Likheter mellom Hermann Göring og Münchenavtalen
Hermann Göring og Münchenavtalen har 10 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Anschluss, Første verdenskrig, Joachim von Ribbentrop, Luftwaffe (Wehrmacht), Nasjonalsosialisme, Rudolf Hess, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Wilhelm Keitel.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Hermann Göring · Adolf Hitler og Münchenavtalen ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Hermann Göring · Anschluss og Münchenavtalen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hermann Göring · Første verdenskrig og Münchenavtalen ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Hermann Göring og Joachim von Ribbentrop · Joachim von Ribbentrop og Münchenavtalen ·
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Hermann Göring og Luftwaffe (Wehrmacht) · Luftwaffe (Wehrmacht) og Münchenavtalen ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Hermann Göring og Nasjonalsosialisme · Münchenavtalen og Nasjonalsosialisme ·
Rudolf Hess
Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945.
Hermann Göring og Rudolf Hess · Münchenavtalen og Rudolf Hess ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Hermann Göring og Tyskland · Münchenavtalen og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Wilhelm Keitel
Wilhelm Bodewin Johann Gustav Keitel (født 22. september 1882 i Helmscherode i Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverste sjef i OKW, overkommandoen for Wehrmacht, det nazistiske Tysklands militærapparat, før og under andre verdenskrig i Europa.
Hermann Göring og Wilhelm Keitel · Münchenavtalen og Wilhelm Keitel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hermann Göring og Münchenavtalen
- Det de har til felles Hermann Göring og Münchenavtalen
- Likheter mellom Hermann Göring og Münchenavtalen
Sammenligning mellom Hermann Göring og Münchenavtalen
Hermann Göring har 104 relasjoner, mens Münchenavtalen har 102. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 4.85% = 10 / (104 + 102).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hermann Göring og Münchenavtalen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: