Likheter mellom Holocaust og Slaget om Frankrike
Holocaust og Slaget om Frankrike har 40 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Anschluss, Antisemittisme, Antwerpen, BBC, Belgia, Dekret, Enigma (krypteringsmaskin), Første verdenskrig, Frankrike, Fredskonferansen i Paris (1919), Ian Kershaw, Invasjonen av Polen, Italia, Krigsfange, Luxembourg, Münchenavtalen, Mellomkrigstiden, Molotov–Ribbentrop-pakten, Myten om det rene Wehrmacht, Nasjonalsosialisme, Nürnbergprosessen, Nederland, NSDAP, Operasjon Barbarossa, Paris, Polen, Preussen, Richard Overy, ..., Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Vest-Tyskland, Vichy-regimet, Vidkun Quisling, Waffen-SS, Wehrmacht, Winston Churchill. Utvid indeks (10 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Holocaust · Adolf Hitler og Slaget om Frankrike ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Holocaust · Andre verdenskrig og Slaget om Frankrike ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Holocaust · Anschluss og Slaget om Frankrike ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Holocaust · Antisemittisme og Slaget om Frankrike ·
Antwerpen
''Onze-Lieve-Vrouwekathedraal'' Rådhuset Rådhuset i Antwerpen ("Het Stadhuis van Antwerpen") Antwerpen ''Grote Markt'' Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia.
Antwerpen og Holocaust · Antwerpen og Slaget om Frankrike ·
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
BBC og Holocaust · BBC og Slaget om Frankrike ·
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgia og Holocaust · Belgia og Slaget om Frankrike ·
Dekret
Dekret om grunnleggelse av Sankt Ferdinand-ordenen Dekret er et uttrykk som brukes innen statsrett om situasjoner der et statlig organ eller domstolsmyndighet utsteder en ordre som går ut over de forfatningsmessige beføyelser ved ikke å være en dom eller kjennelse.
Dekret og Holocaust · Dekret og Slaget om Frankrike ·
Enigma (krypteringsmaskin)
En Enigma-maskin med topplokket åpnet (slik det så ut da maskinen var i bruk). Lokket foran skal være hektet/låst for å hindre at ledningspluggene (som er stukket på plass) sklir uthttp://cryptomuseum.com/crypto/enigma/i/index.htm Enigma 1 når apparatet er i bruk (etter at ledningsplugger eventuelt har blitt flytta - minst en gang per dag - til nye innganger, i forbindelse med nye nye, rutinemessige innstillinger (av sikkerhetshetshensyn). Pluggene er stukket i et kontaktpanel - ''Steckerbrett'' Enigma (fra gresk: «gåte») var en elektromekanisk krypteringsmaskin, som i stort omfang ble brukt av de fleste tyske militærstyrker til både kryptering og dekryptering av informasjon under andre verdenskrig.
Enigma (krypteringsmaskin) og Holocaust · Enigma (krypteringsmaskin) og Slaget om Frankrike ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Holocaust · Første verdenskrig og Slaget om Frankrike ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Holocaust · Frankrike og Slaget om Frankrike ·
Fredskonferansen i Paris (1919)
De fire store: David Lloyd George Storbritannia Vittorio Orlando, Italia, Georges Clemenceau, Frankrike og Woodrow Wilson, USA Sonnino Fredskonferansen i Paris ble gjennomført for å regulere oppgjøret mellom vinnere og tapere av den første verdenskrigen.
Fredskonferansen i Paris (1919) og Holocaust · Fredskonferansen i Paris (1919) og Slaget om Frankrike ·
Ian Kershaw
Ian Kershaw (født 29. april 1943 i Oldham, Lancashire i England) er en britisk historiker som spesielt har forsket på og skrevet om det 20 århundres Tyskland, særlig perioden med nasjonalsosialistisk styre, altså Tysklands historie (1933–1945).
Holocaust og Ian Kershaw · Ian Kershaw og Slaget om Frankrike ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Holocaust og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Slaget om Frankrike ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Holocaust og Italia · Italia og Slaget om Frankrike ·
Krigsfange
type.
Holocaust og Krigsfange · Krigsfange og Slaget om Frankrike ·
Luxembourg
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.
Holocaust og Luxembourg · Luxembourg og Slaget om Frankrike ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Holocaust og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Slaget om Frankrike ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Holocaust og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Slaget om Frankrike ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Holocaust og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Slaget om Frankrike ·
Myten om det rene Wehrmacht
To tyske soldater ser på likene av polske soldater i en grøftekant. Rundt 300 polske krigsfanger ble myrdet av soldater fra 15. motoriserte infanteriregiment i massakrem i Ciepielów,https://timenote.info/en/events/Massacre-in-Ciepielow Massakren i Ciepelów 9. september 1939. Andreas Bohnenstengel Myten om det rene Wehrmacht (tysk: Saubere Wehrmacht) er forestillingen om at de regulære tyske væpnede styrkene (Wehrmacht) ikke var involvert i holocaust eller krigsforbrytelser under andre verdenskrig.
Holocaust og Myten om det rene Wehrmacht · Myten om det rene Wehrmacht og Slaget om Frankrike ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Holocaust og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Slaget om Frankrike ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Holocaust og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Slaget om Frankrike ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Holocaust og Nederland · Nederland og Slaget om Frankrike ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Holocaust og NSDAP · NSDAP og Slaget om Frankrike ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Holocaust og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Slaget om Frankrike ·
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Holocaust og Paris · Paris og Slaget om Frankrike ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Holocaust og Polen · Polen og Slaget om Frankrike ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Holocaust og Preussen · Preussen og Slaget om Frankrike ·
Richard Overy
Richard James Overy (født 23. desember 1947) er en britisk historiker som har utgitt bøker om andre verdenskrig og Tyskland under NSDAP (nazistene).
Holocaust og Richard Overy · Richard Overy og Slaget om Frankrike ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Holocaust og Sovjetunionen · Slaget om Frankrike og Sovjetunionen ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Holocaust og Tsjekkoslovakia · Slaget om Frankrike og Tsjekkoslovakia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Holocaust og Tyskland · Slaget om Frankrike og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Holocaust og Vest-Tyskland · Slaget om Frankrike og Vest-Tyskland ·
Vichy-regimet
Vichy-regimet, Vichy-Frankrike eller bare Vichy, offisielt «Den franske stat» (fransk: «État français»), var regimet i Frankrike mellom 1940 og 1944, etablert av marskalk Philippe Pétain under den andre verdenskrig.
Holocaust og Vichy-regimet · Slaget om Frankrike og Vichy-regimet ·
Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker.
Holocaust og Vidkun Quisling · Slaget om Frankrike og Vidkun Quisling ·
Waffen-SS
Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).
Holocaust og Waffen-SS · Slaget om Frankrike og Waffen-SS ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Holocaust og Wehrmacht · Slaget om Frankrike og Wehrmacht ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Holocaust og Winston Churchill · Slaget om Frankrike og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Holocaust og Slaget om Frankrike
- Det de har til felles Holocaust og Slaget om Frankrike
- Likheter mellom Holocaust og Slaget om Frankrike
Sammenligning mellom Holocaust og Slaget om Frankrike
Holocaust har 494 relasjoner, mens Slaget om Frankrike har 353. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 4.72% = 40 / (494 + 353).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Holocaust og Slaget om Frankrike. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: