως) er en gresk øy og den tredje største i øygruppa Dodekanesene, som ligger øst i Egeerhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Kos · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Kreta · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Hellas’ historie og Kristendom · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Ny!!: Hellas’ historie og Kyiv · Se mer »

Langobarder

Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Ny!!: Hellas’ historie og Langobarder · Se mer »

Lazio

Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.

Ny!!: Hellas’ historie og Lazio · Se mer »

Løve

* afrikansk løve.

Ny!!: Hellas’ historie og Løve · Se mer »

Levanten

Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.

Ny!!: Hellas’ historie og Levanten · Se mer »

Libya

Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.

Ny!!: Hellas’ historie og Libya · Se mer »

Linear A

Akrotiri på Santorini. Linear A er en skrifttype som ble brukt til å skrive det etokretiske (også kalt minoiske) språket.

Ny!!: Hellas’ historie og Linear A · Se mer »

Linear B

Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.

Ny!!: Hellas’ historie og Linear B · Se mer »

London-protokollen

London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler.

Ny!!: Hellas’ historie og London-protokollen · Se mer »

Lord Byron

George Gordon Byron, 6.

Ny!!: Hellas’ historie og Lord Byron · Se mer »

Ludwig I av Bayern

Ludwig I (født 25. august 1786 i Strassburg i Alsace, død 29. februar 1868 i Nice) var konge av Bayern fra 1825 til 1848.

Ny!!: Hellas’ historie og Ludwig I av Bayern · Se mer »

Lysandros

Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr..

Ny!!: Hellas’ historie og Lysandros · Se mer »

Makarios Ⅲ

Makarios Ⅲ (gresk: Μακάριος Γʹ, egentlig navn Μιχαήλ ΧριστοδούλουΜούσκος, Mikhail Khristodoulou Mouskos, født 13. august 1913 i Pano Panagia i Britisk Kypros, død 3. august 1977 i Nikosia) var en kypriotisk erkebiskop, nasjonal leder og politiker.

Ny!!: Hellas’ historie og Makarios Ⅲ · Se mer »

Makedonia (region)

Kart over den historiske regionen Makedonia Makedonia er en geografisk og historisk region på Balkan i Sørøst-Europa, med et areal på ca.

Ny!!: Hellas’ historie og Makedonia (region) · Se mer »

Manuel I Komnenos

Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Manuel I Komnenos · Se mer »

Marshallplanen

Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.

Ny!!: Hellas’ historie og Marshallplanen · Se mer »

Maurere

Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.

Ny!!: Hellas’ historie og Maurere · Se mer »

Megara

Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Megara · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Hellas’ historie og Mesopotamia · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Hellas’ historie og Middelalderen · Se mer »

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Ny!!: Hellas’ historie og Milet · Se mer »

Millet

Millet kan vise til.

Ny!!: Hellas’ historie og Millet · Se mer »

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og Minoisk kultur · Se mer »

Minos

Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Minos · Se mer »

Monte Cassino

Fasaden til klosterkirken. Monte Cassino (skrives også Montecassino) er en italiensk fjelltopp om lag 130 km sør for Roma, omtrent 2 km vest for byen Cassino.

Ny!!: Hellas’ historie og Monte Cassino · Se mer »

Mosaikk

''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.

Ny!!: Hellas’ historie og Mosaikk · Se mer »

Mumie

Salta-provinsen nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart. En balsamert mumie fra Det gamle Egypt utstilt i Louvre i Paris. Mumier er døde og mer eller mindre intakte menneske- eller dyrekropper der den naturlige forråtnelsesprosessen er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter.

Ny!!: Hellas’ historie og Mumie · Se mer »

Mustafa Kemal Atatürk

Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.

Ny!!: Hellas’ historie og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »

Mykene

Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Mykene · Se mer »

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.

Ny!!: Hellas’ historie og Mykensk kultur · Se mer »

New Zealand

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.

Ny!!: Hellas’ historie og New Zealand · Se mer »

Nikiasfreden

Nikiasfreden var en fredsavtale i antikken som ble signert mellom de greske bystatene Athen og Sparta i mars 421 f.Kr., og som markerer slutten på den første halvdelen av Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Nikiasfreden · Se mer »

Normannere

Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.

Ny!!: Hellas’ historie og Normannere · Se mer »

Nytt demokrati

Nytt demokrati (gresk:; romanisering: Néa Dimokratía, ND) er et politisk parti i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Nytt demokrati · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Hellas’ historie og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Ny!!: Hellas’ historie og Oligarki · Se mer »

Olympiske leker

De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.

Ny!!: Hellas’ historie og Olympiske leker · Se mer »

Osmaner

Osman Gazi Osmaner er opprinnelig en betegnelse på en tyrkisk folkegruppe, de utgjorde den dominerende overklassen i Det osmanske riket, senere en generell betegnelse på enhver som hørte inn under dette riket.

Ny!!: Hellas’ historie og Osmaner · Se mer »

Otto I av Hellas

Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865 Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.

Ny!!: Hellas’ historie og Otto I av Hellas · Se mer »

Palermo

Panorama over Palermo. Palermo (uttales, siciliansk: Palermu, latin: Panormus, fra gresk: Πάνορμος, Panormos) er hovedsete for den italienske regionen Sicilia og Storbyområdet Palermo.

Ny!!: Hellas’ historie og Palermo · Se mer »

Panagiotis Kanellopoulos

Panagiotis Kanellopoulos (gresk: Παναγιώτης Κανελλόπουλος; født 13. desember 1902 i Patras, død 11. september 1986 i Athen) var en fremstående gresk politiker og statsminister.

Ny!!: Hellas’ historie og Panagiotis Kanellopoulos · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Hellas’ historie og Paris · Se mer »

Parlamentsvalget i Hellas juni 2012

Parlamentsvalget i Hellas i juni 2012 fant sted sted 17. juni 2012.

Ny!!: Hellas’ historie og Parlamentsvalget i Hellas juni 2012 · Se mer »

Parlamentsvalget i Hellas mai 2012

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og Parlamentsvalget i Hellas mai 2012 · Se mer »

Parmenides

Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.

Ny!!: Hellas’ historie og Parmenides · Se mer »

PASOK

Den panhellenske sosialistiske bevegelse (gresk:,;; romanisering: Panellinio Sosialistiko Kinima, PASOK) er et sosialdemokratisk politisk parti i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og PASOK · Se mer »

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Peloponnes · Se mer »

Peloponneserkrigen (bok)

Minuskel-manuskript av Thukydids bok fra det 10. århundre. Peloponneserkrigen, eller Historien om Peloponneserkrigen, er bok om Peloponneserkrigen i antikkens Hellas, skrevet av Thukydid, en athensk general som kjempet i krigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Peloponneserkrigen (bok) · Se mer »

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Ny!!: Hellas’ historie og Peloponneskrigen · Se mer »

Pergamon

Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).

Ny!!: Hellas’ historie og Pergamon · Se mer »

Perikles

Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).

Ny!!: Hellas’ historie og Perikles · Se mer »

Perserkrigene

Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og Perserkrigene · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Hellas’ historie og Perserriket · Se mer »

Perseus

Perseus kan vise til.

Ny!!: Hellas’ historie og Perseus · Se mer »

Pesten i Athen

Akropolis i Athen. Pesten i Athen (430 f.Kr.) var en voldsom og ødeleggende epidemi som rammet bystaten Athen i antikkens Hellas under Peloponneskrigen da en athensk seier fortsatt var innenfor rekkevidde.

Ny!!: Hellas’ historie og Pesten i Athen · Se mer »

Pindar

Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.

Ny!!: Hellas’ historie og Pindar · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Hellas’ historie og Platon · Se mer »

Polis

For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.

Ny!!: Hellas’ historie og Polis · Se mer »

Promagistrat

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.

Ny!!: Hellas’ historie og Promagistrat · Se mer »

Ptolemaios I Soter

Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og Ptolemaios I Soter · Se mer »

Ptolemaios II Filadelfos

Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.

Ny!!: Hellas’ historie og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Ny!!: Hellas’ historie og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Pydna

Lokaliseringen av Pydna. Pydna (gresk: Πύδνα) var en gresk by i oldtidens Makedonia, den viktigste i Pieria.

Ny!!: Hellas’ historie og Pydna · Se mer »

Pylos

Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Pylos · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Hellas’ historie og Religion · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Hellas’ historie og Renessansen · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Hellas’ historie og Republikken Kypros · Se mer »

Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Rhodos · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Hellas’ historie og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Hellas’ historie og Romerriket · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Hellas’ historie og Russland · Se mer »

Rustning

Rustning fra 1600-tallet. Rustning er en fellesbetegnelse på særlig eldre tiders stridsdrakt og annet utstyr som skulle beskytte bæreren, og eventuelt hesten hans, mot hugg, slag, stikk og prosjektiler.

Ny!!: Hellas’ historie og Rustning · Se mer »

Sapfo

Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig gresk lyriker i antikken, lovprist i sin samtid og kjent i ettertiden for sine dikt, ofte tilegnet andre kvinner. Hun bodde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy like ved dagens Tyrkia. Sapfo var sannsynligvis født i Eressos på Lesbos en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt 570 f.Kr. Det meste av hennes poesi har gått tapt, men hennes gode omdømme er uendret.

Ny!!: Hellas’ historie og Sapfo · Se mer »

Segesta

Det doriske tempelet i Segesta. Segesta (dagens siciliansk: Seggesta) var det politiske senter for elymere, en folkegruppe lokalisert i den nordvestlige delen av Sicilia, i hva som i dag er provinsen Trapani og kommunen Calatafimi-Segesta.

Ny!!: Hellas’ historie og Segesta · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Hellas’ historie og Selevkideriket · Se mer »

Selevkos I Nikator

Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.

Ny!!: Hellas’ historie og Selevkos I Nikator · Se mer »

Sentralmaktene

Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.

Ny!!: Hellas’ historie og Sentralmaktene · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Ny!!: Hellas’ historie og Sicilia · Se mer »

Silke

Silke (gjennom slavisk fra mongolsk sirgek, fra eldre kinesisk si eller sir - 絲, pinyin sī, W-G: ssu) er et naturlig proteinfiber laget av visse insekter og som i enkelte former kan veves til tekstiler.

Ny!!: Hellas’ historie og Silke · Se mer »

Siracusa

Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.

Ny!!: Hellas’ historie og Siracusa · Se mer »

Slaget om Kreta

Slaget om Kreta (tysk: Luftlandeschlacht um Kreta; gresk: Μάχη της Κρήτης) var et slag under andre verdenskrig om den greske øya Kreta.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget om Kreta · Se mer »

Slaget ved Aigospotamoi

Slaget ved Aigospotamoi var det siste store slaget i Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Aigospotamoi · Se mer »

Slaget ved Amfipolis

Slaget ved Amfipolis ble utkjempet i 422 f.Kr. under Peloponneskrigen mellom Athen og Sparta.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Amfipolis · Se mer »

Slaget ved Arginusai

Slaget ved Arginusai fant sted i 406 f.Kr. under Peloponneskrigen rett øst for øya Lesbos.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Arginusai · Se mer »

Slaget ved Delion

Slaget ved Delion eller ved Delium fant sted i 424 f.Kr. mellom Athen og Boeotia og endte med beleiringen av Delion i de følgende ukene.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Delion · Se mer »

Slaget ved Kynoskephalai

Slaget ved Kynoskephalai var det avgjørende slaget under andre makedonerkrig.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Kynoskephalai · Se mer »

Slaget ved Leuktra

Slaget ved Leuktra var et slag som ble utkjempet mellom thebanere og spartanere og deres respektive allierte i konflikten etter korintkrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Leuktra · Se mer »

Slaget ved Marathon

Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Marathon · Se mer »

Slaget ved Notion

Slaget ved Notion (eller Efesos) i 406 f.Kr. var en spartansk seier i Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Notion · Se mer »

Slaget ved Plataiai

Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Plataiai · Se mer »

Slaget ved Poteidaia

Slaget ved Poteidaia var sammen med slaget ved Sybota en utløsende faktor for Peloponneskrigen.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Poteidaia · Se mer »

Slaget ved Pylos

Slaget ved Pylos fant sted i 425 f.Kr. under Peloponneskrigen ved halvøya Pylos i Navarinobukta i Messenia.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Pylos · Se mer »

Slaget ved Salamis

Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Salamis · Se mer »

Slaget ved Sybota

Slaget ved Sybota fant sted i 433 f.Kr. mellom Korkyra og Korint.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Sybota · Se mer »

Slaget ved Thermopylene

Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene.

Ny!!: Hellas’ historie og Slaget ved Thermopylene · Se mer »

Slavere

Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.

Ny!!: Hellas’ historie og Slavere · Se mer »

Smyrna

Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Smyrna · Se mer »

Sofokles

Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.

Ny!!: Hellas’ historie og Sofokles · Se mer »

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).

Ny!!: Hellas’ historie og Sosialisme · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Hellas’ historie og Sovjetunionen · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Spania · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Sparta · Se mer »

Statskupp

Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.

Ny!!: Hellas’ historie og Statskupp · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Storbritannia · Se mer »

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Ny!!: Hellas’ historie og Svartehavet · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Hellas’ historie og Syria · Se mer »

Tømmer

Tømmer er hele trestammer eller stokker som er kappet i visse lengder alt etter hva det skal brukes til, og som passer til industriell videreforedling, som regel sagbruk eller papirfabrikk.

Ny!!: Hellas’ historie og Tømmer · Se mer »

Thames and Hudson

Thames & Hudson (også Thames and Hudson og forkortet T&H) er et anglo-amerikansk forlagshus som har spesialisert seg på kunstbøker og illustrerte verker.

Ny!!: Hellas’ historie og Thames and Hudson · Se mer »

Theben (Hellas)

Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.

Ny!!: Hellas’ historie og Theben (Hellas) · Se mer »

Themistokles

Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»; født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører.

Ny!!: Hellas’ historie og Themistokles · Se mer »

Thessalia

Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Thessalia · Se mer »

Thessaloniki

Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.

Ny!!: Hellas’ historie og Thessaloniki · Se mer »

Tholos

Harran i Tyrkia. Tholos er en gresk betegnelse på bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i middelhavsland.

Ny!!: Hellas’ historie og Tholos · Se mer »

Thukydid

Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.

Ny!!: Hellas’ historie og Thukydid · Se mer »

Tiara

En romersk kvinne iført en gyllen krans eller tiara, ca. 100–110 e.Kr. (egyptiske mumieportretter: Fayyum-portrettene. Rafaels maleri av pave Innocens III 1509 iført den pavelige tiara, ''triregnum'', et høyt, eggformet hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre. Tiara (fra tiara via gresk τιάρα, tiara), NAOB, Online Etymology Dictionary er en krone, enten i form av en høy hodebekledning, gjerne utsmykket med juveler, for visse embedspersoner eller som et diadem, det vil si som kostbart kvinnelig hodesmykke.

Ny!!: Hellas’ historie og Tiara · Se mer »

Tiryns

Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.

Ny!!: Hellas’ historie og Tiryns · Se mer »

Torcello

Torcello Torcello er en nesten ubebodd øy i Laguna morta, den nordlige delen av Venezia-lagunen.

Ny!!: Hellas’ historie og Torcello · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Trakia · Se mer »

Trippelententen

Trippelalliansen i brunt Trippelententen (entente, uttales aŋtˈaŋtə, fransk: 'intensjon', 'overenskomst', 'vilje') er en betegnelse for den politiske «forståelsen» som eksisterte mellom Storbritannia, Frankrike og Russland før første verdenskrig.

Ny!!: Hellas’ historie og Trippelententen · Se mer »

Turisme

Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.

Ny!!: Hellas’ historie og Turisme · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Tyrkia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Hellas’ historie og Tyskland · Se mer »

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Hellas’ historie og Urindoeuropeisk · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Hellas’ historie og USA · Se mer »

Venezia

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Ny!!: Hellas’ historie og Venezia · Se mer »

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Ny!!: Hellas’ historie og Vesten · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Ny!!: Hellas’ historie og Vestromerriket · Se mer »

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Ny!!: Hellas’ historie og Xenofon · Se mer »

1204

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1204 · Se mer »

1453

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1453 · Se mer »

146 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 146 f.Kr. · Se mer »

16. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1550.

Ny!!: Hellas’ historie og 16. århundre · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

Ny!!: Hellas’ historie og 17. århundre · Se mer »

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Ny!!: Hellas’ historie og 18. århundre · Se mer »

1821

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1821 · Se mer »

1824

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1824 · Se mer »

1829

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1829 · Se mer »

1832

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1832 · Se mer »

1862

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1862 · Se mer »

1863

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1863 · Se mer »

187 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 187 f.Kr. · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Hellas’ historie og 19. århundre · Se mer »

1913

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 1913 · Se mer »

1917

1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Hellas’ historie og 1917 · Se mer »

1920

1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1920 · Se mer »

1940

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1940 · Se mer »

1941

1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1941 · Se mer »

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1946 · Se mer »

1947

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1947 · Se mer »

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1949 · Se mer »

1950-årene

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.

Ny!!: Hellas’ historie og 1950-årene · Se mer »

196 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 196 f.Kr. · Se mer »

1960-årene

John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1960-årene · Se mer »

1967

1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1967 · Se mer »

197 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 197 f.Kr. · Se mer »

1973

1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1973 · Se mer »

1974

1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1974 · Se mer »

1975

1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1975 · Se mer »

198 f.Kr.

Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 198 f.Kr. · Se mer »

1981

1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Hellas’ historie og 1981 · Se mer »

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.

Ny!!: Hellas’ historie og 20. århundre · Se mer »

2001

2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Hellas’ historie og 2001 · Se mer »

202 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 202 f.Kr. · Se mer »

205 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 205 f.Kr. · Se mer »

212

Kategori:212.

Ny!!: Hellas’ historie og 212 · Se mer »

212 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 212 f.Kr. · Se mer »

215 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 215 f.Kr. · Se mer »

222 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr. Kategori:222 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 222 f.Kr. · Se mer »

227 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr. Kategori:227 f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 227 f.Kr. · Se mer »

25. mars

25.

Ny!!: Hellas’ historie og 25. mars · Se mer »

255 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 255 f.Kr. · Se mer »

267 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 267 f.Kr. · Se mer »

28. oktober

28.

Ny!!: Hellas’ historie og 28. oktober · Se mer »

298 f.Kr.

Samnitterkrigene.

Ny!!: Hellas’ historie og 298 f.Kr. · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Hellas’ historie og 3. århundre · Se mer »

323 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 323 f.Kr. · Se mer »

346 f.Kr.

Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 346 f.Kr. · Se mer »

371 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 371 f.Kr. · Se mer »

4. århundre f.Kr.

Det makedonske riket med vasallstater.

Ny!!: Hellas’ historie og 4. århundre f.Kr. · Se mer »

405 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 405 f.Kr. · Se mer »

407 f.Kr.

Kategori:Årstall på 400-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 407 f.Kr. · Se mer »

411 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 411 f.Kr. · Se mer »

415 f.Kr.

Kategori:Årstall på 400-tallet f.Kr.

Ny!!: Hellas’ historie og 415 f.Kr. · Se mer »

421 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 421 f.Kr. · Se mer »

430 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 430 f.Kr. · Se mer »

431 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 431 f.Kr. · Se mer »

447 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 447 f.Kr. · Se mer »

477 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 477 f.Kr. · Se mer »

7. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hellas’ historie og 7. århundre f.Kr. · Se mer »

8. århundre

Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.

Ny!!: Hellas’ historie og 8. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Gresk historie, Hellas' historie.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende