Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jorden og Proterozoikum
Jorden og Proterozoikum har 47 ting til felles (i Unionpedia): Arkeikum, Atmosfære, Bakterier, Baltika, Baltiske skjold, Basalt, Blågrønnbakterier, Columbia, Den kambriske eksplosjon, Dyr, Eukaryoter, Fanerozoikum, Faunaen i ediacara, Fotosyntese, Granitt, Grønnalger, Grunnfjell, Hav, Istid, Jern, Kalk, Karelia, Kola, Konglomerat (geologi), Kull, Kvartsitt, Kvitsjøen, Laurentia, Liv, Lofoten, ..., Magmatisk bergart, Oksygen, Ozon, Planter, Proterozoikum, Rodinia, Russland, Sør-Varanger, Sedimentær bergart, Skalldyr, Skifer, Sopper, Stanford University, Stromatolitter, Subduksjonssone, Ultrafiolett stråling, Varmepunkt. Utvid indeks (17 mer) »
Arkeikum
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.
Arkeikum og Jorden · Arkeikum og Proterozoikum ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jorden · Atmosfære og Proterozoikum ·
Bakterier
* Actinobacteria.
Bakterier og Jorden · Bakterier og Proterozoikum ·
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Baltika og Jorden · Baltika og Proterozoikum ·
Baltiske skjold
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen.
Baltiske skjold og Jorden · Baltiske skjold og Proterozoikum ·
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Basalt og Jorden · Basalt og Proterozoikum ·
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Blågrønnbakterier og Jorden · Blågrønnbakterier og Proterozoikum ·
Columbia
Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.
Columbia og Jorden · Columbia og Proterozoikum ·
Den kambriske eksplosjon
Opabinia er særlig illustrerende for den kambriske eksplosjon Den kambriske eksplosjon er en betegnelse som viser til den plutselige forekomsten av et stort antall nye komplekse organismer i perioden kambrium, mellom 543 og 530 millioner år siden.
Den kambriske eksplosjon og Jorden · Den kambriske eksplosjon og Proterozoikum ·
Dyr
* bilaterier.
Dyr og Jorden · Dyr og Proterozoikum ·
Eukaryoter
* Alveolata.
Eukaryoter og Jorden · Eukaryoter og Proterozoikum ·
Fanerozoikum
Fanerozoikum er den yngste av eonene som jordens historie inndeles i. Den begynte for 542 millioner år siden og varer til i dag, dvs.
Fanerozoikum og Jorden · Fanerozoikum og Proterozoikum ·
Faunaen i ediacara
Dickinsonia costata'', en ediacaraorganisme av ukjent slektskap med et vattert utseende. Faunaen i ediacara (eller i Vendia) er forhistoriske livsformer som representerer de eldste kjente former for komplisert flercellet liv på jorden.
Faunaen i ediacara og Jorden · Faunaen i ediacara og Proterozoikum ·
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Fotosyntese og Jorden · Fotosyntese og Proterozoikum ·
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Granitt og Jorden · Granitt og Proterozoikum ·
Grønnalger
* Bryopsidophyceae.
Grønnalger og Jorden · Grønnalger og Proterozoikum ·
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Grunnfjell og Jorden · Grunnfjell og Proterozoikum ·
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Hav og Jorden · Hav og Proterozoikum ·
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Istid og Jorden · Istid og Proterozoikum ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern og Jorden · Jern og Proterozoikum ·
Kalk
Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.
Jorden og Kalk · Kalk og Proterozoikum ·
Karelia
Onega avgrenser republikken mot øst. Republikken Karelia (russisk: Республика Карелия – Respublika Karelija, karelsk: Karjalan tazavaldu, finsk: Karjalan tasavalta) er en av 21 republikker i den russiske føderasjonen beliggende i Russlands nordvestre hjørne.
Jorden og Karelia · Karelia og Proterozoikum ·
Kola
Kola kan referere til.
Jorden og Kola · Kola og Proterozoikum ·
Konglomerat (geologi)
Konglomerat er en sedimentær bergart.
Jorden og Konglomerat (geologi) · Konglomerat (geologi) og Proterozoikum ·
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Jorden og Kull · Kull og Proterozoikum ·
Kvartsitt
Kvartsitt Kvartsitt som byggemateriale. Jernbaneundergang i Kyrkslätt i Finland Kvartsitt (engelsk: Quartzite) er en omdannet, hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandsteinSabel, L. & Haverstock M. (oktober/november/desember 2005): «QUARTZITE: Versatile, Durable & Resilient», Building Stone Magazine som består av over 90 % kvarts.
Jorden og Kvartsitt · Kvartsitt og Proterozoikum ·
Kvitsjøen
Kart over Kvitsjøen. Kvitsjøen (russisk Бе́лое мо́ре (Bjeloje More), «hvite hav») er en stor innbuktning av Nordishavet i det nordvestlige Russland, sør for Barentshavet.
Jorden og Kvitsjøen · Kvitsjøen og Proterozoikum ·
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Jorden og Laurentia · Laurentia og Proterozoikum ·
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Jorden og Liv · Liv og Proterozoikum ·
Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67.
Jorden og Lofoten · Lofoten og Proterozoikum ·
Magmatisk bergart
>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.
Jorden og Magmatisk bergart · Magmatisk bergart og Proterozoikum ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Jorden og Oksygen · Oksygen og Proterozoikum ·
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Jorden og Ozon · Ozon og Proterozoikum ·
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Jorden og Planter · Planter og Proterozoikum ·
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Jorden og Proterozoikum · Proterozoikum og Proterozoikum ·
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Jorden og Rodinia · Proterozoikum og Rodinia ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Jorden og Russland · Proterozoikum og Russland ·
Sør-Varanger
Sør-Varanger (tidligere Sydvaranger; skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel; nordsamisk: Mátta-Várjjat; kvensk: Etelä-Varenki; finsk: Etelä-Varanki) er en norsk kommune i Finnmark.
Jorden og Sør-Varanger · Proterozoikum og Sør-Varanger ·
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Jorden og Sedimentær bergart · Proterozoikum og Sedimentær bergart ·
Skalldyr
Skalldyrtallerken med kokte hummer og krabber. Skalldyr er en ikke-systematisk gruppe og brukes som en fellesbetegnelse om krepsdyr og skjell.
Jorden og Skalldyr · Proterozoikum og Skalldyr ·
Skifer
Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.
Jorden og Skifer · Proterozoikum og Skifer ·
Sopper
* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.
Jorden og Sopper · Proterozoikum og Sopper ·
Stanford University
Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.
Jorden og Stanford University · Proterozoikum og Stanford University ·
Stromatolitter
Prekambriske stromatolitter i Siyeh Formation i Glacier National Park i USA. Moderne stromatolitter i Shark Bay i Vest-Australia. Stromatolitter ved Lake Thetis i Vest-Australia Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger.
Jorden og Stromatolitter · Proterozoikum og Stromatolitter ·
Subduksjonssone
Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.
Jorden og Subduksjonssone · Proterozoikum og Subduksjonssone ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Jorden og Ultrafiolett stråling · Proterozoikum og Ultrafiolett stråling ·
Varmepunkt
Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jorden og Proterozoikum
- Det de har til felles Jorden og Proterozoikum
- Likheter mellom Jorden og Proterozoikum
Sammenligning mellom Jorden og Proterozoikum
Jorden har 192 relasjoner, mens Proterozoikum har 61. Som de har til felles 47, er den Jaccard indeksen 18.58% = 47 / (192 + 61).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jorden og Proterozoikum. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
