Likheter mellom Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs
Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs har 26 ting til felles (i Unionpedia): Angrepet på Norge i 1940, Arne Hvam, Det norske landssvikoppgjøret, Egil Reichborn-Kjennerud, Første verdenskrig, Fritt Folk, Frontkjemper, Germanske-SS Norge, Hans Eng, Hirden, Jonas Lie (1899–1945), Josef Terboven, Karl Marthinsen, Lev Trotskij, Nasjonal Samling, Nils Johan Ringdal, Oslo, Reitgjerdet sykehus, Rikskommissær, Statsakten på Akershus, Statspolitiet, Trøndelag, Trondheim, Trygve Lie, Vidkun Quisling, Vidkun Quislings andre regjering.
Angrepet på Norge i 1940
Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig.
Angrepet på Norge i 1940 og Holocaust i Norge · Angrepet på Norge i 1940 og Sverre Riisnæs ·
Arne Hvam
Arne Øystein Hvam (født 1911, skutt 22. oktober 1942) var en norsk politimann og NS-medlem.
Arne Hvam og Holocaust i Norge · Arne Hvam og Sverre Riisnæs ·
Det norske landssvikoppgjøret
dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen. Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og den tyske okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig.
Det norske landssvikoppgjøret og Holocaust i Norge · Det norske landssvikoppgjøret og Sverre Riisnæs ·
Egil Reichborn-Kjennerud
Egil Reichborn-Kjennerud (født 4. februar 1903 i Kristiansand, død 10. april 1974 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat, frontkjemper og idrettsleder som hadde en sentral stilling i Nasjonal Samling under andre verdenskrig.
Egil Reichborn-Kjennerud og Holocaust i Norge · Egil Reichborn-Kjennerud og Sverre Riisnæs ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Holocaust i Norge · Første verdenskrig og Sverre Riisnæs ·
Fritt Folk
Fritt Folk var en avis som ble utgitt i Oslo fra 1936 til andre verdenskrig sluttet våren 1945.
Fritt Folk og Holocaust i Norge · Fritt Folk og Sverre Riisnæs ·
Frontkjemper
Frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig.
Frontkjemper og Holocaust i Norge · Frontkjemper og Sverre Riisnæs ·
Germanske-SS Norge
Germanske-SS Norge var en norsk avdeling innen Germanske-SS som bestod av ikke-tyske SS-grupper i det tyskokkuperte Europa under andre verdenskrig 1939–1945.
Germanske-SS Norge og Holocaust i Norge · Germanske-SS Norge og Sverre Riisnæs ·
Hans Eng
Hans Eng (født 22. mars 1907 i Oslo, død 18. mai 1995 i Kvænangen), artikkel fra NRK 7.
Hans Eng og Holocaust i Norge · Hans Eng og Sverre Riisnæs ·
Hirden
Hirden var en ideologisk, paramilitær særorganisasjon i det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) fra 1934 til 1945.
Hirden og Holocaust i Norge · Hirden og Sverre Riisnæs ·
Jonas Lie (1899–1945)
Jonas Lie (1899–1945) var en norsk jurist, politiembedsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling (NS).
Holocaust i Norge og Jonas Lie (1899–1945) · Jonas Lie (1899–1945) og Sverre Riisnæs ·
Josef Terboven
Josef Antonius Heinrich Terboven (uttales terbˈåfən, født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 på Skaugum i Asker) var en tysk nazist og SA-general som var øverste sivile tyske leder i det tyskokkuperte Norge.
Holocaust i Norge og Josef Terboven · Josef Terboven og Sverre Riisnæs ·
Karl Marthinsen
Karl Alfred Nicolay Marthinsen (født 25. oktober 1896 i Karlsøy, oppvokst i Mehamn, død 8. februar 1945 i Oslo) var sjef for Statspolitiet i Norge under andre verdenskrig.
Holocaust i Norge og Karl Marthinsen · Karl Marthinsen og Sverre Riisnæs ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Holocaust i Norge og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Sverre Riisnæs ·
Nasjonal Samling
Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti som ble dannet 13.
Holocaust i Norge og Nasjonal Samling · Nasjonal Samling og Sverre Riisnæs ·
Nils Johan Ringdal
Nils Johan Ringdal (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008 på Bali i Indonesia) var en norsk historiker og forfatter.
Holocaust i Norge og Nils Johan Ringdal · Nils Johan Ringdal og Sverre Riisnæs ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Holocaust i Norge og Oslo · Oslo og Sverre Riisnæs ·
Reitgjerdet sykehus
Reitgjerdet sykehus var et psykiatrisk sykehus på Reitgjerdet/Brøset i Trondheim for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn.
Holocaust i Norge og Reitgjerdet sykehus · Reitgjerdet sykehus og Sverre Riisnæs ·
Rikskommissær
Rikskommissær, noen steder også skrevet rikskommisar, (tysk: Reichskommissar) er en tittel som har blitt brukt dels om ledere for administrative regjeringer og dels om sivile administratorer av kolonier, spesielt mindre kolonier, i flere land.
Holocaust i Norge og Rikskommissær · Rikskommissær og Sverre Riisnæs ·
Statsakten på Akershus
Riksarkivet/NTBs billed- og klisjeavdeling Statsakten på Akershus, i propagandaen fra fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) bare kalt «Statsakten», var en foregitt statshandling i form av en propagandistisk seremoni i Oslo 1. februar 1942 da Josef Terboven, Nazi-Tysklands rikskommissar i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig 1940–45, innsatte Vidkun Quisling, leder for NS, som «ministerpresident» (statsminister) i landet.
Holocaust i Norge og Statsakten på Akershus · Statsakten på Akershus og Sverre Riisnæs ·
Statspolitiet
Riksarkivet Statspolitiet (forkortet Stapo) var en væpnet, politisk politistyrke og statlig etat i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsårene.
Holocaust i Norge og Statspolitiet · Statspolitiet og Sverre Riisnæs ·
Trøndelag
Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.
Holocaust i Norge og Trøndelag · Sverre Riisnæs og Trøndelag ·
Trondheim
Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem; på sørsamisk Tråante) er en kommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere per, etter sammenslåingen med Klæbu kommune.
Holocaust i Norge og Trondheim · Sverre Riisnæs og Trondheim ·
Trygve Lie
Trygve Halvdan Lie (1896–1968) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN fra perioden 1946–1952.
Holocaust i Norge og Trygve Lie · Sverre Riisnæs og Trygve Lie ·
Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker.
Holocaust i Norge og Vidkun Quisling · Sverre Riisnæs og Vidkun Quisling ·
Vidkun Quislings andre regjering
Riksarkivet/NTBs Billed og Klisjeavdeling Riksarkivet Vidkun Quislings andre regjering ble utnevnt etter Statsakten på Akershus festning i Oslo 1. februar 1942, da Norge under andre verdenskrig var okkupert av det nazistiske Tyskland.
Holocaust i Norge og Vidkun Quislings andre regjering · Sverre Riisnæs og Vidkun Quislings andre regjering ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs
- Det de har til felles Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs
- Likheter mellom Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs
Sammenligning mellom Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs
Holocaust i Norge har 429 relasjoner, mens Sverre Riisnæs har 131. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 4.64% = 26 / (429 + 131).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Holocaust i Norge og Sverre Riisnæs. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: