Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Iran og Perserriket
Iran og Perserriket har 43 ting til felles (i Unionpedia): Afghanistan, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Antikken, Arabere, Arabisk, Aserbajdsjan, Det kaspiske hav, Det osmanske rike, Fars, Firdausi, Herat, India, Isfahan, Islam, Jødedom, Kina, Kristendom, Nomade, Omar Khayyām, Partia, Persepolis, Persisk, Protektorat, Renessansen, Reza Pahlavi, Russland, Safavidene, Sasanideriket, Seldsjukkene, ..., Shiraz, Sjah, Sjiaislam, Storbritannia, Sunniislam, Susa, Tadsjikistan, Timur Lenk, Turkmenere, Turkmenistan, Tyrkere, Tyrkia, Zoroastrisme. Utvid indeks (13 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Iran · Afghanistan og Perserriket ·
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Iran · Akamenidedynastiet og Perserriket ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Iran · Aleksander den store og Perserriket ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Iran · Antikken og Perserriket ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Iran · Arabere og Perserriket ·
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Arabisk og Iran · Arabisk og Perserriket ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Aserbajdsjan og Iran · Aserbajdsjan og Perserriket ·
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Det kaspiske hav og Iran · Det kaspiske hav og Perserriket ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Iran · Det osmanske rike og Perserriket ·
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Fars og Iran · Fars og Perserriket ·
Firdausi
'''Firdausis''' grav i Tus i IranHakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی; arabifisering av det persiske Pärdisi for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald.
Firdausi og Iran · Firdausi og Perserriket ·
Herat
Herat Hari Rud Herāt (persisk: هرات) er en by vest i Afghanistan, i dalen der Hari Rud-elva renner i provinsen som også kalles Herat). Byen var tradisjonelt kjent for vin. Innbyggerne er hovedsakelig afghansk tajikere. Den er en antikk by med mange historiske bygninger, selv om disse er skadet i forskjellige militære konflikter i løpet av de siste tiårene. Bygningene er først og fremst konstruert av murstein. Byen domineres av restene av en citadell, konstruert under styret til Aleksander den store. Byen hadde en gunstig posisjon på handelsrutene mellom Persia, India, Kina og Europa. Veiene fra Herat til Turkmenistan og Iran er fremdeles strategisk viktige.
Herat og Iran · Herat og Perserriket ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
India og Iran · India og Perserriket ·
Isfahan
Isfahan eller Eşfahān (historisk også stavet Ispahan, mellompersisk Spahān, farsi اصفهان), ligger omtrent sør for Teheran og er administrasjonssenteret i Isfahan-provinsen og Irans tredje største by (etter Teheran og Mashhad).
Iran og Isfahan · Isfahan og Perserriket ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Iran og Islam · Islam og Perserriket ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Iran og Jødedom · Jødedom og Perserriket ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Iran og Kina · Kina og Perserriket ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Iran og Kristendom · Kristendom og Perserriket ·
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Iran og Nomade · Nomade og Perserriket ·
Omar Khayyām
Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.
Iran og Omar Khayyām · Omar Khayyām og Perserriket ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Iran og Partia · Partia og Perserriket ·
Persepolis
Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).
Iran og Persepolis · Persepolis og Perserriket ·
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Iran og Persisk · Perserriket og Persisk ·
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Iran og Protektorat · Perserriket og Protektorat ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Iran og Renessansen · Perserriket og Renessansen ·
Reza Pahlavi
Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی, opprinnelig Reza Savad-Koohi; født 15. mars 1878, død 26. juli 1944) var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran fra 1935 til 1941.
Iran og Reza Pahlavi · Perserriket og Reza Pahlavi ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Iran og Russland · Perserriket og Russland ·
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Iran og Safavidene · Perserriket og Safavidene ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Iran og Sasanideriket · Perserriket og Sasanideriket ·
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Iran og Seldsjukkene · Perserriket og Seldsjukkene ·
Shiraz
Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia).
Iran og Shiraz · Perserriket og Shiraz ·
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Iran og Sjah · Perserriket og Sjah ·
Sjiaislam
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.
Iran og Sjiaislam · Perserriket og Sjiaislam ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Iran og Storbritannia · Perserriket og Storbritannia ·
Sunniislam
Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.
Iran og Sunniislam · Perserriket og Sunniislam ·
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Iran og Susa · Perserriket og Susa ·
Tadsjikistan
Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.
Iran og Tadsjikistan · Perserriket og Tadsjikistan ·
Timur Lenk
Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet.
Iran og Timur Lenk · Perserriket og Timur Lenk ·
Turkmenere
Yomut-turkmenere Turkmenere (türkmen, flertall türkmenerli) er en etnisk folkegruppe av tyrkisk opprinnelse.
Iran og Turkmenere · Perserriket og Turkmenere ·
Turkmenistan
Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.
Iran og Turkmenistan · Perserriket og Turkmenistan ·
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Iran og Tyrkere · Perserriket og Tyrkere ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Iran og Tyrkia · Perserriket og Tyrkia ·
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Iran og Perserriket
- Det de har til felles Iran og Perserriket
- Likheter mellom Iran og Perserriket
Sammenligning mellom Iran og Perserriket
Iran har 343 relasjoner, mens Perserriket har 189. Som de har til felles 43, er den Jaccard indeksen 8.08% = 43 / (343 + 189).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Iran og Perserriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
