Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Jorden og Karbondioksid

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Jorden og Karbondioksid

Jorden vs. Karbondioksid

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på. Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Likheter mellom Jorden og Karbondioksid

Jorden og Karbondioksid har 23 ting til felles (i Unionpedia): Antarktis, Arktis, Biosfære, Blågrønnbakterier, Drivhuseffekt, Fotosyntese, Helium, Hydrosfære, Klimagass, Litosfære, Luft, Magnesium, Mars (planet), Nitrogen, Oksygen, Organisme, Ozon, Planter, Protoplanetarisk skive, Solen, Tetthet, Vann, Venus.

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Antarktis og Jorden · Antarktis og Karbondioksid · Se mer »

Arktis

10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.

Arktis og Jorden · Arktis og Karbondioksid · Se mer »

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Biosfære og Jorden · Biosfære og Karbondioksid · Se mer »

Blågrønnbakterier

cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.

Blågrønnbakterier og Jorden · Blågrønnbakterier og Karbondioksid · Se mer »

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Drivhuseffekt og Jorden · Drivhuseffekt og Karbondioksid · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Fotosyntese og Jorden · Fotosyntese og Karbondioksid · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Helium og Jorden · Helium og Karbondioksid · Se mer »

Hydrosfære

Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.

Hydrosfære og Jorden · Hydrosfære og Karbondioksid · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Jorden og Klimagass · Karbondioksid og Klimagass · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Jorden og Litosfære · Karbondioksid og Litosfære · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Jorden og Luft · Karbondioksid og Luft · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Jorden og Magnesium · Karbondioksid og Magnesium · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Jorden og Mars (planet) · Karbondioksid og Mars (planet) · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Jorden og Nitrogen · Karbondioksid og Nitrogen · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Jorden og Oksygen · Karbondioksid og Oksygen · Se mer »

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Jorden og Organisme · Karbondioksid og Organisme · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Jorden og Ozon · Karbondioksid og Ozon · Se mer »

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Jorden og Planter · Karbondioksid og Planter · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Jorden og Protoplanetarisk skive · Karbondioksid og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Jorden og Solen · Karbondioksid og Solen · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Jorden og Tetthet · Karbondioksid og Tetthet · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Jorden og Vann · Karbondioksid og Vann · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Jorden og Venus · Karbondioksid og Venus · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Jorden og Karbondioksid

Jorden har 192 relasjoner, mens Karbondioksid har 206. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 5.78% = 23 / (192 + 206).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Jorden og Karbondioksid. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »