Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Italia og Sveits
Italia og Sveits har 32 ting til felles (i Unionpedia): Alpene, Østerrike, Barokken, Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa, Benito Mussolini, Corriere della Sera, De forente nasjoner, Den europeiske union, Det tysk-romerske rike, Etiopia, Første verdenskrig, Frankrike, Fransk, Gioachino Rossini, Humanisme, Immateriell kultur, Italiensk, Matterhorn, Milano, Monte Rosa, Monte San Giorgio, Napoléon Bonaparte, Napoli, NATO, Nobelprisen i litteratur, Tredveårskrigen, Tysk, UNESCO, Vatikanstaten, Venezia, ..., Verdensarven, Wienerkongressen. Utvid indeks (2 mer) »
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alpene og Italia · Alpene og Sveits ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Italia · Østerrike og Sveits ·
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Barokken og Italia · Barokken og Sveits ·
Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa er UNESCOs betegnelse på et europeisk skogområde som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa og Italia · Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa og Sveits ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Italia · Benito Mussolini og Sveits ·
Corriere della Sera
Corriere della Sera er en italiensk avis som utgis i Milano.
Corriere della Sera og Italia · Corriere della Sera og Sveits ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
De forente nasjoner og Italia · De forente nasjoner og Sveits ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Italia · Den europeiske union og Sveits ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Italia · Det tysk-romerske rike og Sveits ·
Etiopia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.
Etiopia og Italia · Etiopia og Sveits ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Italia · Første verdenskrig og Sveits ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Italia · Frankrike og Sveits ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Fransk og Italia · Fransk og Sveits ·
Gioachino Rossini
Gioachino Rossini (født 29. februar 1792 i Pesaro i Italia, død 13. november 1868 i Passy ved Paris i Frankrike) var en italiensk komponist.
Gioachino Rossini og Italia · Gioachino Rossini og Sveits ·
Humanisme
Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.
Humanisme og Italia · Humanisme og Sveits ·
Immateriell kultur
17.mai. Foto av color line, Flickr, 2005. Terje van der Meeren Immateriell kultur, eller ikke-materiell kultur, er en fellesbetegnelse for åndelige kulturytringer, så som folkediktning, språk, utøvende scenekunst, sosiale skikker, ritualer, samt kunnskaper og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk.
Immateriell kultur og Italia · Immateriell kultur og Sveits ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Italia og Italiensk · Italiensk og Sveits ·
Matterhorn
Matterhorn (italiensk: Monte Cervino) er et fjell på moh som ligger i Alpene på grensen mellom Sveits og Italia.
Italia og Matterhorn · Matterhorn og Sveits ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Italia og Milano · Milano og Sveits ·
Monte Rosa
Monte Rosa Monte Rosa er et fjellmassiv på grensen mellom Sveits (kantonen Valais) og Italia (regionene Piemonte og Valle d'Aosta).
Italia og Monte Rosa · Monte Rosa og Sveits ·
Monte San Giorgio
Monte San Giorgio er et skogkledd fjell (1 097 moh) i Lugano-Alpene, sør i kantonen Ticino i Sveits.
Italia og Monte San Giorgio · Monte San Giorgio og Sveits ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Italia og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Sveits ·
Napoli
Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.
Italia og Napoli · Napoli og Sveits ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Italia og NATO · NATO og Sveits ·
Nobelprisen i litteratur
Nobelprisen i litteratur (svensk: Nobelpriset i litteratur) er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp.
Italia og Nobelprisen i litteratur · Nobelprisen i litteratur og Sveits ·
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Italia og Tredveårskrigen · Sveits og Tredveårskrigen ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Italia og Tysk · Sveits og Tysk ·
UNESCO
UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.
Italia og UNESCO · Sveits og UNESCO ·
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Italia og Vatikanstaten · Sveits og Vatikanstaten ·
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Italia og Venezia · Sveits og Venezia ·
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Italia og Verdensarven · Sveits og Verdensarven ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Italia og Sveits
- Det de har til felles Italia og Sveits
- Likheter mellom Italia og Sveits
Sammenligning mellom Italia og Sveits
Italia har 437 relasjoner, mens Sveits har 349. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 4.07% = 32 / (437 + 349).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Italia og Sveits. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
