Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv
IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv har 5 ting til felles (i Unionpedia): Dinitrogenoksid, FNs klimapanel, Gunnar Myhre, Karbondioksid, Metan.
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Dinitrogenoksid og IPCCs femte hovedrapport · Dinitrogenoksid og Strålingspådriv ·
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
FNs klimapanel og IPCCs femte hovedrapport · FNs klimapanel og Strålingspådriv ·
Gunnar Myhre
Gunnar Myhre (født 1. oktober 1968 i Oslo) er en norsk geofysiker og klimaforsker.
Gunnar Myhre og IPCCs femte hovedrapport · Gunnar Myhre og Strålingspådriv ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
IPCCs femte hovedrapport og Karbondioksid · Karbondioksid og Strålingspådriv ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
IPCCs femte hovedrapport og Metan · Metan og Strålingspådriv ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv
- Det de har til felles IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv
- Likheter mellom IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv
Sammenligning mellom IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv
IPCCs femte hovedrapport har 36 relasjoner, mens Strålingspådriv har 29. Som de har til felles 5, er den Jaccard indeksen 7.69% = 5 / (36 + 29).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom IPCCs femte hovedrapport og Strålingspådriv. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
