Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Eichmann, Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Anschluss, Auschwitz, Łódź, Østerrike, Böhmen-Mähren, Bełżec (utryddelsesleir), Buchenwald, Dachau konsentrasjonsleir, Den amerikanske okkupasjonssonen, Første verdenskrig, Generalguvernementet, Heinrich Himmler, Holocaust, Holocaust i Litauen, Konsentrasjonsleir, Krystallnatten, Kulmhof, Machtergreifung, NSDAP, Operasjon Barbarossa, Reinhard Heydrich, Schutzstaffel, Tilintetgjørelsesleir, Vest-Tyskland, Wannsee-konferansen.
Adolf Eichmann
Otto Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.
Adolf Eichmann og Holocaust i Tyskland · Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945) ·
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Holocaust i Tyskland · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Holocaust i Tyskland · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Anschluss
Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13. mars 1938.
Anschluss og Holocaust i Tyskland · Anschluss og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Auschwitz og Holocaust i Tyskland · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Łódź
alt.
Holocaust i Tyskland og Łódź · Tysklands historie (1933–1945) og Łódź ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Holocaust i Tyskland · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Böhmen-Mähren og Holocaust i Tyskland · Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Bełżec (utryddelsesleir)
Holocaust i Europa, konsentrasjons- og utryddelsesleirer Bełżec (uttales Beu-tsjets) var den første av tre tyske tilintetgjørelsesleirer opprettet i forbindelse med Aksjon Reinhardt – de andre var Treblinka og Sobibór.
Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland · Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Buchenwald
ungarske jøden Elie Wiesel, som seinere ble politisk aktivist og forfatter, ligger i den andre rekka som nummer sju fra venstre. Buchenwald var en konsentrasjonsleir som ble opprettet i Ettersberg nær Etterburg ved Weimar, Thüringen, Tyskland, i juli 1937.
Buchenwald og Holocaust i Tyskland · Buchenwald og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Dachau konsentrasjonsleir og Holocaust i Tyskland · Dachau konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den amerikanske okkupasjonssonen
Den amerikanske okkupasjonssonen den 8. juni 1947 Den amerikanske okkupasjonssonen (tysk: Amerikanische Besatzungszone), også kalt sørøstsonen, var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland.
Den amerikanske okkupasjonssonen og Holocaust i Tyskland · Den amerikanske okkupasjonssonen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Holocaust i Tyskland · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Generalguvernementet og Holocaust i Tyskland · Generalguvernementet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Heinrich Himmler og Holocaust i Tyskland · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Holocaust og Holocaust i Tyskland · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust i Litauen
Fra Franz Walter Stahleckers rapport til Heydrich om Einsatzgruppe As gjennomførte jødehenrettelser («durchgeführte Judenexekutionen») fra 16. oktober 1941 til 31. januar 1942. For Litauen er formatnum:136421 drepte jøder angitt, mens Kaunas (tysk: Kauen) getto hadde formatnum:15000 internerte. Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig.
Holocaust i Litauen og Holocaust i Tyskland · Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Holocaust i Tyskland og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Krystallnatten
Deutsches Bundesarchiv, foto 146-1970-041-46 / ukjent fotograf / CC-BY-SA 3.0 Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland.
Holocaust i Tyskland og Krystallnatten · Krystallnatten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kulmhof
Lastebil brukt til gassing i Kulmhof Kulmhof (polsk: Chełmno) var en tysk utryddelsesleir i Polen under andre verdenskrig.
Holocaust i Tyskland og Kulmhof · Kulmhof og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Holocaust i Tyskland og Machtergreifung · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Holocaust i Tyskland og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Holocaust i Tyskland og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Holocaust i Tyskland og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Holocaust i Tyskland og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tilintetgjørelsesleir
krematoriet i tilintetgjørelsesleiren Buchenwald i Hitler-Tyskland mai 1945. Transport gjennom Europa til utryddelsesleirer. Tilintetgjørelsesleirer, eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen for de konsentrasjonsleirene i det tredje rikes maktområde hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig.
Holocaust i Tyskland og Tilintetgjørelsesleir · Tilintetgjørelsesleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Holocaust i Tyskland og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Wannsee-konferansen
Adolf Eichmanns liste sammenstilt til konferansen, inntatt som s. 6 i Wannsee-protokollen. Holocaust i Litauen og holocaust i Latvia var langt på vei fullført da konferansen ble avholdt. Listen omfattet også land som ikke var okkupert, og land som var alliert med Tyskland, blant annet Republikken Slovakia. Wannsee-konferansen var et møte mellom ledende tyske tjenestemenn 20. januar 1942 i Berlin der samordning av jødeforfølgelsene i det tyskdominerte Europa ble drøftet.
Holocaust i Tyskland og Wannsee-konferansen · Tysklands historie (1933–1945) og Wannsee-konferansen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945)
Holocaust i Tyskland har 72 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 7.25% = 28 / (72 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Holocaust i Tyskland og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
