Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Infanteri og Rustning

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Infanteri og Rustning

Infanteri vs. Rustning

Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots. Rustning fra 1600-tallet. Rustning er en fellesbetegnelse på særlig eldre tiders stridsdrakt og annet utstyr som skulle beskytte bæreren, og eventuelt hesten hans, mot hugg, slag, stikk og prosjektiler.

Likheter mellom Infanteri og Rustning

Infanteri og Rustning har 13 ting til felles (i Unionpedia): Armbrøst, Artilleri, Bue (våpen), Den amerikanske borgerkrigen, Første verdenskrig, Granat (ammunisjon), Hjelm, Lær, Metall, Ridder, Skuddsikker vest, Splintvest, Vietnamkrigen.

Armbrøst

Buen står på tvers av kolben der pila ligger i en renne. Buestrengen er låst i en spent stilling bak pila. Under er avtrekkeren. Bøylen foran brukes når skytterne spenner buen ved at de setter våpenet mot bakken, stikker foten i bøylen og trekker strengen på plass med hendene eller en spennemekanisme. En armbrøst eller låsbue, på norrønt kalt armbrist, et lånord fra middelnedertyske armbost og arborst (på tysk brukes ordet Armbrust) avledet av middelalderlatin arcuballista eller arbalista som betyr «bue-kastemaskin» - er et skytevåpen som består av en kolbe (skjefte) og en bue på tvers av kolben.

Armbrøst og Infanteri · Armbrøst og Rustning · Se mer »

Artilleri

thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.

Artilleri og Infanteri · Artilleri og Rustning · Se mer »

Bue (våpen)

Konkurranse i bueskyting Bue eller boge er et eldgammelt våpen som har blitt brukt til jakt og kamp.

Bue (våpen) og Infanteri · Bue (våpen) og Rustning · Se mer »

Den amerikanske borgerkrigen

Den amerikanske borgerkrigen var en borgerkrig i USA som pågikk i perioden 1861–1865.

Den amerikanske borgerkrigen og Infanteri · Den amerikanske borgerkrigen og Rustning · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Infanteri · Første verdenskrig og Rustning · Se mer »

Granat (ammunisjon)

Granater fra første verdenskrig Granat (fra latin: granatus, «som inneholder kjerner, kornet») er en metallhylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff og som vanligvis utskytes av artilleri.

Granat (ammunisjon) og Infanteri · Granat (ammunisjon) og Rustning · Se mer »

Hjelm

Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles ''sallet'' på engelsk og ''schaller'' på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall.

Hjelm og Infanteri · Hjelm og Rustning · Se mer »

Lær

Lær og verktøy for lærarbeider. Lær er tykk dyrehud som er foredlet ved et garveri.

Infanteri og Lær · Lær og Rustning · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Infanteri og Metall · Metall og Rustning · Se mer »

Ridder

To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark.

Infanteri og Ridder · Ridder og Rustning · Se mer »

Skuddsikker vest

United States Marine Corps' modulære beskyttelsesvest i sine enkelte komponenter En skuddsikker vest er et plagg som beskytter mot beskytning med håndvåpen.

Infanteri og Skuddsikker vest · Rustning og Skuddsikker vest · Se mer »

Splintvest

En splintvest er et beskyttelsesplagg mot splinter fra artilleribeskytning.

Infanteri og Splintvest · Rustning og Splintvest · Se mer »

Vietnamkrigen

Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da FNL-geriljaen som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sørvietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse.

Infanteri og Vietnamkrigen · Rustning og Vietnamkrigen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Infanteri og Rustning

Infanteri har 149 relasjoner, mens Rustning har 55. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 6.37% = 13 / (149 + 55).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Infanteri og Rustning. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »