Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hettittene og Hurritter
Hettittene og Hurritter har 24 ting til felles (i Unionpedia): Akkadisk, Amenhotep III, Amoritter, Anatolia, Assyria, Babylon, Bronsealderen, Hattisk, Hattusa, Hest, Indoeuropeiske språk, Jernalderen, Kanaan, Kileskrift, Kizzuwatna, Lingvistikk, Mesopotamia, Midtøsten, Mitanni, Mytologi, Syria, Tarhund, Ugarit, Zagrosfjellene.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Hettittene · Akkadisk og Hurritter ·
Amenhotep III
Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.
Amenhotep III og Hettittene · Amenhotep III og Hurritter ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Hettittene · Amoritter og Hurritter ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Hettittene · Anatolia og Hurritter ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Hettittene · Assyria og Hurritter ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Hettittene · Babylon og Hurritter ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Bronsealderen og Hettittene · Bronsealderen og Hurritter ·
Hattisk
Hattisk var et ikke-indoeuropeisk og et agglutinerende språk som ble talt i Anatolia på et tidlig tidspunkt i oldtiden, en gang på det andre årtusen f.Kr.
Hattisk og Hettittene · Hattisk og Hurritter ·
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Hattusa og Hettittene · Hattusa og Hurritter ·
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Hest og Hettittene · Hest og Hurritter ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Hettittene og Indoeuropeiske språk · Hurritter og Indoeuropeiske språk ·
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Hettittene og Jernalderen · Hurritter og Jernalderen ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Hettittene og Kanaan · Hurritter og Kanaan ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Hettittene og Kileskrift · Hurritter og Kileskrift ·
Kizzuwatna
Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.
Hettittene og Kizzuwatna · Hurritter og Kizzuwatna ·
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Hettittene og Lingvistikk · Hurritter og Lingvistikk ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Hettittene og Mesopotamia · Hurritter og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Hettittene og Midtøsten · Hurritter og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Hettittene og Mitanni · Hurritter og Mitanni ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Hettittene og Mytologi · Hurritter og Mytologi ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Hettittene og Syria · Hurritter og Syria ·
Tarhund
Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.
Hettittene og Tarhund · Hurritter og Tarhund ·
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Hettittene og Ugarit · Hurritter og Ugarit ·
Zagrosfjellene
Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).
Hettittene og Zagrosfjellene · Hurritter og Zagrosfjellene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hettittene og Hurritter
- Det de har til felles Hettittene og Hurritter
- Likheter mellom Hettittene og Hurritter
Sammenligning mellom Hettittene og Hurritter
Hettittene har 150 relasjoner, mens Hurritter har 96. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 9.76% = 24 / (150 + 96).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hettittene og Hurritter. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
