Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Jorden og Månen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Jorden og Månen

Jorden vs. Månen

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på. Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Likheter mellom Jorden og Månen

Jorden og Månen har 26 ting til felles (i Unionpedia): Astronomiske symboler, Atmosfære, Bane, Geologi, Hav, Helium, Himmellegeme, Hydrogen, Jern, Kalium, Karbondioksid, Kultur, Latin, Magnesium, Mars (planet), Meteoritt, Natrium, Naturlig satellitt, Nedslagsteorien, Nitrogen, Oksygen, Solen, Solsystemet, Svovel, Theia (planet), Tidevann.

Astronomiske symboler

Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.

Astronomiske symboler og Jorden · Astronomiske symboler og Månen · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Jorden · Atmosfære og Månen · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Jorden · Bane og Månen · Se mer »

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.

Geologi og Jorden · Geologi og Månen · Se mer »

Hav

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.

Hav og Jorden · Hav og Månen · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Helium og Jorden · Helium og Månen · Se mer »

Himmellegeme

NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.

Himmellegeme og Jorden · Himmellegeme og Månen · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Hydrogen og Jorden · Hydrogen og Månen · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Jern og Jorden · Jern og Månen · Se mer »

Kalium

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Jorden og Kalium · Kalium og Månen · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Jorden og Karbondioksid · Karbondioksid og Månen · Se mer »

Kultur

Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Jorden og Kultur · Kultur og Månen · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Jorden og Latin · Latin og Månen · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Jorden og Magnesium · Månen og Magnesium · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Jorden og Mars (planet) · Månen og Mars (planet) · Se mer »

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Jorden og Meteoritt · Månen og Meteoritt · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Jorden og Natrium · Månen og Natrium · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Jorden og Naturlig satellitt · Månen og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagsteorien

En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt.

Jorden og Nedslagsteorien · Månen og Nedslagsteorien · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Jorden og Nitrogen · Månen og Nitrogen · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Jorden og Oksygen · Månen og Oksygen · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Jorden og Solen · Månen og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Jorden og Solsystemet · Månen og Solsystemet · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Jorden og Svovel · Månen og Svovel · Se mer »

Theia (planet)

En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.

Jorden og Theia (planet) · Månen og Theia (planet) · Se mer »

Tidevann

Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.

Jorden og Tidevann · Månen og Tidevann · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Jorden og Månen

Jorden har 192 relasjoner, mens Månen har 175. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 7.08% = 26 / (192 + 175).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Jorden og Månen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »