Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hurritter og Mesopotamia
Hurritter og Mesopotamia har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adam og Eva, Akkad, Akkadisk, Amoritter, Anatolia, Arameere, Arameisk, Assyria, Babylon, Gull, Halafperioden, Hettittene, Hurrittisk, Irak, Ishtar, Kileskrift, Mari (oldtidsby), Midtøsten, Mitanni, Naram-Sin, Ninive, Sølv, Semittiske språk, Syria, Tell, Tigris, Tinn (grunnstoff), Zagrosfjellene.
Adam og Eva
Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradis på prekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith. Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.
Adam og Eva og Hurritter · Adam og Eva og Mesopotamia ·
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Akkad og Hurritter · Akkad og Mesopotamia ·
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Akkadisk og Hurritter · Akkadisk og Mesopotamia ·
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Amoritter og Hurritter · Amoritter og Mesopotamia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Hurritter · Anatolia og Mesopotamia ·
Arameere
Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.
Arameere og Hurritter · Arameere og Mesopotamia ·
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Arameisk og Hurritter · Arameisk og Mesopotamia ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Hurritter · Assyria og Mesopotamia ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Hurritter · Babylon og Mesopotamia ·
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Gull og Hurritter · Gull og Mesopotamia ·
Halafperioden
Halafperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 6900 f.Kr.
Halafperioden og Hurritter · Halafperioden og Mesopotamia ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Hettittene og Hurritter · Hettittene og Mesopotamia ·
Hurrittisk
Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.
Hurritter og Hurrittisk · Hurrittisk og Mesopotamia ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Hurritter og Irak · Irak og Mesopotamia ·
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Hurritter og Ishtar · Ishtar og Mesopotamia ·
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Hurritter og Kileskrift · Kileskrift og Mesopotamia ·
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Hurritter og Mari (oldtidsby) · Mari (oldtidsby) og Mesopotamia ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Hurritter og Midtøsten · Mesopotamia og Midtøsten ·
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Hurritter og Mitanni · Mesopotamia og Mitanni ·
Naram-Sin
Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.
Hurritter og Naram-Sin · Mesopotamia og Naram-Sin ·
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Hurritter og Ninive · Mesopotamia og Ninive ·
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Hurritter og Sølv · Mesopotamia og Sølv ·
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Hurritter og Semittiske språk · Mesopotamia og Semittiske språk ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Hurritter og Syria · Mesopotamia og Syria ·
Tell
Utsyn over Tell Barri (nordøstlige Syria) sett fra vest. Festningen i Aleppo (nordlige Syria), bygd på toppen av en tell, bosatt siden minst 2000-tallet f.Kr. Tell, tidvis skrevet tel (fra hebraisk)Albright, William Foxwell (1960): Archaeology of Palestine, Art of Excavating a Palestinian Mound, 1960, s. 16 er en type arkeologisk haug eller høyde, skapt av menneskelig bosetning ved at ulike arkeologiske lag over flere århundrer fører til stadig høyere bakkenivå inntil stedet for bosetning står opp som en høyde eller stor haug i landskapet.
Hurritter og Tell · Mesopotamia og Tell ·
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Hurritter og Tigris · Mesopotamia og Tigris ·
Tinn (grunnstoff)
Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn (av latin: stannum) og atomnummer 50.
Hurritter og Tinn (grunnstoff) · Mesopotamia og Tinn (grunnstoff) ·
Zagrosfjellene
Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).
Hurritter og Zagrosfjellene · Mesopotamia og Zagrosfjellene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hurritter og Mesopotamia
- Det de har til felles Hurritter og Mesopotamia
- Likheter mellom Hurritter og Mesopotamia
Sammenligning mellom Hurritter og Mesopotamia
Hurritter har 96 relasjoner, mens Mesopotamia har 207. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 9.24% = 28 / (96 + 207).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hurritter og Mesopotamia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
