Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Innsjø og Salvatnet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Innsjø og Salvatnet

Innsjø vs. Salvatnet

Bessvatnet, en næringsfattig innsjø i Vågå i Innlandet fylke. En innsjø, et vann eller et vatn, er en fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann. Salvatnet, også kalt Salsvatnet, er en innsjø i kommunene Namsos og Nærøysund i Trøndelag.

Likheter mellom Innsjø og Salvatnet

Innsjø og Salvatnet har 12 ting til felles (i Unionpedia): Europa, Fjord, Hornindalsvatnet, Istid, Landhevning, Meromiktisk innsjø, Meter over havet, Norge, Randmorene, Rørholtfjorden, Sjøvann, Trøndelag.

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Europa og Innsjø · Europa og Salvatnet · Se mer »

Fjord

Sognefjorden Fjord er en landform som i internasjonalt fagspråk (geologi, geografi) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne.

Fjord og Innsjø · Fjord og Salvatnet · Se mer »

Hornindalsvatnet

Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner.

Hornindalsvatnet og Innsjø · Hornindalsvatnet og Salvatnet · Se mer »

Istid

Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.

Innsjø og Istid · Istid og Salvatnet · Se mer »

Landhevning

Dette skiltet i Åbo viser havnivået i år 2 000 BCE. Store deler av Finland er tidligere havbunn og skjærgård. Illustrasjonen viser havnivået straks etter siste istid. Isbreen over Norden var tykkest i Bottenvika, og landhevningen er derfor også størst der. Landhevning er en heving av jordskorpen i forhold til havnivået.

Innsjø og Landhevning · Landhevning og Salvatnet · Se mer »

Meromiktisk innsjø

En meromiktisk innsjø har vannlag som ikke blander seg med hverandre.

Innsjø og Meromiktisk innsjø · Meromiktisk innsjø og Salvatnet · Se mer »

Meter over havet

Skilt på italiensk jernbanestasjon som viser stedets beliggenhet meter over havet Meter over havet (forkortes moh.) er en betegnelse som tradisjonelt brukes for å angi et punkts høyde over havnivået, dvs.

Innsjø og Meter over havet · Meter over havet og Salvatnet · Se mer »

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Innsjø og Norge · Norge og Salvatnet · Se mer »

Randmorene

Endemorenen til Wordieisbreen på Grønland Theodor Kjerulfs kart fra 1859 over istidsavsetningene på Østlandet Randmorener er en ryggformet moreneavsetning som er blitt dannet langs kanten av en isbre ved stillstand eller framrykk av brefronten.

Innsjø og Randmorene · Randmorene og Salvatnet · Se mer »

Rørholtfjorden

Rørholtfjorden er en arm av innsjøen Toke som er en del av Kragerøvassdraget.

Innsjø og Rørholtfjorden · Rørholtfjorden og Salvatnet · Se mer »

Sjøvann

Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001 Sjøvann eller havvann er vann i havet.

Innsjø og Sjøvann · Salvatnet og Sjøvann · Se mer »

Trøndelag

Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.

Innsjø og Trøndelag · Salvatnet og Trøndelag · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Innsjø og Salvatnet

Innsjø har 178 relasjoner, mens Salvatnet har 38. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 5.56% = 12 / (178 + 38).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Innsjø og Salvatnet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »