Likheter mellom Jerusalem og Midtøsten-konflikten
Jerusalem og Midtøsten-konflikten har 21 ting til felles (i Unionpedia): Al-Aqsa-moskeen, Aleksander den store, Øst-Jerusalem, Østromerriket, Babylonia, Bar Kokhba-opprøret, Bibelen, Den palestinske selvstyremyndigheten, Det palestinske folk, Ehud Olmert, Første verdenskrig, Frankrike, Israel, Jordan, Kong David, Palestina (stat), Seksdagerskrigen, Selevkideriket, Sovjetunionen, USA, Vestmuren.
Al-Aqsa-moskeen
David Shankbone Al-Aqsa-moskéen (arabisk:, al-Masjid al-Aqṣā, «den fjerneste moské») er en moské i Jerusalem, bygget ca.
Al-Aqsa-moskeen og Jerusalem · Al-Aqsa-moskeen og Midtøsten-konflikten ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Jerusalem · Aleksander den store og Midtøsten-konflikten ·
Øst-Jerusalem
Kart over Øst-Jerusalem Øst-Jerusalem er den delen av Jerusalem som juridisk sett tilhører staten Palestina.
Øst-Jerusalem og Jerusalem · Øst-Jerusalem og Midtøsten-konflikten ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Jerusalem · Østromerriket og Midtøsten-konflikten ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Babylonia og Jerusalem · Babylonia og Midtøsten-konflikten ·
Bar Kokhba-opprøret
En idealisert framstilling av Bar Kokhba-opprøret, Arthur Szyk, 1927 Bar Kokhba-opprøret (מרד בר כוכבא; Mered Bar Kokhba) var et opprør blant jøder i den romerske provinsen Judea (Judæa eller Iudaea), ledet av Simon bar Kokhba, mot Romerriket.
Bar Kokhba-opprøret og Jerusalem · Bar Kokhba-opprøret og Midtøsten-konflikten ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Jerusalem · Bibelen og Midtøsten-konflikten ·
Den palestinske selvstyremyndigheten
Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) er en delvis autonom styresmakt for Staten Palestina, som formelt styrer det meste av Vestbredden og Gazastripen.
Den palestinske selvstyremyndigheten og Jerusalem · Den palestinske selvstyremyndigheten og Midtøsten-konflikten ·
Det palestinske folk
Det palestinske folk (arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinere (الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) viser til arabisktalende folk med opphav i Palestina.
Det palestinske folk og Jerusalem · Det palestinske folk og Midtøsten-konflikten ·
Ehud Olmert
Ehud Olmert (hebraisk; født 30. september 1945 i Binyamina i Palestinamandatet) var statsminister i Israel i perioden 2006–2009.
Ehud Olmert og Jerusalem · Ehud Olmert og Midtøsten-konflikten ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Jerusalem · Første verdenskrig og Midtøsten-konflikten ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Jerusalem · Frankrike og Midtøsten-konflikten ·
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Israel og Jerusalem · Israel og Midtøsten-konflikten ·
Jordan
Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.
Jerusalem og Jordan · Jordan og Midtøsten-konflikten ·
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Jerusalem og Kong David · Kong David og Midtøsten-konflikten ·
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Jerusalem og Palestina (stat) · Midtøsten-konflikten og Palestina (stat) ·
Seksdagerskrigen
Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967.
Jerusalem og Seksdagerskrigen · Midtøsten-konflikten og Seksdagerskrigen ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Jerusalem og Selevkideriket · Midtøsten-konflikten og Selevkideriket ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Jerusalem og Sovjetunionen · Midtøsten-konflikten og Sovjetunionen ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Jerusalem og USA · Midtøsten-konflikten og USA ·
Vestmuren
Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.
Jerusalem og Vestmuren · Midtøsten-konflikten og Vestmuren ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jerusalem og Midtøsten-konflikten
- Det de har til felles Jerusalem og Midtøsten-konflikten
- Likheter mellom Jerusalem og Midtøsten-konflikten
Sammenligning mellom Jerusalem og Midtøsten-konflikten
Jerusalem har 123 relasjoner, mens Midtøsten-konflikten har 162. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 7.37% = 21 / (123 + 162).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jerusalem og Midtøsten-konflikten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: