Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jorden og Natur
Jorden og Natur har 52 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Arktisk klima, Atmosfære, Bakterier, Biosfære, Dag, Drivhuseffekt, Dyr, Eukaryoter, Ferskvann, Fotosyntese, Geologi, Gravitasjon, Hydrogen, Hydrosfære, Is, Istid, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, Jupiter, Karbondioksid, Klimagass, Komet, Kultur, Latin, Litosfære, Liv, Magnetfelt, Mars (planet), Månen, ..., Menneske, Mineral, Natt, Nedbør, Nitrogen, Oksygen, Organisme, Ozonlaget, Planet, Platetektonikk, Proterozoikum, Rodinia, Solsystemet, Sopper, Stillehavet, Subtropisk klima, Temperert klima, Tropisk klima, Ultrafiolett stråling, Universet, Venus, Vulkan. Utvid indeks (22 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Jorden · Aksehelning og Natur ·
Arktisk klima
date.
Arktisk klima og Jorden · Arktisk klima og Natur ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jorden · Atmosfære og Natur ·
Bakterier
* Actinobacteria.
Bakterier og Jorden · Bakterier og Natur ·
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Biosfære og Jorden · Biosfære og Natur ·
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Dag og Jorden · Dag og Natur ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Jorden · Drivhuseffekt og Natur ·
Dyr
* bilaterier.
Dyr og Jorden · Dyr og Natur ·
Eukaryoter
* Alveolata.
Eukaryoter og Jorden · Eukaryoter og Natur ·
Ferskvann
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.
Ferskvann og Jorden · Ferskvann og Natur ·
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Fotosyntese og Jorden · Fotosyntese og Natur ·
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Geologi og Jorden · Geologi og Natur ·
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Gravitasjon og Jorden · Gravitasjon og Natur ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jorden · Hydrogen og Natur ·
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Hydrosfære og Jorden · Hydrosfære og Natur ·
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Istid og Jorden · Istid og Natur ·
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Jorden og Jordens magnetfelt · Jordens magnetfelt og Natur ·
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Jorden og Jordskorpen · Jordskorpen og Natur ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jorden og Jupiter · Jupiter og Natur ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Jorden og Karbondioksid · Karbondioksid og Natur ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Jorden og Klimagass · Klimagass og Natur ·
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Jorden og Komet · Komet og Natur ·
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Jorden og Kultur · Kultur og Natur ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Jorden og Latin · Latin og Natur ·
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Jorden og Litosfære · Litosfære og Natur ·
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Jorden og Liv · Liv og Natur ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Jorden og Magnetfelt · Magnetfelt og Natur ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Jorden og Mars (planet) · Mars (planet) og Natur ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Jorden og Månen · Månen og Natur ·
Menneske
* ? H. s. denisova.
Jorden og Menneske · Menneske og Natur ·
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Jorden og Mineral · Mineral og Natur ·
Natt
Verden ved nattestid slik den ser ut fra verdsrommet (Sammensatt satellittbilde fra NASA) Månelys natt ved Bjertnessjøen i Romeriksåsene. Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt.
Jorden og Natt · Natt og Natur ·
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Jorden og Nedbør · Natur og Nedbør ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Jorden og Nitrogen · Natur og Nitrogen ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Jorden og Oksygen · Natur og Oksygen ·
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Jorden og Organisme · Natur og Organisme ·
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Jorden og Ozonlaget · Natur og Ozonlaget ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Jorden og Planet · Natur og Planet ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Jorden og Platetektonikk · Natur og Platetektonikk ·
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Jorden og Proterozoikum · Natur og Proterozoikum ·
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Jorden og Rodinia · Natur og Rodinia ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Jorden og Solsystemet · Natur og Solsystemet ·
Sopper
* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.
Jorden og Sopper · Natur og Sopper ·
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Jorden og Stillehavet · Natur og Stillehavet ·
Subtropisk klima
Subtropisk klima Subtropisk klima er den geografisk sonen mellom den tropiske sonen og den tempererte sonen (25° til 40° nordlig og sørlig breddegrad).
Jorden og Subtropisk klima · Natur og Subtropisk klima ·
Temperert klima
Verdenskart med varmtempererte klimasoner merket med grønt og kaldtempererte klimasoner med fiolett. Temperert klima er et klima man finner geografisk mellom de arktiske og de subtropiske områdene, mellom de midtre breddegradene (23,5° til 66,5° nord-sør for ekvator), som strekker seg mellom tropene og polarområdene på jorden.
Jorden og Temperert klima · Natur og Temperert klima ·
Tropisk klima
Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropisk klima er ifølge Köppens system for klima­klassifikasjon et ikke-tørt klima hvor alle tolv måneder i året har en middel­temperatur som overstiger 18 ℃.
Jorden og Tropisk klima · Natur og Tropisk klima ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Jorden og Ultrafiolett stråling · Natur og Ultrafiolett stråling ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Jorden og Universet · Natur og Universet ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Jorden og Venus · Natur og Venus ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jorden og Natur
- Det de har til felles Jorden og Natur
- Likheter mellom Jorden og Natur
Sammenligning mellom Jorden og Natur
Jorden har 192 relasjoner, mens Natur har 250. Som de har til felles 52, er den Jaccard indeksen 11.76% = 52 / (192 + 250).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jorden og Natur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
