Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Holocaust og Sveits’ historie

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Holocaust og Sveits’ historie

Holocaust vs. Sveits’ historie

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Tåke over sentrale Sveits, med utsyn utover passet mellom Ibergeregg og Spirstock, kantonen Schwyz. Helvetia på et sveitsisk frimerke fra 1881. Sveits’ historie står i en særstilling i Europas historie i og med Sveits' sentrale, men likevel isolerte plassering i Alpene.

Likheter mellom Holocaust og Sveits’ historie

Holocaust og Sveits’ historie har 18 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Anschluss, Østerrike, Bern, Den kalde krigen, Den russiske revolusjon, Europa, Første verdenskrig, Frankrike, Italia, Jøder, Konsentrasjonsleir, Middelalderen, St. Petersburg, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Vichy-regimet.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Holocaust · Andre verdenskrig og Sveits’ historie · Se mer »

Anschluss

Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.

Anschluss og Holocaust · Anschluss og Sveits’ historie · Se mer »

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Holocaust · Østerrike og Sveits’ historie · Se mer »

Bern

Aare flyter under Kirchenfeldbrücke i Bern Bern (tysk Bern,, fransk Berne,, italiensk Berna,, retoromansk: Berna, bernsk tysk: Bärn) er forbundsstaden (Bundesstadt) (de facto hovedstad) i Sveits og er, med 140 288 mennesker (agglomerasjon 390 000), den fjerde mest befolkede byen i Sveits (etter Zürich, Genève og Basel).

Bern og Holocaust · Bern og Sveits’ historie · Se mer »

Den kalde krigen

antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).

Den kalde krigen og Holocaust · Den kalde krigen og Sveits’ historie · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Den russiske revolusjon og Holocaust · Den russiske revolusjon og Sveits’ historie · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Europa og Holocaust · Europa og Sveits’ historie · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Holocaust · Første verdenskrig og Sveits’ historie · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Holocaust · Frankrike og Sveits’ historie · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Holocaust og Italia · Italia og Sveits’ historie · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Holocaust og Jøder · Jøder og Sveits’ historie · Se mer »

Konsentrasjonsleir

Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.

Holocaust og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Sveits’ historie · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Holocaust og Middelalderen · Middelalderen og Sveits’ historie · Se mer »

St. Petersburg

St.

Holocaust og St. Petersburg · St. Petersburg og Sveits’ historie · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Holocaust og Tyskland · Sveits’ historie og Tyskland · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Sveits’ historie og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Holocaust og Ungarn · Sveits’ historie og Ungarn · Se mer »

Vichy-regimet

Vichy-regimet, Vichy-Frankrike eller bare Vichy, offisielt «Den franske stat» (fransk: «État français»), var regimet i Frankrike mellom 1940 og 1944, etablert av marskalk Philippe Pétain under den andre verdenskrig.

Holocaust og Vichy-regimet · Sveits’ historie og Vichy-regimet · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Holocaust og Sveits’ historie

Holocaust har 494 relasjoner, mens Sveits’ historie har 285. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 2.31% = 18 / (494 + 285).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Holocaust og Sveits’ historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »